Vant AFP, tapte tjenestepensjon

I fjor ble det vedtatt at dagens AFP stort sett skal fortsette som før. Men baksiden av medaljen kan bli at tjenestepensjonene forringes. De skal nemlig tilpasses Pensjonsreformen.

Mange deltidsarbeidende og lavtlønte i offentlig sektor kan glede seg over at de slapp statens foreslåtte regler for nye AFP, som ville ha ekskludert mange fra å ta ut AFP fra 62 år.

Offentlig pensjon

19. mars 2010

Av Harald Engelstad

I det offentlige tariffoppgjøret i 2009 ble det vedtatt at dagens AFP skal fortsette som før, både hvordan AFP beregnes fra 62 år og de romslige vilkårene for uttak. Mange deltidsarbeidende og lavtlønte kvinner i offentlig sektor kan glede seg over at de slapp statens foreslåtte regler for nye AFP, som ville ha ekskludert mange fra å ta ut AFP fra 62 år (slik det har skjedd i privat sektor). Det vil også fortsatt være slik at de som har god opptjening i den offentlige tjenestepensjonen går automatisk over på en 66 % beregnet AFP fra 65 år.

Pensjonsgrunnlaget er imidlertid ikke like godt regulert som før. I AFP-perioden blir det regulert som lønnsutvikling minus 0,75 %. Dagens regler for hva du kan tjene ved siden av fortsetter som før – med toleransebeløp på 15.000 kroner.

Offentlig tjenestepensjon. 20. november i fjor la Arbeids- og Inkluderingsdepartementet (AID) ut høringsnotatet «Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor». Det avslører hvordan staten likevel har tenkt å stramme inn.

I tariffoppgjøret ble det vedtatt at de offentlige tjenestepensjonene skal «videreføres», men tilpasses pensjonsreformen. Det betyr at alle offentlige tjenestepensjoner som tas ut første gang fra og med januar 2011 skal levealderjusteres, selv om pensjonisten har sluttet før 2011.

Levealderjusteringen skal foretas omtrent på samme måte som den som er bestemt for ny folketrygd fra 2011: Hvert fødselskull født fra og med 1943 skal ha spesielle forholdstall, som betyr at det må jobbes lenger for å oppnå den pensjon man tidligere ville fått ved 67 år.

Det ble imidlertid også bestemt i oppgjøret for offentlig ansatte at av hensyn til grunnlovsvernet, skal alle med full opptjening (30/30 i den offentlige tjenestepensjonen) være sikret en «individuell garanti» som skal sikre 66 % av pensjonsgrunnlaget ved 67 år.

Hvordan «tilpasses» tjenestepensjonen? Om en offentlig ansatt har tatt ut AFP før 67 år, og altså fortsetter med samme regler som nå, vil pensjonene både bli samordnet og levealderjustert ved 67 år, da tjenestepensjonen først kan tas ut (for de som ikke har særaldersgrense).

NAV betaler ut alderspensjonen fra folketrygden med levealderjustering. Det vil si at først beregnes pensjonen etter dagens regler. Denne pensjonen skal fra 2011 kalles «basispensjon». Deretter skal folketrygden levealderjusteres etter det forholdstall som knytter seg til det fødselskullet som pensjonisten hører til. Er det for eksempel en pensjonist som er født i 1949, skal folketrygden deles på forholdstall 1,030. Dette betyr at folketrygden reduseres med ca. 3 % pr år – livsvarig.

Pensjonsleverandørene (SPK, KLP de kommunale pensjonskassene, forsikringsselskapene som drifter mange kommunale pensjoner, samt noen få andre), skal deretter samordne og levealderjustere tjenestepensjonen.

Først finnes brutto tjenestepensjon før samordning. Deretter reduseres brutto tjenestepensjon for forholdstallet. Samordningsfradraget skal også levealderjusteres. Beløpet som gjenstår blir utbetalt som samordnet og levealderjustert beløp. Pensjonisten fra 1949 får også tjenestepensjonen redusert med ca. 3 %. Samlede pensjoner skal så reguleres etter lønnsutviklingen fratrukket 0,75 %.

Kommentarer lenger ned på siden