Alternativ medisin: KOPPING

En glasskopp og vakuum er de eneste redskapene som brukes til kopping. Hvordan kan de lindre muskelplager?

Tekst: Jenny Micko, foto: Silje Katrine Robinson
Første gang publisert i VI OVER 60 utgave

Kopping er en gammel terapiform innenfor både vestlige og østlige kulturer. Frem til 1920 ble så kalte «koppekoner» registrert som en egen yrkesgruppe i Kristiania. I dag brukes metoden innen alternativ medisin, men også av fysioterapeuter. Utstyret består av glasskopper som festes på kroppen. Gjennom å skape undertrykk øker blodsirkulasjonen i huden og muskulaturen.

Evie Digernes er utdannet heil-praktiker. Hun har egen praksis i Bergen der hun behandler klientene ved hjelp av blant annet kopping. I Norge vurderes heil-praktikere på samme måte som andre alternative behandlere. I Tyskland vil eksamen som heil-praktiker kunne gi godkjenning i det offentlige helsevesenet for å praktisere natur­medisin.

De som kommer til behandling hos Evie Digernes har ofte muskelplager i rygg, nakke, skuldre og hofte. Heil-praktikeren forteller at kopping også kan brukes i ansiktet for å stramme opp huden.
Annicke Økland er også heil-praktiker. I dag er hun hos kollega Evie for å få behandlet en vond skulder.

KOPPING
• Kopping går ut på å sette vakuum­kopper på huden. Friskt oksygenrikt blod strømmer til det oppsugde punktet og huden blir rød.
• Kopping bygger på teorien om at kalde soner på kroppen indikerer smerte og dårlig blodgjennomstrømning, og at det skal være en sammenheng mellom sirkulasjonen i huden, muskulatur og de indre organene.

– Også vi terapeuter trenger behandling innimellom. Første gang jeg var hos Evie hadde jeg fått hekseskudd. Resultatet lot ikke vente på seg, jeg følte meg bedre allerede da jeg gikk herfra. Min erfaring er at det ikke er uvanlig med umiddelbar effekt ved akutte smertesituasjoner. Nå er det skulderen som plager meg. Jeg fikk en rift i senen etter at jeg falt på isen, forteller Annicke.

Kartlegging
Før behandlingen kan begynne må klienten fylle ut et helseskjema. Så følger en samtale om symptomer, medisiner og kosthold. – Noen typer mat er nemlig med på å øke eventuell betennelse i kroppen, forklarer Evie Digernes.

Undertrykket i glasskoppen reguleres ved hjelp av den blå gummiballen på toppen.

Koppeteknikken stammer trolig fra Kina, og kan være en del av behandlingen innen tradisjonell kinesisk medisin, gjerne kombinert med massasje og akupunktur. Evie Digernes benytter en mer moderne metode, såkalt russisk kopping, og bruker eteriske oljer i behandlingen. For å kunne bevege koppen på huden er oljen nødvendig, men den har også en oppkvikkende eller beroligende effekt.

Nå blander hun en liten «olje-cocktail» av enerbær, pepper og rosmarin. Duften sprer seg i behandlingsrommet. Annicke ligger på magen, mens Evie smører inn ryggen med oljeblandingen. Koppen er ganske liten og har en blå gummiball på toppen som lager vakuum. Huden blir sugd opp i koppen og Evie fører den rundt i bestemte mønstre.

Helhetssyn
– Kroppen vår henger sammen. Smerter i for eksempel nakken kan stamme fra bekkenet. Som heil-terapeut behandler jeg ut fra et helhetssyn, derfor kombinerer jeg kopping med både fotsoneterapi og akupunktur når det trenges.
Koppen etterlater sinte, røde merker på Annickes hud.

– Gjør det vondt?

– Det er ikke behagelig, men heller ikke ubehagelig. Koppen er jo hard og har kanter, så det kan ikke sammenlignes med et par myke hender. Men koppingen går så mye dypere enn vanlig massasje. Jeg kjenner at det gjør godt, svarer Annicke.

– Med hjelp av gummiballen kan jeg regulere trykket hvis klienten har sart hud. Det kan også gjøre vondt hvis klienten er veldig låst i musklene. Er det mye slagg i muskulaturen kan en få blåmerker, forklarer Evie Digernes.

– Hvor mye hud jeg får opp i koppen er en indikator på hvor spent muskulaturen er. Annicke er ganske så stram i nakken, så der får jeg ikke opp så mye hud.

– Hva skjer ved kopping?

– Koppen drar blodet ut i huden og øker sirkulasjonen i vevet. Jeg kan bevege koppen langs kroppen, eller la den stå i ro på en muskelknute. Kopping er også bra for lymfesystemet som går parallelt med blodårene. Stramme muskler samler opp melkesyre og avfallsstoffer som gjør at musk­lene får mindre blod og oksygen. Gjennom å bedre gjennomstrømningen dreneres lymfesystemet.

Utvise forsiktighet
Evie er ferdig med koppingen og avslutter med massasje. – Massasje er en liten bonus som utløser de gode hormonene som gjør oss glad.

– Hvordan føles det nå, Annicke?

– Jeg er varm i kroppen, skulderen er mindre smertefull og jeg er lett i toppen som etter to glass vin, smiler hun.

– Passer kopping for alle?

– Når det gjelder gravide, pasienter med kreft eller diabetes, bør det utvises forsiktighet. Det samme gjelder personer med høyt blodtrykk. Hudsykdommer kan også være en hindring. Hvert enkelt tilfelle er en vurderingssak for meg som terapeut. Til dem med muskelplager vil jeg si at det er bedre å gå til behandling før det blir for galt, og at det aldri er en dum idé å forebygge, avslutter Evie.

Del innlegg