Godlynte eldre

Hva skjer med gemyttet og godlynnet når vi blir eldre? Forvandles vi til bedrevitende kranglefanter som finner glede i å syte og klage på andre? Snarere tvert imot, ifølge ekspertene.

Tekst: Jenny Micko, foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 juli 2014

Hvis du slår opp ordet krangle i en syno­nym­ordbok vil du finne en lang rekke alternativer: Bruke munn, egle, gi på pukkelen, hudflette, skjelle og smelle. Men også mer positive synonymer som diskutere, drøfte, konferere og prate. Bokmålsordboken er dog tydelig i sin definisjon. En kranglefant er en kverulant som stadig klager og føler seg forurettet.

Filmindustrien har i årevis fremstilt eldre mennesker som kranglefanter med stokk eller kjevle som våpen. Det kan synes merkelig når sann­heten er at vi med alderen blir både mildere og mer tolerant. Kanskje er det på tide å ta livet av myten om den eldre kranglefanten.

Stabilt følelsesliv
Linn-Heidi Lunde er spesialist i klinisk aldringspsykologi. Hun forklarer at det er flere grunner til at vi blir flinkere til å se gjennom fingrene med ting når vi blir eldre.

– Generelt kan vi si at følelseslivet blir mer stabilt med alderen, og det blir mindre av de negative følelsene. Gjennom et langt liv lærer man hvilke kamper som er hensiktsmessig å ta, og hvilke som ikke bør tas. Man blir mer selektiv på hva tiden skal brukes til, rett og slett. Samtidig kan de som i utgangspunktet har et kranglete sinnelag bli enda mer kranglete, da personlighetstrekk i noen tilfeller forsterkes med alderen.

Per Erik Solem er professor i psykologi og forsker på aldring. Han mener at personligheten vi utvikler som gammel henger mer sammen med hvilket liv vi har levd og livet vi lever nå – helsen vår og hvordan vi har forholdt oss til utfordringer og tap – enn med aldringen i seg selv.

– Når vi møter eldre med bestemte væremåter kan vi ikke bruke alderen som forklaring. Noen blir kranglete kverulanter, andre mildere og mer omgjengelige. Studier av alder og personlighets­endringer viser tendenser til at folk blir vennligere, mer omsorgsfulle og følsomme med alderen. Samtidig blir de mer opptatt av kontroll, struktur og forutsigbarhet. Det siste kan henge sammen med at det er viktig at omgivelsene er på en bestemt måte. Når vi er redusert og har mistet styring over hverdagen er det viktig å beholde og under­streke de muligheter for styring vi har. Dette kan oppfattes som «kranglete».

Endring i hormonbalansen
– Hvis du ser dårlig er det viktig at ingen demper lyset fordi de synes det blir mer koselig. Den som ser dårlig kan da rimeligvis bli sint. Hvis du hører dårlig kan du mistolke noen som kommer innpå bakfra, og bli både redd og sint. Når man delvis har tapt kontrollen over de «store» ting som yrke, førlighet, helse og kontakter, blir det viktigere å kontrollere eller ha innflytelse på nære ting. Også dette kan oppfattes som «kranglete».

– Er sammenhengen mellom aldring og gemytt forskjellig fra menn og kvinner?

– Noen undersøkelser tyder på at kjønnsforskjellene blir mindre med årene. I lys av tidligere kjønnsroller kan det se ut til at menn i større grad blir mildere og mer følsomme, mens kvinner blir mer selvhevdende. Dette kan ha sammenheng med både kjønnsroller og endringer i hormonbalansen. Eldre kvinner får relativt mer mannlige kjønns­hormoner – og mannen får relativt mer kvinnelige.

Visdom er nøkkelen
– Hva skjer med toleransenivået når vi blir eldre?

– Toleransenivået kan både øke og bli mindre med alderen. Visdom kjennetegnes av innsikt, forståelse, nyanser og toleranse. I den grad eldre utvikler visdom vil de også øke sin toleranse. Et langt liv og erfaringer gir mulighet for utvikling av visdom, men det er ingen garantier. Det spørs hva slags erfaringer man har hatt eller søkt. Har du rike og varierte erfaringer og brede kontaktflater med mange typer mennesker, vil jeg tro at muligheten for å utvikle toleransen øker.

– Det kan også ha noe å si hvor fornøyd vi er med det livet vi har levd til nå. Er du misfornøyd kan en reaksjon være å redusere andre mennesker og bli sur og grinete med lite toleranse. Den som er svekket, føler seg truet og har liten kontroll over sin hverdag, kan utvikle redusert toleranse. Men mange eldre kan akseptere store svekkelser uten at det påvirker synet på andre på en negativ måte, avslutter Solem.

Konflikthåndtering
Therese Wie er psykolog ved Vitale psykologsenter og jobber blant annet med konflikthåndtering.

– Forskning viser at vi mennesker med alderen blir flinkere til å håndtere konflikter. Årsakene er vanskelig å generalisere, men funnene heller mot at vi får mer livserfaring gjennom det å eldes, noe som setter oss i stand til bedre å reflektere over situasjoner, og vi evner som oftest å se flere sider av en og samme sak. Eldre mennesker viser seg også oftere å inngå kompromisser enn yngre. Positive egenskaper som utvikles med alderen er knyttet til menneskekunnskap, sosiale ferdig­heter, konflikthåndtering, evne til problemløsning og selvstendighet.

– Blir vi flinkere til å løse konflikter i et parforhold?

– Funn gjort av den anerkjente amerikanske forskeren John Gottman viser at eldre par løser konflikter på en mer kjærlig og varm måte enn middelaldrende par, forteller Wie.

Lavere konfliktnivå
I Tidsskrift for Norsk Psykologforening kan vi lese at professorene Zietlow og Sillar har funnet ut at alder i kombinasjon med lengden på forholdet spiller en stor rolle for frekvens av krangling, men også hvilke temaer som fører til konflikter. Etter å ha studert karakteristika ved kommunikasjon blant ektepar i forskjellige aldre, fant professorene ut at eldre ektepar som har vært gift over lengre tid, rapporterte færre konflikter enn yngre, nygifte par. De yngre parene hadde større behov for å diskutere ekteskapelige problemstillinger seg imellom, og en mer uttrykksfull kommunikasjon. Eldre par anså slike problemstillinger som mindre fremtredende, og derfor ble også konfliktnivået lavere.

Fornuftig løsning
Er da eldre i det minste mer opptatt av å hevde sin rett? Ifølge juridisk direktør for Forbrukerombudet Frode Elton Haug, er det ikke noe som tyder på det.

– Vi registrerer ikke alder på dem som klager til Forbrukerombudet og mangler følgelig oversikt over hvor mange eldre som klager. Vi har imidlertid i 2013 manuelt registrert saker som angår eldre forbrukere. Antallet i desember 2013 var 24 av 2203 saker. De fleste av disse gjaldt klager på telefonsalg og innsamling av penger til humanitære organisasjoner. Det går som regel på at reservasjoner mot telefonsalg ikke blir respektert, ofte med den konsekvens at eldre mottar uønskede fakturaer fra næringsdrivende og organisasjoner, sier Elton Haug.

Mangler statistikk
Heller ikke konfliktrådet fører aldersstatistikk.

– Uten å kunne si sikkert hvilke typer saker ­eldre kontakter oss om, vil jeg tro at mange gjelder vanlige naboforhold som støy, høye trær og snømåking. Generelt tror jeg ikke eldre skiller seg ut fra den øvrige befolkningen. Konfliktrådet får oversendt saker fra politiet, i tillegg får vi sivile saker fra folk som henvender seg direkte til oss. Jeg vil tro at overvekten av eldre finnes i sistnevnte kategori. Uansett synes jeg ikke at folk skal betegnes som «kranglefanter» om de melder inn en sak. Tvert imot er det fornuftig å ønske å møte vedkommende du mener å ha en uenighet med sammen med en upartisk megler, avslutter informasjonssjef i konfliktrådet, Gro Jørgensen.