Rosendal – storslått natur og Nordens minste slott

I godt over hundre år har Rosendal i Hardanger, med sin storslåtte natur og Skandinavias minste slott Baroniet, tiltrukket seg turister. Eksotiske vekster og kunstnere har også funnet veien hit.

Tekst og foto: Anne Line Abotnes og Shutterstock
Første gang publisert i VI OVER 60 mai 2013

I 1875 begynte Thomas Cook med ukentlige avganger med turistskip fra London til Hardanger­fjorden, til den flotte naturen, isbreene og de store fossefallene. I Rosendal ble det åpnet hotell ved rutebåt­kaien i 1887. Dagens høydepunkt var når dampbåten la til klokken åtte om kvelden. Reisende med all slags bagasje og reise­kister strømmet i land sammen med handelsvarer og posten. Bygdefolket samlet seg på kaien for å se hvem som kom med dampen, for å treffe naboen og for å flørte med nyankomne. Det var på kaien det skjedde på den tiden.

Nå tar det i underkant av to timer med hurtigbåt fra Bergen til Rosendal. På veien er båten innom Flesland flyplass. Det skal være lett å komme seg inn til Rosendal og ut i verden igjen.

Vel fremme legger båten til ved samme kai som dampbåten før i tiden. Over veien ligger et stort, hvitt trehus som på folke­munne er blitt kalt «Den hvite svane». Det var her det ble åpnet hotell i 1887.

«Vurderes solgt»
I dag drives Rosendal Turisthotell av Ove og Turid Hillesland. De kom fra Haugesund og skulle kjøpe hytte i Rosendal. Så la de merke til en liten, unnselig, håndskrevet lapp i vinduet på hotellet: «Vurderes solgt.»
– Det var jo galskap selvfølgelig, men jeg bestemte meg for at jeg i alle fall kunne ta en tur for å se nærmere på bygningen, sier Ove. Synet var ikke særlig oppløftende. Hele taket måtte skiftes ut og bygningen bar preg av lite vedlikehold over lengre tid.

Turid og Ove Hillesland skulle kjøpe hytte – og endte med et helt hotell.

– Vi kjøpte ikke hytta, for vi syntes det ble for mye arbeid for å få den i stand. I stedet kjøpte vi hotellet, et mye større prosjekt, smiler Turid og rister på hodet.

Dugnadsånd
Norges sørligste og tredje største isbre Folgefonna, ligger ikke langt unna. Fonna skal være årsak til de spesielle vindene som plutselig kan oppstå på fjorden. Hvirvelvinder suger opp vannet i søyler som flytter seg utover. Men i dag er fjorden rolig, og solen har kommet frem fra skysløret som lå over fjellene om morgenen. Stemningen på hotellet er avslappet, hjemmekoselig, og vi sitter i godstolene på verandaen med utsikt mot kaien og fjorden.

Ove forteller om en gjeng som kommer på hotellet hver lørdag. De er fra 18 til 70 år gamle og drikker konjakk og løser verdensproblemer.

– I begynnelsen da vi startet opp, var det nok litt nysgjerrighet rundt hva slags tullinger som hadde tatt over. Så kom stillaset opp rundt hotellet. Da sa gjengen at det var bare å gi beskjed når det var tid for å male. De skulle komme på dugnad. Jeg tenkte at de bare var store i kjeften, men sa ifra da det var tid for å male. Jammen kom de. Halv ti på en lørdag kom 26 mann! De malte hele huset, to strøk på en helg.

Turid nikker: – Det var rørende at de stilte opp. Stillaset var et vendepunkt, plutselig skjønte folk i bygda at her er det noen som mener alvor.

Kvinnherad kirke er en langkirke fra 1250.

Strikking og gjenbruk
Det er i hovedsak Ove som arbeider på hotellet, sammen med kokken, den eneste fast ansatte. Turid holder på med et eget prosjekt. Et strikkeprosjekt som heter Cosy Concept. Tanken er at gammelt skal møte nytt. Hun bruker et tradisjonelt sokkemønster og kombinerer farger som gir et moderne uttrykk. Inspirasjonen er naturen i Rosendal.

Puter, sokker og andre bruksgjenstander ligger i hyllene på den lille butikken like innenfor inngangen til hotellet. Putene brukes på de 14 hotell­rommene. Spor etter strikkeprosjektene finnes også andre steder på hotellet.

Ved restauranten er et avslapningsrom med friske, limegrønne sofaer og svarte og hvite stål­trådssauer i naturlig størrelse. Her henger strikke­sokkene til Turid over armlenene.

– Vi lever i et bruk og kast-samfunn, men vi kan jo lage så fine ting av det folk kaster. Trekke om stoler for eksempel, som jeg har gjort her på hotellet. Det er en del av vår profil – redesign. Ja, ofte trenger vi ikke engang lage noe, men ta ting i bruk igjen.

På vei til Baroniet
«Skålagato» er hovedgaten i Rosendal og ligger videre til høyre for hotellet. Første butikk er bokhandleren til Bente. Turid forteller at den minner om bokhandleren i filmen Notting Hill. Ingen kjedebutikk her, altså! Allerede ved bok­handleren når duften av nybakte skillingsboller deg. Den herlige eimen kommer fra Peder Bakar.

Men strømmen av turister stopper ikke her for godt. På rekke og rad går følget fra kaien, gjennom hovedgaten og gjør så en krapp sving oppover til venstre. Det er Baroniet som er turistmål nummer én i Rosendal.

Norges vakreste urtehage
De fleste kjenner rosehagen, men nå har de også bygget opp igjen den 300 år gamle urtehagen. «Norges vakreste urtehage», skriver Arild Sandgren, redaktør i Hagen for alle.

De mest eksotiske pakkene som ble losset på dampskipskaien i Rosendal var adressert til urte­hagen. I det staselige drivhuset ble det dyrket middelhavsvekster som sagopalme, appelsin- og fikentre, vinranker og manillahamp. Kunstnere kom reisende ens ærend for å male de uvanlige plantene som trivdes på Baroniet. I dag finner du de samme plantene i det nye drivhuset, som er bygget på tuftene av det gamle. Bortsett fra manilla­hamp som er blitt en ulovlig plante.

I drivhuset er det også kafé og kokkene lokker til seg besøkende med mat som er krydret og pyntet av urter og spiselige blomster fra hagen.

Brennende kjærlighet
Urtehagen utenfor er en fargerik vev av nytte­planter og pynteplanter som har tatt på fin­stasen. Over troner den bratte Malmangernuten og neden­for ligger fjorden.

– Det er veldig flott her, nesten litt sydlandsk stemning.

Ellen Blytt som er gartner på Baroniet, ser utover et bølgende landskap med planter tett i tett. Hun forteller at mange er interessert i urter og synes det er mye mer spennende å gå her etter at urtehagen kom på plass. Vi går rundt i den velholdte, overdådige hagen og fråtser i jordbær, mynte og agurkblomst! Her er rustfargede inkakrager fra Mexico, vill ruccola som gir et ekstra sting på tungen, måneds­jordbær som bærer frukt til frosten kommer og brennende kjærlighet. Brennende kjærlighet med sine røde blomster (hva ellers?) er en av de utvalgte som er blitt tegnet av kunstnere på besøk.

Opplevelse for alle sanser
Gamle innkjøpslister har vært oppskriften for utformingen av hagen. Noen planter er kommet til senere, men alt er gamle kulturplanter. Hagen er godt besøkt. Gjestene snuser forsiktig, nesten sjenert, på de ulike plantene, men ingen går så langt som til å plukke noe fra den innholdsrike hagen. Det er faktisk lov.

– Målet er at det skal blomstre og vokse her fra frosten slipper til frosten kommer igjen. Folk skal kose seg og må gjerne forsyne seg av det hagen byr på. Dette skal være en opplevelse for alle sanser, sier Ellen Blytt og strekker seg ned mot en frodig lavendelplante med den herligste duft av sydlandske strøk.

På ettermiddagen returnerer hurtigbåten til Bergen. Men skulle du få lyst til å bli lenger og finne roen i Rosendal, varer returbilletten i hele femten dager…