Livet på lykkepiller

I flere år har Eva Rognvik brukt såkalte lykkepiller. – Takket være pillene og ikke minst jevnlig kontakt med min psykolog, klarer jeg stort sett å holde hodet over vannet, sier hun.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien, foto: Ørjan Deisz
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2014

Bergenskvinnen fremstår som ressurssterk og reflektert. Men i mange år har hun slitt med sterk angst og agorafobi – frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede. Det fører til at hun i perioder isolerer seg og har vanskeligheter med å fungere i hverdagen.

– For en som aldri har kjent på angsten, er det vanskelig å beskrive. Jeg betrakter ikke meg selv som en pyse. Men av og til er livet mitt så tungt at det føles som om jeg henger utfor Niagarafossen og kun har lillefingeren å holde meg fast med for ikke å falle i avgrunnen. Jeg ble godt hjulpet av de nye medisinene da de kom, og jeg kjenner mange i samme situasjon.

Både òg
Eva Rognvik er tydelig på at medikamenter og terapi må gå hånd i hånd.

– Det er ikke snakk om bare å ta en pille og så løser alt seg, advarer hun. – Lykkepillen gjør ikke folk lykkeligere eller mer vellykket. Men den kan hjelpe deg til å bli bedre i stand til å hjelpe deg selv. Kall det gjerne en krykke i en vanskelig tid. Hun vet godt hva hun snakker om. Hun startet selvhjelpsgruppen «Bare angst» i 1985 og arbeider nå ved informasjonssenteret Hieronimus i Bergen. Hun har også skrevet tre bøker om angst.

SSRI
• Legemidler mot depresjon påvirker omsetningen av signalstoffer i hjernen. Først og fremst serotonin, men også noradrenalin og dopamin.
• I behandling av depresjon velger legene et SSRI-preparat i to av tre tilfeller. SSRI står for selektiv serotonin-reopptakshemmer. Midlene har vært i bruk i Norge i mer enn 20 år.
• Vanligvis skiller nerveceller ut signalstoffer til en liten spalte; et lite «rom» mellom cellene. Rommet kalles synapsen. Her påvirker signalstoffene neste celle. Slik kan nervesignaler vandre fra celle til celle. For å økonomisere med signalstoffene, og som en del av signalreguleringen, vil «avsendercellen» raskt ta opp igjen serotonin og andre signalstoffer gjennom såkalt reopptak. SSRI bremser dette reopptaket slik at serotonin får lengre virketid på neste celle.

Sammen med Irene Beyer og psykiater Dag Oulie har hun også gitt ut en bok om brukernes erfaring med lykkepiller. Boken er ment som en informasjonskilde for mennesker med angst og depresjon og en avmystifisering av det Eva kaller medias skrekkpropaganda omkring SSRI, eller på folkemunne «lykkepiller».

Ikke noe hokus-pokus
Angst og depresjon er vanlige psykiske lidelser som mange mennesker sliter med, noen har sterke utslag, andre mindre sterke. Og da snakker vi ikke om normale påkjenninger i livet. Lykke­piller sammen med annen behandling kan bidra til at mange klarer å mestre både jobb og familieliv uten for store plager.

Eva Rognvik understreker at lykkepiller ikke er noe hokus-pokus, og hun mener ingen bør være skremt over at bruken av antidepressiver har økt betydelig siden SSRI-preparatene kom på markedet.

– Siden de ikke har så tunge bivirkninger som de gamle medikamentene, kan mange flere bruke dem. Dette, sammen med at man i dag vet at en depresjon skal behandles lenger enn hva man tidligere trodde, er nok årsaken til økningen i bruken.

I tillegg er det mange flere som tåler lykke­piller enn som tålte de gamle, tunge medisinene, dermed har antall brukere økt.

– Likevel mener enkelte at SSRI-medikamenter nærmest burde forbys?

– Jeg slutter aldri å undre meg over hvorfor SSRI eller såkalte lykkepiller, vekker så sterke følelser og synspunkter hos tildels uvitende personer. Vi som bruker lykkepiller er ikke noen sveklinger som av makelighetshensyn spiser piller når livet går litt på skjeve. Det kan virke som om det fremdeles er mindre stuerent å behandle psykiske tilstander enn fysiske, sier Eva.

Bivirkninger
Alle medisiner har bivirkninger, lykkepiller også. Men lykkepiller har mindre bivirkninger enn de medisinene som fantes før lykkepillene kom.

Mot depresjon og angst
• Både SSRI og andre antidepressiver benyttes mot flere psykiske lidelser som depresjon, ulike former for angstlidelser, tvangslidelser og personlighetsforstyrrelser.
• Medikamentene tas som regel over måneder og år, fordi behandling av blant annet depresjon krever tid.
• Som alle andre medisiner har også SSRI bivirkninger. Mange leger råder derfor til å trappe opp behandlingen sakte, til tross for at det da vil ta noe lengre tid før virkningen melder seg. Det er ikke uvanlig å få tilbake noe initiativ og virketrang før humøret egentlig er bedre. På samme måte bør legemiddelet trappes ned og avsluttes gradvis. Både bivirkninger og slutte-symptomer vil ellers variere mye fra person til person, og gir oftest mest utslag de første en til to ukene.

– For min egen del har minuset vært at pillene ikke har den samme effekten når du har brukt dem over noen år. Noen tåler ikke SSRI-preparater, men det er ikke mer dramatisk enn at det er noen som ikke tåler penicillin, påpeker Eva Rognvik.

I tillegg til å virke på depresjon har lykkepiller vist seg å ha god effekt på angst for mange, blant annet sosial fobi og panikkangst. Dette er tilstander som kan være invalidiserende.

– For oss i Hieronimus var det nesten magisk å se mennesker som vi tidligere kun hadde hatt telefonkontakt med, møte opp på senteret vårt. De hadde kanskje ikke vært utenfor hjemmets fire vegger på år. Mange kom seg også tilbake i jobb som de tidligere hadde måttet gi opp på grunn av angstlidelsen. Det er fantastisk å oppleve at folk får det bedre. Men pillene må ikke bli en sovepute. Det holder ikke med en resept i hånden når du egentlig skulle hatt en samtaletime.

Det vanskelige livet
I likhet med alle andre har Eva dager som er mye vanskeligere enn andre. Da trekker hun seg til­bake og konsentrerer seg om seg selv.

– Du vet, du blir jo lett litt egosentrisk av å ha en kronisk lidelse, enten det er på kropp eller sjel, ler hun. – Jeg har i alle år kjempet for åpenhet rundt psykiske lidelser, men jeg vet om mange som er livredd for at omverdenen skal få vite hvordan de har det innimellom. Jeg kjenner folk som har klart å komme seg tilbake i jobb etter å ha vært syk i mange år. De mestrer jobbene sine til fulle, men vet at fallhøyden er stor dersom noen skulle få vite at de har en angstlidelse.

Bruken av SSRI i Norge
• Salget av antidepressiver har økt hvert år siden det første SSRI-middelet kom på markedet i 1990. Salget tok av med paroxetin (seroxat) i 1993 og fortsatte å øke fram til 2002. Paroxetin har de siste årene mistet sin dominerende stilling til fordel for nye virkestoffer som citalopram og escitalopram.
• Kvinner rammes av depresjon hyppigere enn menn. Det antas at ti prosent av voksne kvinner og fire prosent av voksne menn i aldersgruppen 18–64 år har symptomer som indikerer en alvorlig depresjon. Særlig hos kvinner øker forekomsten av depresjon med alderen.
• Bruken av antidepressiver er om lag dobbelt så høy blant 75-åringer som hos 35-åringer. I aldersgruppen 60–79 år brukte i gjennomsnitt 13 prosent av kvinnene antidepressiver i 2004, og hos kvinner over 80 år var det 15 prosent som brukte slike medisiner. Tilsvarende tall for menn var sju og ti prosent. Om lag halvparten av eldre som fikk antidepressiver, fikk et SSRI-preparat.
Kilde: Folkehelseinstituttet

– Hvilket råd vil du gi andre som sliter med angst og depresjon?

– Søk profesjonell hjelp og ta imot den hjelpen du får. Å snakke med venner og familie er bra, men omgangskretsen din blir etter hvert ganske lei av å høre det samme maset om og om igjen. Lykkepiller passer ikke for alle. Har du en mild depresjon, som de aller fleste opplever en eller annen gang i livet, vil det sannsynligvis gå raskt over – og du vil kanskje aldri oppleve det igjen. Tap, død og sorg kan også utløse angst og depresjon. Dette er jo en del av livet, men hos enkelte, ofte ensomme mennesker, kan det utløse sterke psykiske reaksjoner over tid – da må behandling inn i bildet. Det er kanskje noe av forklaringen på at så mange eldre, spesielt kvinner, bruker lykkepiller. Kanskje ville det å ha noen å snakke med ha hjulpet minst like godt.

Finn din egen vei
– Må man fortsette på lykkepiller hele livet når man først er begynt?

– Nei, slett ikke. Noen trenger bare litt ekstra hjelp i en tung periode av livet. Hver enkelt må finne sin vei ut av smerten og isolasjonen. Det finnes mange måter å leve med angsten på og like­vel ha et kvalitativt bra liv. For meg gjorde ­pillene hverdagen litt mer levbar. Om jeg må leve på ­medisin resten av livet, så ok – om jeg hadde hatt dia­betes eller en annen fysisk sykdom hadde jeg sann­synligvis måttet ta medisin for det. Forskjellen er at da hadde ingen stilt spørsmål ved det.