REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Full fart i OPPOVERBAKKE

Etter et langt sykkelliv begynte bakkene å bli tyngre og turgleden mindre. Men så kjøpte de el-sykler.

Etter et aktivt liv med mange fine sykkelturer i skog og mark begynte Grete og Odd Tangen å merke alderen. Bakkene ble tyngre og turgleden mindre. Men så kjøpte de el-sykler.

Tekst og foto: Sidsel Jøranlid
Første gang publisert i VI OVER 60 april 2014

Er den ikke fin? Odd Tangen stryker hånden varsomt over svart, blank lakk og viser frem sin nye el-sykkel, en Wisper 28 tommer med sju gir, punkteringsbeskyttelse i dekkene og en liten motor med 250 watts kapasitet i navet. Batteriet er plassert under setet.

– Eneste ulempe er stangen. Det er tungt å løfte beinet over for å komme seg på sykkelen, så jeg burde heller ha kjøpt en damemodell. For selv om vi trener blir vi jo ikke mykere med årene, ler Odd og demonstrerer smidighet i voksen alder.

Prøvesyklet i motbakke
Det er litt over et år siden ekteparet fra Bærum bestemte seg for å prøve el-sykler. Da Grete og Odd traff hverandre i 2003 fant de fort ut at de hadde de samme interessene for turer i skog og mark, til fots eller på sykkel.

El-sykler
• Det finnes anslagsvis 120 millioner el-sykler i Kina, også sterkt økende i land som India og USA.
• I 2010 ble det for første gang solgt over en million el-sykler i Europa.
• Salget på verdens­basis var på 20 millioner i 2007, mens salget for 2011 var på om lag 30 millioner.
• Norge og EU har likelydende forskrifter for el-sykler. Maksimalt tillatt motoreffekt er 250 W. Motorassistert hastighet kan ikke være høyere enn 25 km/t.

– Vi dro ofte på tur og syntes det var fint med lange dagsturer uten barn, telt og oppakning. Men så kommer jo alderen snikende, sier Odd og legger hånden på brystkassa.

Pusten ble dårligere og det ble tungt å sykle i skogen. Måtte de sette bort syklene for godt? Syklingen hadde dessuten vært gunstig for Gretes astma, og en fin aktivitet for Odd som har hatt blodpropp i begge beina, og som derfor må passe på å være i nok bevegelse.

Tilfeldigvis leste de om en mann med astma som hadde kjøpt el-sykkel og fått tilbake turgleden. Dette måtte de prøve.

– Sykkelforhandleren plasserte meg strategisk til nederst i en bratt bakke, og ba meg sykle opp til toppen. Det var en fantastisk opplevelse! Det var lett å tråkke, og da jeg kom til toppen av bakken var pusten fortsatt lett og fin. Jeg ble rett og slett frelst, sier Odd og ler.

Resultatet ble at Odd og Grete reiste hjem med to splitter nye el-sykler. Det ble starten på en ny og aktiv fase for det turglade paret.

– Vi har fått tilbake gleden over å være ute i naturen. Nå kan vi sykle langt innover i skogen og virkelig sanse det vi har rundt oss uten å bli så slitne. Det er en fantastisk følelse, sier Odd. De er ikke tvil om at el-syklene er noe av det beste de har investert i. De gamle tråsyklene er for lengst gitt videre til barn og barnebarn.

En ekstra dytt
Sykkelveien langs Frognerstranda i Oslo yrer av liv. Vårsola kiler oppmuntrende i nakken og gir litt ekstra energi til både mosjonister og kontorister på vei til og fra sentrum. Og når byturen er unna­gjort venter noen herlige, lange og bratte bakker for dem med ekstra hestekrefter under setet.

– Jeg pleier å ha «to på dytten», sier Grete og demonstrerer hvordan motoren stilles inn på en assistansegrad fra 0–6 etter som hvor mye skyvehjelp man ønsker. Sykkelen er også utstyrt med «gass» som fungerer som bakkestarter i bratte bakker, og som gir trillehjelp inntil seks km i timen når pedalene ikke brukes.

Men de som tror at el-sykkel er en slags moped der motoren gjør hele jobben, tar feil. Hvis ­motoren skal gå må pedalene gå rundt, og den som ­sykler er nødt til å tråkke jevnt og trutt, både bortover og oppover. Intensiteten bestemmer du selv, og treningsutbyttet er avhengig av hvor mye du setter på «dytten». Skulle det likevel gå litt for fort, og hastigheten kommer opp i 25 km i timen, slår motoren seg av. Den kan du også skru av når du vil, for eksempel ved sykling i byen.

– Det å komme susende inn i et kryss i 25 km i timen er ikke noe særlig, så vi skrur alltid av «dytten» når vi sykler i trafikkerte områder, eller nærmer oss lyskryss, forklarer Grete.

En tryggere syklist
Hun mener at balansen er blitt bedre og at hun også er blitt en tryggere syklist etter at hun fikk el-sykkel. Det handler om å holde syklingen ved like.

– Nå sykler vi mye mer enn før. I tillegg er el-syklene tunge, de veier rundt 25 kg, og jeg føler meg derfor stødigere på sykkelen, sier Grete.

– Jo brattere bakker, jo morsommere er det, sier Odd. Han kan fortelle at de ennå ikke har gått i en oppoverbakke. Derimot har de kjørt forbi mange syklister som svetter og tråkker på vei mot toppen. Som den unge guttegjengen på treningstur i marka i fjor høst.

– Da satte jeg på litt ekstra dytt og suste forbi dem mens jeg vinket og ropte «god tur», sier Odd og beskriver en av el-syklistenes mange gleder. For det har vært mye glede etter at de gikk over til sykkel med motor. Derfor er de overrasket over at ikke flere prøver seg på el-trenden og at hverken venner eller familie så langt er blitt smittet av el-sykkel-entusiasmen. Grete rister oppgitt på hodet over alle fordommene mot el-sykler.

– Dette er ikke et passivt fremkomstmiddel, men en sykkel som kan bidra til økt styrke og bedre kondisjon, sier hun og legger til at skepsisen trolig skyldes at mange ikke har prøvd.

Skogstur eller lunsj i byen
El-syklene har gitt Grete og Odd en mer aktiv hverdag.

– I sommerhalvåret sykler vi nesten daglig, i alle fall fem ganger i uken, forteller Odd. Sesongen begynner tidlig i april og varer helt til snøen kommer. Sykkelturene går like gjerne i skogen som ned til byen for å spise en god lunsj. Bilen lar de stadig oftere få stå, og tar heller sykkelen når de skal besøke venner og familie. Og med til sammen seks barn, tolv barnebarn og gode venner spredt rundt omkring, burde det gi mulighet for mange hyggelige sykkelturer.

Ekteparet er også aktive innen turorientering og bruker gjerne syklene for å komme seg inn i skogen. Da starter gjerne turen med en kopp kaffe ved syklene, og før de går videre innover for å finne orienteringspostene.

Sykkelkjøpet for halvannet år siden har ført til mange positive endringer for de to, både sosialt, men også helse­messig. Ifølge Odd er beina blitt bedre og han merker at syklingen er gunstig.

Passer unge og eldre
– Vi ser en kraftig økning i salg av el-sykler i Europa, og også i Norge, sier informasjonssjef i Syklistenes Landsforening, Hulda Tronstad. Hun forteller at den nye sykkeltrenden særlig er tydelig i Sveits og Nederland, to vidt forskjellige land med ulike utfordringer for sykling. Dette illustrerer at el-syklene dekker ulike behov og har kjøpere i forskjellige samfunnsgrupper.

– El-sykkelen er først og fremst et godt alternativ til å kjøre bil eller kollektivt, sier Tronstad som ønsker å få flere bilister over på el-sykler. Men det er også andre grunner til å hive seg på den nye sykkeltrenden. Til tross for fordommer og skepsis er det slik at el-sykler også kan gi helsemessige gevinster.

– Vi nordmenn har en sportslig innstilling til sykler, og tenker at man både må svette og tråkke tungt for å få et trenings­utbytte. Men sannheten er at el-sykler kan forbedre både kondisjon og styrke. Og hvis alternativet er å kjøre bil, så er det tross alt bedre å sette seg på en sykkel, selv om den har motor, sier Tronstad.

Hun mener også det er viktig å se på el-sykkelen som en mulighet og ikke en begrensning.

– Det er lettere å sykle enn å løpe, terskelen for å komme seg ut på tur er lavere med en sykkel. Dette er en sykkel som passer spesielt godt for eldre og de med helsemessige utfordringer, fordi man kan tilpasse assistansegrad i forhold til egen kapasitet. Det betyr at mange av dem som ikke lenger kan gå lange turer, kanskje kan bruke el-sykkelen for å komme seg ut. Det kan bli en kilde til økt glede og fine naturopplevelser, og sykkelen kan også bidra til å utvide det sosiale nettverket ditt, sier Tronstad som oppfordrer til sosialt samvær også på sykkelsetet.

– Inviter en venn med på sykkeltur, eller legg turen innom noen du ikke har sett på lenge!

Hulda Tronstad sluttet i jobben som informasjonssjef i Syklistenes Landsforening i november 2016. Hun jobber nå i Norsk elbilforening.