Bruk pusten riktig

Å puste er noe som går av seg selv. Men ofte er det stor forskjell på hvordan vi bør puste og hvordan vi faktisk puster.

Tekst: Tove Cecilie Fasting, foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 mars 2014

De færreste av oss tenker overhodet over hvordan vi puster. Om vi puster dypt og rolig eller overfladisk og stakkåndet. Å vende tilbake til den opprinnelige, grunnleggende pusten kan fri oss fra en rekke helseplager.

Forestill deg en baby eller et lite barn, sovende på ryggen. Armene ligger strakt åpne over hodet. Fotsålene sammen, knærne foldet utover. Den lille, runde trultemagen går rolig opp og ned. Hun puster dypt og rolig, trygg i seg selv. Pusten får slippe frem til alle cellene i kroppen.

Se så på deg selv og hvordan du puster akkurat nå, mens du leser dette. Stopper pusten i halsen eller i brystet? Holder du kanskje pusten fordi du skal skynde deg å lese ferdig?

Livsviktig
Alle vet at slutter vi å puste, så dør vi. Surstoffet i luften vi puster inn er livsviktig. Det transporteres fra lungene over i blodet, og så til cellene hvor oksygenet går inn i prosessen med å frigjøre energi fra næringsstoffene. Avfallsstoffet fra denne prosessen – karbondioksid – blir så fraktet tilbake til lungene hvor vi puster ut.

Det burde være opplagt at hvis ikke denne proses­sen går som smurt, får vi problemer med helsen. Likevel er det få av oss som starter med å prøve å puste bedre og friere som behandling for angst, panikkanfall, høyt blodtrykk, hodepine ­eller muskelsmerter – for å nevne noe.

Donna Farhi, bevegelsesterapeut og yogalærer fra New Zealand, har skrevet The Breathing Book (Pusteboka). Hun holder kurs over hele verden i å finne tilbake til den essensielle pusten, den pusten vi var født med.

«Det er bare å kaste et blikk på hvilken som helst travel gate så ser vi hvordan stramme belter, stramme kropper og stramme tidsskjemaer bokstavelig talt gjør oss kortpustet,» skriver hun.

Hun påpeker også hvordan dagens skjønnhets­ideal tar pusten fra oss: Vi er så opptatt av å være slank at vi går med stramme bukser, belter og klær som er så trang at det ikke er rom for å puste. Vi er så redd for å ha stor mage at vi strammer mage­musklene hele tiden og nekter pusten å slippe til.

Vi holder pusten mer enn vi puster fritt. Farhi mener at vi dermed kutter av på en ellers endeløs strøm av energi – som vi så prøver å kompensere med kaffe, sukker, nikotin, alkohol eller en haug med urter og vitamintilskudd.

Pustemåter
Donna Farhi identifiserer flere av de typiske, uhensiktsmessige måtene vi puster på:

• Omvendt pusting: Ved fri, naturlig pust beveger magen seg ut på innpust og inn på utpust. Et vanlig, uhensiktsmessig pustemønster er motsatt – se ned på magen din når du puster og se hvordan den beveger seg. Hvis du puster omvendt plages du antagelig også ofte med kronisk spenning i nakke, skuldre og kjeve. Denne pustemåten kan gi problemer med fordøyelsen, halsbrann og en følelse av å være oppblåst.

• Brystkassepust: Du trekker pusten brått og kraftig inn, deretter magen inn og opp. Du puster bare i brystet. Dette er egentlig en måte vi puster på når vi er blitt skremt, altså en stressreaksjon som er blitt kronisk. Sees ofte hos menn som er kronisk stresset. Fordi du holder magemusklene så stramt føler du at du aldri får nok luft, noe som fører til at du stadig strever for å trekke pusten. Ofte går skuldrene opp og ned samtidig. De stramme mage­musklene gir dårlig sirkulasjon i mage- og tarmsystemet, som naturlig nok ikke vil fungere optimalt. I tillegg gir denne pustemåten ofte skulder­smerter.

• Sammenfalt pusting: Har du slapp, dårlig holdning? Ser kroppen ut som en S når du ser den fra siden? Sammenfalt pusting er brystkassepust, men i motsatt retning. Skuldrene henger gjerne litt beskyttende fremover brystet. Magen skyter slapt frem og ser oppblåst ut. Utpusten høres ofte som et sukk. Farhi mener at mennesker som puster på denne måten har dårlig forbindelse mellom kropp og hode – de kan være flaue over kroppen eller til og med ha vært utsatt for overgrep slik at de på en måte velger å dissosiere seg fra kroppen.

• Frossen pusting: Tenk deg hvordan du strammer kroppen hvis du fryser. Hvis du har et frossent pustemønster er det typisk med veldig overfladisk pusting. Pusten når liksom ikke inn i de dypere lagene av kroppen. Typisk pustemønster hos målorienterte mennesker som er mer opptatt av å komme frem enn å være her. «Når bare jeg er ferdig med denne oppgaven skal jeg slappe av.» Kan også være en konsekvens av å ha levd i frykt (barn som er blitt mishandlet, soldater i krig).

Slipp taket
– Vi lever liv hvor vi prøver å kontrollere alt og hvor alt skal gå så fort. Vi trenger å lære å slippe taket, å spenne av i kroppen og finne tilbake til den pusten vi var født med, sier yogalærer Mari Dale fra Arendal Yogastudio.

Den tidligere fjernsynsfotografen har videre­utdannelse som yogalærer hos Donna Farhi. Hun har vært på flere kurs med henne og lærer egne studenter å finne tilbake til den essensielle pusten.

– Jeg opplever å møte mennesker som har veldig mye stress i kroppen og som så strammer seg enda mer når de skal lære å puste. Det er viktig at pusten ikke blir mekanisk og styrt, som om det bare er en treningsøvelse man gjør på treningsstudio. Du skal slappe helt av, la kroppen puste, la cellene få det oksygenet de trenger og bli med der pusten går.

På sine kurs prøver Dale å få deltagerne til å hvile helt og la cellene selv styre pustingen.

– Pusten er kroppens ventilasjonssystem. Vi trenger å åpne og slippe pusten til, uten å ­styre den. Samme hvor travelt du har det, kan du ­stoppe opp et minutt eller to og bare puste. Det er viktig at dette er noe du tar med deg videre inn i hverdagen.

Hun opplevde selv hvordan pusten satt fast i brystet og har brukt mange år på å finne tilbake til den naturlige, dype, essensielle pusten – å gjenlære å puste som et spedbarn.

– Før var det som om jeg alltid prøvde altfor hardt. Nå føler jeg meg mye friere. Ting kommer mye lettere. Dårlig humør fordamper raskt.

Ved fri, naturlig pust beveger magen seg ut på innpust og inn på utpust …