Private kjeder overtar sykehjemmene

Internasjonale kjeder er på full fart inn i Norge for å drive sykehjem. Meningene om privat drift er et gode eller et onde varierer sterkt.

Tekst: Leif Stang, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 desember 2013

Fafo-forskerne Heidi Gautun, Hanne Bogen og Anne Skevik Grødem leverte i sommer en forskningsrapport gjort på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund (NSF). De har konsentrert seg om konkurranseutsetting og kommunenes bruk av private, kommersielle sykehjem og hjemmetjenester.

Ansatte i kommuneadministrasjonen, ledere for kommersielle sykehjem og ideelle sykehjem, hovedtillitsvalgte og fylkesledere i NSF er blitt intervjuet.

Flere av informantene roser både de private kommersielle og ideelle sykehjemmene for at de bringer inn nye ideer og arbeidsmåter, og frem­hever også at der er kort vei fra idé til handling.

Fleksibilitet
Det er andre sider som informantene mener at de kommunale tjenestene skårer høyere på. De kan trekke veksler på alle ressursene kommunen disponerer, og har dermed flere muligheter til flerfaglig oppfølgning. Samtidig pekes det på at tidsbestemte kontrakter med private minsker kommunens mulighet til å omdisponere ressurser på kort varsel.

FAFO
Forskningsstiftelsen Fafo har undersøkt hvilke holdninger befolkningen har til konkurranseutsetting og bruk av private innen helse- og omsorgstjenestene.

I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvem informantene ville foretrekke å få langvarig helsehjelp fra.
• Over halvparten, 56 prosent, svarer at de foretrekker å få langvarig hjelp av hjemmesykepleien fra kommunen.
• 17 prosent svarer at de ønsker å få denne hjelpen av private kommersielle aktører.
• 13 prosent svarer at de ønsker å få denne hjelpen av frivillige og veldedige organisasjoner.
• Åtte prosent svarer at det ikke spiller noen rolle hvem det er som gir dem denne hjelpen.
• Seks prosent svarer at de ikke er sikre.

Informantene svarer omtrent likt på spørsmålene om hjemme­sykepleie og sykehjem.
• 55 prosent svarer at de vil foretrekke en sykehjemsplass i et kommunalt sykehjem.
• To av ti svarer at de vil foretrekke en sykehjemsplass i et privat kommersielt sykehjem.
• En av ti svarer at de vil foretrekke en sykehjemsplass i frivillige eller ideelle sykehjem.
Undersøkelsen viser at det er betydelig flere eldre som foretrekker kommunalt driftede tjenester sammenlignet med yngre aldersgrupper.

En kunnskapsoppsummering det nordiske forskernettverket Normacare har foretatt, viset at i Sverige er 21 prosent av sykehjemsplassene satt ut til private aktører, mens det i Danmark finnes knapt konkurranseutsetting i institusjonssektoren.

– Hovedinntrykket fra intervjuene, som er gjennomført i fem kommuner, er at det ikke er store forskjeller i arbeidsforholdene til ansatte i de kommunale og private kommersielle syke­hjemmene, sier Heidi Gautun, som ledet forskningsprosjektet. Hun har nå begynt som forsknings­leder ved NOVA.

Noen av informantene, både fra administrasjonen og de kommersielle institusjonene, gir uttrykk for at de kommersielle tilbyderne er flinkere enn de kommunale tjenestene på noen områder. Særlig roses de private tjenestene for kreativitet og evne til å tenke i nye baner.

En administrativt ansatt i en av kommunene sier i undersøkelsen: «Jeg opplever at de private er veldig løsningsorienterte. De har for eksempel fått til turer til Syden, til byen og de har fått i stand feiringer. De er flinke til å knytte kontakter til ungdomsskole og barnehage. Det potensialet har de brukt elegant. Vi har noe å lære.»

– Noen av informantene i kommuneadministrasjonen og tillitsvalgte har gitt uttrykk for at konkurranseutsetting kunne føre til at sykehjems­tjenestene ble mindre fleksible overfor kommunens behov, sier Heidi Gautun.

Konsekvenser
Etter hvert som erfaringene med konkurranseutsetting av sykehjem i Norge kommer, blir konsekvensene bedre dokumentert. Argumentene for konkurranseutsetting går som regel på kostnadsbesparelser og løfter om økt kvalitet og økt valgfrihet.

– Ingen av disse argumentene holder mål i møte med virkeligheten. Konkurranseutsetting av sykehjem betyr i all hovedsak at kommersielle tjenesteleverandører tar over. Hovedkonklusjonen i Fafo-rapporten er at det trenges mer forskning, men rapporten bidrar likevel godt til den stadig mer overveldende dokumentasjonen mot konkurranseutsetting av sykehjem, sier rådgiver Linn Herning i alliansen For velferdsstaten, som består av fagforbund, brukerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Alliansen er opprettet for å styrke kampen mot markedsretting av de offentlige tjenester og de økende forskjellene i samfunnet.

– Sykehjem er offentlig finansierte tjenester og alle pengene bør brukes til tjenester og ikke privat profitt. Et nonprofit-prinsipp for velferdstjenester er beste vei å gå for å fjerne de kommersielle aktørenes sugerør i felleskassen, sier Linn Herning.

Stor forskjell
Personalkostnader ved et sykehjem påvirkes i hovedsak av antall ansatte, nivået på fagkompetanse og ansiennitet, lønnsnivå og pensjonskostnader. Den største forskjellen mellom offentlige og kommersielle sykehjem finnes i arbeidsgiverens pensjonskostnader.

– Oslo kommune betaler 26,4 prosent av de ansattes bruttolønn i pensjon i 2013. De kommersielle sykehjemmene har pensjonsutgifter på to til fem prosent. For hver ansatt helsefagarbeider utgjør forskjellen i kostnader rundt 74.000 kroner. For de ansatte kan det akkumulerte livslange tapet av pensjon ved konkurranseutsetting nå opp i over én million kroner, sier Linn Herning.

Fagforbundet har gjort beregninger som viser forskjellene mellom tariffavtalene i Oslo kommune og NHO Service. De viser at ansatte uten fagutdannelse i Oslo kommune har 54.000 kroner mer i lønn enn sine kolleger ved kommersielle syke­hjem. Forskjellen mellom faglærte helsefagarbeidere er i gjennomsnitt på 42.000 kroner i året.

Linn Herning har undersøkt historien rundt anbudsrunder og konkurranseutsetting av sykehjem i Norge i perioden 1997 til 2012. Hun har funnet i alt 47 anbudsrunder. 15 kommuner har vært involvert i disse konkurransene.

Tre hovedfunn skiller seg ut
• De kommersielle dominerer stort med 38 og 47 anbudsvinnere.
• I 33 av 38 kontrakter med kommersielle selskaper er selskapet solgt eller omstrukturert i løpet av anbudsperioden.
• Ideelle aktører vinner ikke anbud om drift av sykehjem. Det er kun der slike aktører har tradisjonelle driftsavtaler med kommuner at det har vært stabil ideell sykehjemsdrift.

Etter at eldreomsorgen ble konkurranseutsatt i Sverige på begynnelsen av 1990-tallet, er 20 prosent av tjenesten blitt privatisert.

Profittbaserte selskaper
Store deler av den private eldreomsorgen drives nå av store, profittbaserte selskaper med adresser i skatteparadiser. To store selskaper står alene for halvparten av den private virksomheten.

– Selskaper med kontrakter for å drive velferdstjenester for fellesskapets regning kan kjøpes og selges. Vår gjennomgang av konkurranseutsatte sykehjem i Norge viser at det er regelen heller enn unntaket at selskaper med kommersielle syke­hjemskontrakter videreselges eller endres underveis i avtaleperioden, sier Linn Herning.

Forsker og siviløkonom Anders Kvale Havig ved NOVA har skrevet en doktorgradsavhandling om ledelse og organisering av sykehjem i Norge. Dataene fra avhandlingen er samlet inn fra 40 syke­hjemsavdelinger i 22 sykehjem. Han viser for øvrig til studier fra andre land som viser at kommersielle sykehjem har lavere bemanning, færre sykepleiere og flere trykksår. De får flere avvik og mangler under offentlige tilsyn.

– Private ikke-kommersielle, eller ideelle som vi gjerne kaller dem i Norge, gjør det som regel like bra på kvalitetsmålingene som offentlig drevne sykehjem. De fleste kommersielle selskaper som driver sykehjem er multinasjonale selskaper som er preget av høye avkastningskrav og hyppige eierskifter. Vi må spørre oss om det er slike selskaper vi ønsker skal drive sykehjem her i landet, sier Kvale Havig.

Kan gå konkurs
Han understreker samtidig at det er mange dyktige ansatte og ledere i de kommersielle sykehjemmene, og at det kan bidra med interessant nytenkning i sektoren.

– Selskaper som driver kommersielle sykehjem kan gå konkurs eller av andre årsaker bli tvunget til å innstille driften. Det skjedde på Vinderen syke­hjem i Oslo. Selskapet som drev sykehjemmet sa plutselig opp avtalen etter kun seks måneders drift. Resultatet ble at kommunen måtte overta driften på én ukes varsel, med store økonomiske tap, sier Kvale Havig.

Dag Ekelberg, som er direktør for næringspolitikk i NHO Service, sier at flere kommuner bør engasjere private selskaper til å drifte sykehjem.

– Vi mener at konkurranse mellom ulike tjenesteprodusenter er et godt virkemiddel for økt velferd. Konkurranse på riktig måte bidrar til et mer mangfoldig tilbud, økt valgfrihet for brukerne, og vil skape større fokus på kvalitet. Konkurranse vil dessuten ofte skape større åpenhet og bedre demokratisk kontroll med det offentliges forbruk og forvaltning. Den store utfordringen fremover blir å sikre bærekraften i velferdsstaten når utgiftene til helse og omsorg øker kraftig. Da må vi tenke nytt, sier han.

Bedre økonomi
Ekelberg viser til erfaringer med private sykehjem i Oslo, og mener at resultatene definitivt gir bedre økonomi for kommunen.

– I utgangspunktet er det ingen som bør ­sette driften av sykehjem ut til private for å spare penger. Målet skal ikke være billigst mulig eldre­omsorg, men bedre kvalitet til riktig pris for skatte­betalerne. Det vil alltid være kvaliteten som er det viktigste, også for de selskapene som driver med dette. Hvis de ikke bidrar til økt kvalitet har vi ikke bruk for dem, sier han.

NHO Service jobber nå for at den nye regjeringen skal innføre en nasjonal standard for kvalitet i eldreomsorgen.

Analyseselskapet Oslo Economics har analysert Oslos erfaringer med konkurranse i over ti år for NHO Service. Den slår fast at privat drift i Oslo har gitt god kvalitet og ressursutnyttelse.

Dag Ekelberg avviser at private selskaper må drive med færre ansatte, lavere lønninger og dårligere pensjonsavtaler for de ansatte.

– Det som er viktigst er ikke hvor mange ansatte de har, men at de har best kvalitet. Lønningene følger tariffavtalene, og pensjonsavtalene i det private er innskuddsbaserte. En innskudds­pensjonsordning er i mange tilfeller bedre enn ytelsesbasert pensjon. I tillegg er den innskuddsbaserte pensjonen mer i tråd med arbeidslinjens mål om at folk bør stå lenger i arbeid.

Ikke ond vilje
Med dagens regler rammes helsefagarbeidere over 55 år urimelig hardt når arbeidsplassen blir konkurranseutsatt, og man kan ikke ta med AFP fra offentlig til privat arbeidsgiver.

– Dette er ikke et uttrykk for ond vilje fra de private, men det skjer fordi man ikke har tilpasset innskudds- og ytelsespensjon til hverandre. Pensjonssystemene vi har i dag hindrer derfor mobilitet mellom offentlige og private selskaper, sier direktør Dag Ekelberg.

Det finnes fire konserner som driver konkurranseutsatte sykehjem i Norge. De fire er Aleris Omsorg AS, Attendo Norge AS, Norlandia Omsorg AS og Unicare Omsorg AS.