Tygge- og svelgeplager

Tygge- og svelgevansker er forholdsvis vanlig når vi blir eldre. Plagene kan gå ut over livskvaliteten, og særlig sosialt samvær. Heldigvis kan mye gjøres for å få det bedre.

Tekst: Tove Cecilie Fasting, foto: Getty Images/iStockphoto
Første gang publisert i VI OVER 60 mai 2014

Tygge- og svelgevansker har ulike årsaker. En av de vanligste er munntørrhet. Det å være tørr i munnen kan avfeies som et bagatellmessig problem, men spytt har mange funksjoner som er viktig for god helse og en god hverdag.

Når vi snakker om munntørrhet er det vanlig å dele dette i to tilstander: Den ene er den subjektive oppfattelsen av at munnen er tørr (xerostomi). Den andre at spyttsekresjonen er målbart nedsatt (hyposalivasjon). Noen ganger er dette over­lappende, men ikke alltid.

Vanligvis produserer vi 1,5 liter spytt i døgnet. Spyttet består mest av vann, men inneholder også proteiner som «smører» maten og gjør den lettere å svelge, antistoffer som motvirker bakterievekst og infeksjoner i munnhulen, og bikarbonat som beskytter tennene mot syreangrep og karies. Spyttet påvirker også smakssansen, og det inneholder enzymer som er viktig for å fordøye maten.

Dårlig ånde og sår i munnen
Munntørrhet kan gi en rekke plager: Økt forekomst av karies, sår eller sprukket tunge, sopp- infeksjon, dårlig ånde, tørre slimhinner, problemer med å få protese til å sitte ordentlig, tørre lepper, sår i munnvikene, talevansker, problemer med å svelge maten og endret smaksoppfatning.

Årsaken til munntørrhet er i de aller fleste tilfeller medisiner. Over 500 ulike medikamenter er kjent for denne bivirkningen. Plagen kan videre skyldes sykdommer som revmatisme, diabetes, leversykdommer og Sjøgrens syndrom, i tillegg til infeksjonssykdommer som HIV og hepatitt C. Dessuten kan du bli plaget med tørr munn hvis du drikker for lite.

Du kan gjøre mye selv
Det er ingen grunn til å akseptere munntørrhet som en plage som kommer med alderen. Mye kan gjøres for å få det bedre.

Sjekk med legen din om du kan bytte til et medikament som gir mindre tørr munn. Ofte vil plagen med munntørrhet være verre hvis du tar mange medisiner, så spør om det er noen du kan redusere bruken av. Enkelte leger kan ha en tendens til å bagatellisere munntørrhet, så du kan være nødt til å insistere.

Bruk gjerne sukkerfrie syrlige sugetabletter eller tyggegummi, disse vil stimulere spyttproduksjonen. Sukker øker risikoen for å bli tørr i munnen, og bør unngås. Husk at dette også gjelder saft og brus, og kaffe og te med sukker. Du kan få kjøpt spray med spytterstatning reseptfritt på apotek, som Saliva Orthana eller Atrisal, men mange vil bli like godt hjulpet av vann. Ha en drikkeflaske tilgjengelig som du kan nippe til, og skyll hele munnhulen før du svelger.

Akupunktur har vist seg å ha god effekt for å øke spyttproduksjonen. Det finnes også medisiner som kan hjelpe, men disse har ofte bivirkninger, som for eksempel svetting.

Svelgeproblemer
Hvis du har problemer med sikling eller å svelge eget spytt, en følelse av at maten sitter fast i halsen eller smerter i brystregionen etter måltidet, kan dette være tegn på at svelgefunksjonen ikke fungerer som den skal. Også gjentatte luftveisinfeksjoner eller lungebetennelser kan være symptom på at svelgefunksjonen ikke fungerer ordentlig.

Hvis du har problemer skal du be om å bli ut­redet. Mange kan få hjelp av logoped til å trene opp igjen svelgefunksjonen. Når det gjelder kosten bør du unngå «smuldret» mat som ris og råkost, og tørr mat som brød og kjeks.

Svelging er en kompleks fysiologisk prosess som involverer mer enn 25 muskler i munn og spiserør. Svikt i musklene, eller nervene som leder til musklene, er de vanligste årsakene til problemer med å svelge. Svelging skjer både ved viljestyrte bevegelser, og reflekser og prosesser vi ikke kan kontrollere. Med alderen blir tungefunksjonen svakere og svelgprosessen langsommere.

Svelgeproblemer kan også skyldes kreft eller kan være en senskade etter strålebehandling. Vansker med å svelge er et akutt symptom hos de fleste som får hjerneslag. Vanskene vil normalt gå tilbake, men 10-20 prosent av hjerneslag­pasienter vil fortsatt ha svelgeproblemer i større eller ­mindre grad.

Er tannhelsen god nok?
Bytt til en tannkrem som ikke skummer, for eksempel Zendium. Ingredienser i tannpasta­skummet kan nemlig ødelegge den beskyttende spytthinnen i munnen. Vær ekstra nøye med renhold av tennene, og bruk tanntråd og tannpirker. Ikke glem jevnlig sjekk hos tannlege. Hvis du bruker tannprotese må også denne rengjøres grundig. Bruk festemidler hvis protesen løsner.

Hvis du ikke pusser tennene godt nok og holder munnhulen ren kan det gi infeksjoner, dårlig ånde og smerter. Spredning av bakterier til lungene kan gi lungebetennelse. De fleste av oss ser på stell av tenner og munn som noe veldig privat og personlig, men hvis du har nedsatte krefter i hender og armer eller problemer med motorikken som gjør det vanskelig å få pusset tennene godt nok, må du be om hjelp.
Kilder: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 5 2005. Forskning nr. 2, 2010. Kreftsykepleie 1-2012

– Eldre som har spise- og svelgevansker må passe på så de ikke går ned i vekt, sier klinisk ernærings­fysiolog Lisa Ha.

PASS PÅ KOSTHOLDET!
Hvis du har problemer med å tygge eller svelge, kan det fort føre til at du spiser mindre enn vanlig og begynner å gå ned i vekt. Du må også passe på at du får i deg nok væske.

– Vekttap hos eldre er uheldig, fordi du ikke bare taper fett, men også muskelmasse. Det gjør at du blir slappere og mister styrke. Du får gjerne dårligere immunforsvar og blir lettere syk, sier klinisk ernæringsfysiolog Lisa Ha. Hun har tatt doktorgrad på ernæring hos eldre slagpasienter.
– Det er lett å tenke at det er naturlig å gå ned i vekt når man blir eldre, men går du for mye ned i vekt risikerer du å bli underernært, sier hun.
Så mange som 15 prosent av hjemmeboende eldre over 65 år anslås å være underernærte. Hvis du opplever at klærne begynner å føles vel rommelige, eller legger merke til at noen du har omsorg for begynner å gå ned i vekt, bør du passe på kostholdet.

Mer fet mat
Hvis du ser at vekta går nedover anbefaler Ha at du begynner å bruke flere fete matvarer.
– Bruk gjerne olivenolje, fløte, egg eller rømme i sauser og supper, fløte i stedet for melk i kaffen og gjerne en kremklatt på desserten. Det er viktigere for helsa at du beholder vekta enn at du bekymrer deg for at du får i deg for mye fett, sier hun.
Når det gjelder vitamintilskudd anbefaler Ha en spiseskje tran om dagen for å få i seg vitamin D. – Behovet for vitamin D øker når man blir eldre. Bortsett fra tran bør du også spise mye fet fisk som laks, ørret, makrell og sild, og du kan også bruke melk som er beriket med vitamin D. Sink er viktig for immunforsvaret og påvirker også smakssansen. Sink finner vi først og fremst i kjøtt og grove kornprodukter. Hvis du har problemer med å tygge får du kanskje i deg for lite av dette mineralet. Det samme gjelder frukt og grønne bladgrønn­saker, som er en god kilde til folsyre.
– Hvis du spiser lite kan det være lurt å ta en multivitamin-tablett daglig, sier Ha.

Drikk nok!
Har du problemer med å svelge kan det fort være at du heller ikke får i deg nok væske. Mange eldre tar vanndrivende medisiner, og kan kvie seg for å drikke fordi du da må oftere på do.
– Hvis du ikke drikker nok kan du føle deg slapp og trøtt, og mister konsentrasjonen. Det påvirker energi­nivået ditt, sier Ha. Et annet tegn er at urinen er mørk og konsentrert.
Du trenger ikke drikke enorme mengder med vann, men drikk gjerne hyppig. Ha anbefaler å ha et glass stående og ta en slurk med jevne mellomrom.