Vi har penger nok…

Formuene øker. De fleste av oss har mer penger i banken og større verdier i boligen enn seniorer noen gang har hatt. Og vi vil bruke mer av våre oppsparte midler selv. Arvinger kan ikke forvente like store gaver fra sine foreldre som før.

Generasjonen som idag er over 60 år, har gjennomgående god økonomi og stor handlefrihet. Crestock

Pensjon & inntekt

21. februar 2010

Tekst: LEIF STANG

Økonomiprofessor Terje Hansen mener at norske seniorer har penger nok, og at det er tid for å tenke på de yngre, de som er i etableringsfasen.

– Den generasjonen som nå er over 60 år har gjennomgående veldig god økonomi. De har relativt små lån på boligen, mange har god pensjon, og det er en realitet at når man passerer 60 år, så har man det meste av det man trenger. De siste barna er flyttet ut, og de daglige kostnadene til mat, klær og reiser går dramatisk ned. Samtidig har verdien på hus og hytte steget voldsomt siden 2003, sier Hansen.

– Vi kan ta ferie når det passer oss, gjerne når tilbudene er på det billigste. Jeg synes forøvrig det er merkelig at pensjonister skal få reise billigere med buss og tog, ja til og med på Hurtigruten, sier Terje Hansen.

Sparer mer. Personer mellom 55 og 65 år er mer trygghetsorienterte og sparer mer enn andre aldersgrupper, for å ha penger i bakhånd om noe uforutsett skulle skje. Det viser DnB NORs ferske Forbrukerbarometer, som i en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Synovate, gir et bilde av nordmenns økonomi. Resultatene presenteres her eksklusivt for leserne av VI OVER 60.

– Den økonomiske bufferen folk har i bakhånd vokser fram mot pensjonsalderen. Det ser ut til at seniorene i arbeids­livet både har bedre disiplin til å spare, og større anledning til å gjøre det, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR.

– I Norge har vi hatt en eventyrlig velstandsutvikling. Mange av dem som har levd en stund har greid å ta vare på ver­diene. De har ikke lånt over evne. Verdiene har manifestert seg på konto, i tillegg til verdien av egen bolig. Dette gjelder til en viss grad også minstepensjonister. De kan ha store formuer i bolig, men lite penger på konto, sier forbrukerøkonomen. Mennesker som har opplevd økonomiske opp- og nedgangstider har gjerne 80 prosent av sin økonomiske buffer på sparekonto i banken.

– Dette er blitt mye tydeligere etter finanskrisen. Eldre har pengene p lassert i bolig og på bankkonto. Størstedelen av formuen er naturlig nok i boligen, men mye er også plassert i banken. Seniorene vil ha pengene lett tilgjengelig, fordi brukstidspunktet i pensjonisttilværelsen nærmer seg, sier hun.

Bruker mer på oss selv. Sidsel Sodefjed Jørgensen mener å se et klart skifte i hvordan seniorene vil etterlate seg penger.

– Tidligere satte mange sin ære i å etterlate seg store verdier til arvingene. En stor forskjell er pensjonistenes aktivitetsnivå. I dag sitter ikke pensjonistene uvirksomme. De reiser mye mer enn før, kjøper kanskje en feriebolig i utlandet, kjøper ny bil og bruker i det hele tatt mye mer penger enn det pensjonister gjorde tidligere. Vi ser også at de som er eldre i dag ønsker å ha økonomisk handlefrihet dersom de skulle komme på sykehjem. Hvis de kommer på et hjem hvor de ikke ønsker å være, ønsker de å ha anledning til å kjøpe seg plass et annet sted.

– Den klare tendensen til at eldre mennesker vil bruke mer penger på seg selv, venter økonomene og samfunnsforskerne at vil fortsette. Arvinger kan derfor ikke være like sikre som før på å få store verdier når deres foreldre går bort. Samtidig har velstandsutviklingen gitt mange eldre mye mer å forvalte, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.

Forbrukerøkonomen minner om at forbruk i bunn og grunn er målet med all økonomisk aktivitet på lang sikt.

- Sparing er egentlig utsatt forbruk. Vi ser spesielt at eldre kvinner sparer penger for å virkeliggjøre reiser.

Nei til arv. Terje Hansen er blitt 70 år gammel. Han har fremdeles sitt kontor på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

For en del år siden ga han beskjed til sin far om at han ønsket arven overført direkte til sine tre barn.

– Min kone og jeg hadde ikke behov for disse pengene. Derfor gikk arven direkte til våre barn som var i etableringsfasen. Hvis man velger å ta denne diskusjonen når besteforeldrene fremdeles lever, vil pengene kunne gis som avgiftsfrie gaver over flere år. Regelendringer i arveavgiftsloven gjør det nemlig mulig å gi pengene som gave uten å betale avgift. Det kan være slik at noen trenger pengene, mens andre ikke gjør det. Da er det selvsagt mulig å gi noe av arven direkte til en sønn eller datter, mens andre deler av arven gis direkte til barnebarna, sier Hansen.

I tilfelle besteforeldrene dør, kan nærmeste sønn eller datter avstå fra arv og la det gå videre til sine barn.

– Da blir det behandlet som om det er direkte fra avdøde til barnebarn, regnet som fra uskiftet bo.

– Mitt råd er derfor at eldre mennesker utnytter den dramatiske endringen vi har fått i arveavgiftsloven. Den rødgrønne regjeringen har gitt oss en stor fordel når det gjelder å gi avgiftsfrie gaver til barnebarna, sier Terje Hansen.

Han understreker at det vil være en fordel med en forutsetning i avtalen med besteforeldrene, nemlig at pengene går til boligformål og at det er særeie for barnebarnet.

– Det er en realitet at mange ekteskap ender med skilsmisse. Hvis sønnesønnen har kjøpt hele boligen med arv og gaver fra besteforeldrene før ekteskap ble inngått, må han kunne ta hele verdien ut ved salg når ekteskapet ender i skilsmisse.  Jeg mener det bør være en slik betingelse om konkret kjøp når det gis store gaver fra besteforeldrene. Det kan også følge med en trussel om konsekvenser for videre arv dersom betingelsen brytes, sier Terje Hansen.

Må glede seg. Leder Borge Rørvik i Norsk Pensjonist-forbund er langt fra enig med Terje Hansen.

– Vi er alle ulike og kan ikke generalisere mennesker over 60 år til en ensartet gruppe. Den eldste gruppen med pensjonister henger etter i den økonomiske utviklingen, mens mange av de som kom i arbeid på midten av 1950-tallet, har bedre økonomi. I tillegg har det stor betydning hvilket yrke man har hatt, sier Rørvik. Han understreker at det fortsatt er et mål for forbundet å få de med dårligst økonomisk utvikling opp til et anstendig nivå, i likhet med de yrkesaktive.

– Mellom 150.000 og 200.000 pensjonister har ikke den økonomien som Terje Hansen snakker om. For oss er det nødvendig å få bedre ordninger for de som mottar trygd eller pensjon. Det er viktig for mange at vi opprettholder rabattordningene på buss og tog. Vi vil i tillegg ha egenandel på tannbehandling, på samme måte som når vi pådrar oss en skade andre steder på kroppen. Det kravet er blitt forstått i store deler av det politiske miljøet, og vi skal sørge for at regjeringen ikke glemmer dette i inneværende periode.

Når det gjelder seniorer som har bygd opp en formue gjennom sparing og verdistigning i eiendom, så må de få anledning til å glede seg over denne verdien ved å reise. Det har de kanskje ikke hatt anledning til tidligere i livet. Folk må selv få velge hva de vil gjøre med sine penger. De som har ekstra god råd, må selvsagt kunne gi arv til barn eller barnebarn. Med endringene i arveavgiftsloven, som vi fikk igjennom nesten ordrett slik vi krevde, vil seniorer kunne gi arven over flere år og på den måten gjøre det avgiftsfritt, sier Borge Rørvik.

Økonomisk buffer. Ifølge undersøkelsen som er gjort for DnB NOR har hele 87 prosent i aldersgruppen 55 til 65 år bygd seg opp en økonomisk buffer i tilfelle det skulle skje noe uventet. I befolkningen generelt oppgir 77 prosent det samme. 18 prosent av seniorene, mot 10 prosent i befolkningen generelt, oppgir at den økonomiske reservebeholdningen er på mer enn 500.000 kroner.

Folk som bor på Vestlandet skiller seg ut i undersøkelsen ved at kun 78 prosent av dem i alderen 55 til 65 år har økonomisk buffer, mens hele 93 prosent av de som bor på Østlandet (uten Oslo) har økonomisk buffer.

Hele 49 prosent av kvinnene i alderen 55 til 65 år oppgir at de sparer for å ha noe i bakhånd. Det er signifikant høyere enn blant menn hvor kun 21 prosent oppgir det samme. Resultatet blir nesten motsatt når spørsmålet er sparing til pensjon. Ni prosent av kvinnene i aldersgruppen sier at de sparer til pensjon, mens 23 prosent av mennene oppgir det samme. I befolkningen generelt er sparing til pensjon svært lav, kun fem prosent oppgir at de sparer til pensjon, men andelen er økende med alder.

Fremtiden. Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo sier at det er to forhold som kan avgjøre om seniorenes økonomi vil forbedres ytterligere, eller bli svakere i tiden som kommer.

– Vi ser at det vil bli færre unge mennesker og flere eldre her i landet.

Det vil gjøre den eldre arbeidskraften mer attraktiv, noe seniorene vil kunne tjene på. Et annet forhold er at stadig flere kommer på trygd, men det er vanskelig å spå om pensjonsytelsene vil bli svekket av det, sier han.

Kommentarer lenger ned på siden