Hvem taper på levealderjusteringen?

To store grupper vil tape på levealderjustering, de som ikke har full opptjeningstid og de som er alene og som frem til nå har hatt krav på ¼ G i tillegg til 66 %-garantien. Men disse er ikke alene om å tape.

Pensjon & inntekt

22. mars 2010

Av Harald Engelstad

1. Den største gruppen vil være de som ikke har full opptjeningstid. Den individuelle garantien vil ikke være til noe hjelp for de som ikke har 30 år i full stilling. Det er fordi samordningsreglene virker slik at denne gruppen alltid kommer ut med høyere samlet pensjon etter samordning enn før. Dermed har ikke denne gruppen noe krav på garanti i henhold til tariffavtalen, og pensjonistene må dekke hele levealderjusteringstapet selv.
2. Den andre store gruppen tapere er alle som er alene og som frem til nå har hatt krav på ¼ G i tillegg til 66 %-garantien. Den sosiale profilen som både folketrygden og tjenestepensjonene har praktisert i over 40 år med litt ekstra i pensjon til de som lever alene i husholdning, er fjernet. Her kan staten forsyne seg med opp til 18.200 pr. år – livsvarig; den individuelle garanti er ikke verdt noe.
3. De som har tjent ekstra poeng i folketrygden på overtid, ekstraarbeid på og utenfor jobben (for eksempel godtgjørelse for politiske og frivillige verv) og de som tjente bedre før fordi de har blitt hengende etter lønnsmessig, vil også tape på de nye reglene. I dag har disse fått beholde en ekstrapensjon (fiktivpoengfordel) fra folketrygden som ikke skal samordnes i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Det kan for mange være flere tusen kroner i måneden brutto før skatt – fra 67 år og livsvarig. Disse pengene vil nå staten kunne forsyne seg med gjennom levealderjusteringen.
4. Alle gifte vil i løpet av få år tape samordningsfordelen på 10 % som de oppnådde som følge av at grunnpensjon for gifte økte fra 75 til 85 %, men som ikke ga noen endring i samordningsloven. Staten tar nå disse pengene tilbake gjennom levealderjusteringen.
5. Den største gruppen tapere er imidlertid de unge. Skal en offentlig ansatt født etter 1970 ha håp om å oppnå 66 % i framtiden, må han eller hun jobbe til 70 år – eller lenger.
6. En femte gruppe er de som har eller har hatt offentlig tjenestepensjon og som siden er gått over i privat sektor. AID vil samordne det private AFP-påslaget med tjenestepensjonen.
7. Offentlige ansatte som gjennom tidligere forhandlinger har oppnådd 70 % som pensjonsnivå, vil tape betydelige pensjonsbeløp og uten krav på noe garanti.

Hva lønner seg mest fra 2011? Offentlig ansatte som ikke vil bli trukket i pensjon som følge av tariffavtalen, bør jobbe til «den nødvendige pensjonsalder». 

Lønne seg å jobbe til 70? AID har valgt den strengeste tenkelige beregning når offentlig ansatte jobber lenger enn «den nødvendige pensjonsalder.» Folketrygden vil øke som følge av lavere forholdstall, men:  Tjenestepensjonen skal ikke beregnes etter lavere tall enn 1,00, mens samordningsfradaget skal levealderjusteres med lavere forholdstall!

Hva med uttak av fleksibel folketrygd? I fjorårets tariffoppgjør ble det vedtatt at offentlig ansatte også kan ta ut ny fleksibel folketrygd fra 2011, utenom AFP, men at beregningen av tjenestepensjonen fra 67 år ikke skal påvirkes av når folketrygden tas ut. Det betyr at du kan gjerne fortsette i jobben og ta ut folketrygden på toppen – men vel å merke en kraftig redusert folketrygd. Staten trekker om lag en fjerdedel av din årlige pensjon. Denne avkortningen er livsvarig, og blir ikke kompensert av bruttogarantien fra 67 år. Du kan med andre ord oppnå en utrolig høy inntekt i perioden 62 til 67 år, men får regningen i livsvarig dårligere pensjon fra 67 år.

Kommentarer lenger ned på siden