Sjekke pensjonen – lettere sagt enn gjort

Noe som i utgangspunktet skulle være en enkel bestilling viste seg å bli svært vanskelig for Solveig Rydland (66) fra Øystre Slidre.

Foto: Crestock

Offentlig pensjon

16. august 2010

Ved årsskiftet ønsket Solveig Rydland å finne ut hvor mye hun kunne vente seg å få i pensjon når hun ble 67 år. Etter tips fra VI OVER 60 bestemte hun seg for å kontakte NAV for å få en serviceberegning. Hun oppsøkte først kommuneadministrasjonen hvor trygdekontoret tidligere var lokalisert, men møtte stengte dører. Hun fikk inntrykk av at kontoret var nedlagt og kontaktet derfor NAV pr. telefon. Her opplevde hun det som mange av oss gjør når vi kontakter offentlige kontorer.

– Jeg ble satt over fra den ene til den andre, men fikk av alle beskjed om at de ikke kunne legge inn bestilling på serviceberegning. – En jeg pratet med sa at han ikke hadde system som kunne regne dette ut. – Da tenkte jeg: «Jeg lengter tilbake til det gamle trygdekontoret.»

Uholdbart. Rydland sier at hun forstår at utregningsmodeller etter den nye pensjonsreformen på det tidspunktet hun var i kontakt med NAV, ikke var tilgjengelig. Det som opprører henne er at de heller ikke kunne gi henne en serviceberegning etter den gamle modellen.

– Det er uholdbart å måtte bruke så mye tid og krefter på å få noen enkle opplysninger, som vi i utgangpunktet har rett på å få, sier hun.

Hun forteller at hun følte seg hjelpeløs etter å ha vært i kontakt med så mange forskjellige mennesker og kontorer over flere dager. Hun følte etter hvert at hun mistet oversikten.

Løsningen ble å kontakte Statens Pensjonskasse (SPK). En velvillig sjel der tok de nødvendige telefonene til NAV, og Rydland fikk få dager etter serviceberegningen i posten.

– Dette viser jo at en nesten må være jurist for å kunne ta seg fram i velferds Norge, sier hun

Valdres-modellen. Tidligere kunne innbyggerne i Øystre Slidre ta kontakt med kommuneadministrasjonen om de trengte hjelp. Her var alle servicefunksjoner samlet, og Rydland opplevde at d fikk den hjelpen de trengte når en henvendte seg dit. 

Etter omleggingen fra trygdekontor til NAV i Øystre Slidre har, ifølge Rydland, flere opplevd at tilgjengeligheten har blitt dårligere. Dette til tross for at Valdres-modellen er brukt som eksempel på godt, lokalt tjenestetilbud. Valdres-modellen går ut på at hovedkontoret er plassert i regionsenteret Fagernes. Her sitter ledelse og stab. I de seks omliggende kommunene har NAV kontorer som forvalter ulike kompetanseområder. Ved hjelp av kommunikasjonsløsninger som videokonferanser holder de ulike kontorene kontakt med hverandre. For innbyggerne i den enkelte kommune vil dette bety at alle forespørsler ikke nødvendigvis vil bli behandlet lokalt.

– Øystre Slidre er ingen stor kommune. Vi er bare 2.000 – 3.000 innbyggere, men vi må da få mulighet til å få den hjelpen vi trenger på hjemplassen vår, sier Rydland. Hun sier videre at mye i samfunnet har forandret seg de siste årene, men hun tror ikke vi mennesker har forandret oss så mye at vi ikke lenger trenger samme hjelp som før.

Samfunnsendringer. – Vi må spørre oss om hvordan vi ønsker oss samfunnet vårt. Hvilke tjenester vi ønsker i nærmiljøet for å ha det bra i hverdagen, spør hun. Og legger til: – Vi kan ikke være like god i alt, men min erfaring er at det som styres fra sentralt hold har en tendens til å fungere dårlig.

Rydland bruker sine dårlige erfaringer med NAV til å trekke opp noen større linjer. Hun mener det er et tankekors at vi i vår dataverden med rask kommunikasjon, skal oppleve at selv enkle opplysninger skal være vanskelig å få tak i for vanlige folk. – Det er et paradoks, sier hun. – Dette handler om prioriteringer, og om hva som er viktig for oss mennesker. Det må en skikkelig gjennomgang til for å finne ut hvilket samfunn vi ønsker oss. Nærhet til hverandre, og til tjenestene vi har behov for, er nøkkelord i denne sammenheng, sier hun.

Hun tror dette er saker som må tas opp i lokalpolitikken. – Ting som kommer fra styresmaktene og blir tredd ned over hodet på oss er ikke lett å godta her ute på bygda, sier hun. – Det er noe med å ha et ord med i laget når det gjelder saker som angår nærmiljøet.

Positivt helsevesen. Ikke alt offentlig tjenestetilbud i Øystre Slidre er negativt. Rydland bruker helsevesenet som eksempel på hvordan det kan fungere. Her opplever hun å bli tatt på alvor. De har sine begrensede åpningstider, men følelsen av tilgjengelighet er likevel til stede. – Du får svar der og da, og det betyr svært mye. De har ikke supre forhold å jobbe under, men gjør en kjempejobb likevel.

Hun trekker frem at helsepersonellet i kommunen har en vilje til å løse saker de kommer opp i og mener NAV har noe lære her. – Jeg tviler ikke på NAVs intensjoner om å hjelpe, men de når ikke ut til oss brukere, sier hun.

Kommentarer lenger ned på siden