Pensjonsreformen: Nye minstepensjonsfeller I

Dagens folketrygd sender deltidsarbeidende kvinner i den såkalte «minstepensjonsfella». Pensjonsreformen skal hindre dette. Det gjør den også – om du jobber lenge nok.

Minstepensjon er først og fremst et problem for gifte kvinner som ikke har jobbet fulltid lenge. Crestock

Offentlig pensjon

29. desember 2009

Av Harald Engelstad

Pensjonsreformen gir flere muligheter enn tidligere til å velge pensjoneringstidpunkt. Det som foreløpig ikke er så kjent, er at det nye systemet også vil forårsake nye minestepensjonsfeller for de som slutter for tidlig. Den nye formen for regulering av pensjoner vil også føre til at mange blir minstepensjonister.

Dagens folketrygdregler er slik at du får pensjonspoeng for det du tjener over én G, som i skrivende stund er 72.881 kroner. I praksis er det slik at du må tjene over årets gjennomsnittlige G for å oppnå poeng. I ligningsåret 2009 vil den gjennomsnittlige G bli 72.006 kr (4 måneder med «gammel» G og 8 måneder med ny G). Men det er ikke nok å ha tjent opp litt over en G i 40 år for å komme ut med mer enn minstepensjon. En gift person må ha hatt en deltidsinntekt på nærmere 200.000 kroner i 20 år for å komme over minstepensjon i dagens system, i tillegg til 20 år med litt over en G i inntekt.

For en gift minstepensjonist vil minstepensjonen bestå av 85 % av G i grunnpensjon (61.944 kroner) og 74 % av G i særtillegg (53.928 kroner). Det utgjør 115.872 kroner pr. år. I praksis virker dagens regler slik at hvis du har tjent en tilleggspensjon, og den er lavere enn særtillegget, så avkortes særtillegget krone for krone. Du får alltid egenopptjent tilleggspensjon først. Deretter «fylles det opp» med så mye særtillegg som er nødvendig for at tilleggspensjonen og særtillegget ikke skal bli lavere enn fullt særtillegg.

Minstepensjon for en enslig er i dag 143.568 kroner, og består av en full G i grunnpensjon og 97 % av særtillegget. Men det er ikke mulig å bli minstepensjonist om du har vært enslig og jobbet fullt i alle år, selv om lønnen har vært lav. Minstepensjon er først og fremst et problem for gifte kvinner som ikke har jobbet fulltid lenge.

To eksempler: Kari og Grete – begge født i 1942.

Kari sluttet å jobbe da hun ble gift og har vært hjemmearbeidende siden. Etter at folketrygden kom i 1967 har hun ikke tjent opp pensjonspoeng. Karis barn var over syv år da omsorgspoengene trådte i kraft fra og med 1992. Mannen har tjent godt nok til å brødfø begge. Hun får sin første alderspensjon fra folketrygden i 2009 og får minstepensjon for gift, som i dag er 115.881 kroner i året, tilsvarende 9.657 kroner i måneden brutto før skatt. Hun må skatte ca. 13 % av pensjonen.

Grete er en venninne av Kari. Hun ble gift omtrent samtidig, men Grete har hatt en deltidsjobb i 30 år. I dagens kroner har hun tjent ca. 3G (ca. 219.000 kroner) i gjennomsnitt av hennes 20 høyeste inntektsår. Hun oppnår et såkalt sluttpoengtall på 2,00 (gjennomsnittet av de 20 høyeste poengene) og antall poengår blir 30/40. Dette gir en tilleggspensjon på ca. 47.300 kr. Ettersom denne tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget for gifte (53.928 kroner), må hun ha et særtillegg på differansen dvs. (53.928 minus 47.300) = 6.628 kroner pr. år. Hennes alderspensjon fra folketrygden vil bestå av en grunnpensjon på 61.944 kroner, en tilleggspensjon på 47.300 og et særtillegg på 6.628 kroner. Til sammen har hun en alderspensjon på 115.872 kr. Hun får i praksis samme pensjon som venninnen Kari. Selv om Grete vil få uttelling for sin tilleggspensjon om hun blir enke en gang, sier vi gjerne at Grete har gått i «minstepensjonsfella».

Ifølge tall fra NAV har antall minstepensjonister gått ned år for år, med unntak av de årene da særtillegget er blitt økt. For hvert nytt kull kvinner som passerer 67 år har en stadig større andel kvinner oppnådd en tilleggspensjon høyere enn særtillegget. Nå begynner dessuten de nye omsorgspoengene å gi uttelling. Det er gjort beregninger som viser at andelen minstepensjonister ville blitt redusert til noen få prosent i løpet av de neste 20 til 30 år.

Del II av denne artikkelen kommer imorgen.

 

Kommentarer lenger ned på siden


 

Siste diskusjoner:

Gå til forumet Bli medlem
 

0 Kommentarer

Kommenter

 

Lover & regler

  • Vær obs på arveavgiften

    Norge har hatt arveavgift i over 200 år. Den reguleres av arveavgiftsloven og satsene fastsettes hvert år av Stortinget. Her er satsene.

  • Lån og arv

    Jeg lånte penger i banken med pant i min bolig, slik at min datter kunne kjøpe leilighet. Jeg betaler renter og avdrag til banken, og min datter refunderer mine netto (...)

  • Vil jobbe lenger

    Vi har tidligere omtalt at politikerne ønsker å heve pensjonsalderen til politiet. Nå kommer politiets egne pensjonister på banen.

Penger & pensjon

  • Økt pensjonist-kjøpekraft

    Norske pensjonister har fått en økning i kjøpekraften på mer enn 40 prosent fra 2002 til 2011. Men kvinners pensjon er fortsatt bare rundt trekvart av mannens.

  • Momsfritt for Spania-pensjonister

    Supermarked-kjeden Carrefour fjerner momsen på 4000 varer for kunder over 65 år.

  • Lav innskuddsbasert pensjon

    Sammenlignet med våre naboland vil alle inntektsgrupper få betydelig lavere pensjon med dagens innskuddsnivåer.

Oss imellom

  • Bestemors regler

    Anne Gleditsch Kleive fra Sande i Vestfold stiller opp for barn og barnebarn. Som så mange besteforeldre gjør. Hun deltok nylig i et NRK-program og delte sine erfaringer og gode (...)

  • Varsler ny eldreomsorg

    Brannfakkel fra kommunalminister Liv Signe Navarsete: Regjeringens politikk holder ikke mål i møte med eldrebølgen.

  • Seniorer, politikk og holdninger

    Vi blir stadig flere mellom 55 og 75 år. I framtiden forventes vi å leve lenger og ha flere gode år. Samtidig kan vi bedre tilpasse oss arbeidslivet og kombinere (...)

Helse

  • Pensjonister refser leger

    Legene protesterer mot forslag til endring av fastlegesystemet. Pensjonistforbundet mener på sin side at legene må begynne å tenke på pasientene.

  • Hjernetrim mot aldring

    Forskningsresultater tyder på at det er en mulighet for at yngre mennesker eldes mentalt bare ved å "oppføre seg som eldre." Hvordan oppfører man seg da?

  • Tannhelsen og hjernen

    Det er en sammenheng mellom tennene og hjernen vår. Fjerner vi tennene, ødelegges nerver som går fra tennene til hjernen. Det kan virke inn på hukommelsen.

Ekspertene svarer

  • Lån og arv

    Jeg lånte penger i banken med pant i min bolig, slik at min datter kunne kjøpe leilighet. Jeg betaler renter og avdrag til banken, og min datter refunderer mine netto (...)

  • Kan jeg sies opp?

    Jeg er 68 år og har arbeidet i samme bedrift i over 30 år. Jeg er enke og har både alderspensjon og etterlattepensjon, men ønsker å fortsette å jobbe. (...)

  • Vi vil bli samboere

    Jeg er en enke som vil flytte sammen med en enkemann. Begge sitter i uskiftet bo og har voksne barn. Han vil selge sin leilighet og flytte inn i mitt (...)