Søvnens mysterier

Søvn er avgjørende for god helse, men én av tre klager over søvnløshet. Søvnmedisin er et relativt nytt fag, men vår viten om søvnens hemmeligheter blir stadig større.

Tekst: Trine-Lise Gjesdal, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 februar 2014

Vi kjenner alle til effektene av en dårlig natts søvn. Humøret svinger. Konsentrasjonen blir dårligere og yteevnen likeså. Kanskje ikke så rart. Søvn har tross alt både helbredende, forebyggende og gjenoppbyggende virkning på kroppen. Under dyna lader vi opp batteriene, styrker immunforsvaret og stimulerer veksthormoner som tar vare på hud, muskler, knokler og hår. Langvarige søvnproblemer kan utløse depresjon og psykiske lidelser.

Mens vi sover…
Bjørn Bjorvatn er leder av Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer i Bergen. Han forsker på søvn og har skrevet flere bøker om emnet. Bjorvatn forklarer at vitenskapen ved å måle hjerneaktivitet, muskelspenninger og øyebevegelser, har definert fem ulike søvnstadier.

Søvn fjerner gift
Én av grunnene til at vi trenger søvn kan være at hjernen skal renses for giftstoffer som har bygget seg opp i løpet av dagen.
Et forskerteam fra Universitetet i Rochester har studert og målt hjerneaktiviteten hos mus. Ved å overvåke avfallssystemet fant forskerne ut at systemet var svært aktivt når musene sov, men ikke når de var våkne. Forklaringen er at hjernecellene krymper under søvn. Dette åpner rom mellom nerve­cellene i hjernen slik at mer væske kan passere og vaske bort avfallsstoffer. Hjernen har altså begrenset energi til disposisjon og synes å måtte velge mellom «å være våken og oppmerksom» eller «sovende og under rengjøring». Nå gjenstår det å finne ut om dette også gjelder for menneskets hjerne.

– Det første stadiet er selve overgangen til søvn der vi veksler mellom å være våken og å sove. Kroppen slapper av og hjernebølgene blir langsommere. I fase to er vi inne i en lett søvn og hjernen stenger ute impulser utenfra. Muskel­spenningene varierer og øyebevegelsene forsvinner. I fase tre og fire er vi i dyp søvn. Hjerne­bølgene er på sitt mest langsomme og musklene mer avslappet. Dette er den viktigste fasen for å bli helt uthvilt. Det siste stadiet omtales som REM (Rapid Eye Movements) og kjennetegnes ved hurtige øyebevegelser. Hjernebølgene er raske og ligner på lettere søvn eller våkenhet. Det er gjerne her vi drømmer, forklarer Bjorvatn.

Myte om eldre
Mennesker over 80 år kan mangle store deler av de ulike søvnstadiene. Reduksjon av dyp søvn er med årene uunngåelig og kan ses på som en normal del av det å bli gammel.

Uten døgnrytme i polare strøk
Vår biologiske klokke forteller kroppen når den skal spise, sove og gjøre andre ting. Den viktigste ytre påvirkningen av denne rytmen er skiftet mellom dag og natt.
Men hva skjer når det er mørketid eller midnattssol? Da tar den biologiske klokken styringen på egenhånd. Klokken går litt langsommere enn ellers og noen mennesker kommer i utakt med samfunnsrytmen. I dyrenes verden kan den biologiske klokken stoppe helt opp.
Forskere ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø har studert reinsdyr på Svalbard og i Finnmark. De opp­daget at dyrene mangler døgnrytme om sommeren og vinteren. Gjennom hele døgnet veksler reinsdyrene mellom korte perioder med aktivitet og hvile, uten regelmessig mønster. Først da det ble klart skille mellom dag og natt fikk dyrene en markert 24-timersrytme. Stokkan mener at fraværet av døgnrytme kan være en generell egenskap hos polare dyr.

– Det er en myte at søvnbehovet reduseres med alderen, påpeker Bjorvatn. Søvnbehovet regnes som relativt konstant fra 20-årsalderen. Men mengden av oppnådd dyp søvn reduseres gradvis med årene.

Gjennomsnittlig trenger et voksent menneske 7–7,5 timer søvn, men behovet varierer fra person til person. Enkelte er uthvilt etter mindre enn seks timers søvn, mens andre har behov for ni timer. Men det er ikke antall timer som er avgjørende. Derimot hvor lenge man er i dyp søvn. Er man uthvilt på dagtid har man ganske enkelt fått nok søvn.

Søvnapné og hjerteinfarkt
Det finnes forskjellige former for søvnsykdommer. Mest utbredt er søvnløshet, også kalt insomni, som rammer flest kvinner. Søvnapné er også blant de mest utbredte søvnsykdommer, og rammer oftest menn. Apné kjennetegnes av høylytt snorking og pust som stopper opp i kortere eller lengre perioder. Søvnapné er den lidelsen innen søvnfeltet som det forskes mest på.

Ny norsk forskning viser at søvnapné gir økt risiko for hjerteinfarkt. Uavhengig av kjønn og alder har pasienter med alvorlig søvnapné 60 prosent høyere risiko for å utvikle hjerte- og kar­sykdommer sammenlignet med personer uten søvnapné. Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom medisinsk avdeling og søvnlaboratoriet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.

Sosialt ved midnatt
Sammenhengende søvn er et nytt fenomen. Før delte vi natten i to, avbrutt av en våke­periode der vi var svært så aktive.
I 2001 publiserte historikeren Roger Ekirch fra Virginia Tech i USA en banebrytende artikkel om søvn. Etter 16 års gjennomgang av dagbøker, rettsdokumenter, medisinske publikasjoner og annen litteratur, fant historikeren noe han beskriver som et to-søvnmønster. Folk gikk til sengs et par timer etter skumring og sov fire timer. Like etter midnatt sto de opp igjen for så å sysselsette seg med toalettbesøk, bønn, besøk hos naboer, sex og annen aktivitet. Etter et par timer la de seg på ny og sov ytterligere fire timer. To-søvnmønsteret forsvant fra 1700-tallet og utover da den urbane overklassen i Nord-Europa gjorde det populært å være sent oppe.