Pensjonsreformen: Forholdstall styrer pensjonen

1944-kullet blir første kull som får litt trekk på sine pensjoner om de «bare» jobber til 67 år. 

Det vil ikke være like lett for alle å arbeide utover dagens pensjonsalder. Bildet viser Svein i arbeid 4000 meter inne i fjellet på Svalbard. Foto: Arnt Jensvoll

Offentlig pensjon

27. januar 2010

Av Harald Engelstad

Etter mye om og men ble det bestemt at de første kullene som var aktuell for levealderjustering skulle få en litt mer «skånsom» levealderjustering enn den faktiske dødeligheten tilsier. Som en del av tarifforhandlingene i privat sektor fra mai 2008 ble det bestemt (klokken to om natten) at kullene mellom 1944 og 1949 ikke skulle få en hardere levealderjustering enn 0,5 prosent i forhold til kullet foran. Levealderjusteringen skal uttrykkes i såkalte «forholdstall» som vi har omtalt i tidligere artikler. De ser slik ut:

  Kull 1943    1944     1945    1946     1947    1948     1949
Forholdstall 1,000  1,005   1,010  1,015  1,020  1,025  1.030

Disse rare forholdstallene innebærer at det blir et ganske beskjedent trekk i pensjonen for de første kullene. Om vi tenker oss en gjennomsnittlig pensjon fra folketrygden ved 67 år på 200.000 kroner, betyr det at en person født i 1943 får sine velfortjente 200.000 ved 67 år i 2010 fordi forholdstallet er 1,000. Men for personen født i 1944 blir det et lite trekk. Etter levealderjustering blir alderspensjonen 200.000 : 1,005 = 199.005 kroner. Staten tar altså en tusenlapp fra 1944-kullet hvert år resten av dette kullets levetid.

Hvor mye lenger må jeg jobbe? Vi tenker oss at Per er født i 1944. Han liker ikke tanken på å skulle «tape noe» i pensjon. Kanskje finner han også myndighetenes argumentasjon tvilsom, tatt i betraktning at han var lite delaktig i sitt fødselstidspunkt. Han vil ikke trekkes for en tusenlapp årlig bare fordi han er født i 1944. Hvor mye lenger må han jobbe eller vente med å ta ut pensjonen? Det har staten alt regnet ut – som foreløpige anslag.

De årlige forholdstall – som er foreløpige, skal beregnes det året vårt kull er 61 år og som gjennomsnitt av dødeligheten de siste ti år. Det viser seg at Per må jobbe en måned til – dvs. 67 år pluss en måned. Da vil ikke hans folketrygdopptjening etter dagens regler bli redusert som følge av levealderjusteringen. Om han har jobbet i 40 år eller 50 år spiller ingen rolle i denne sammenhengen.

Hvert kull må jobbe litt lenger. Som det fremgår ovenfor skal 1949-kullet ha forholdstall (anslått) 1,030. Det betyr at dersom dette kullet «bare» jobber til 67 år, blir pensjonen redusert til 200.000:1,030 = 194.175 kroner. Her forsyner altså staten seg med 5.825 kroner i året – livsvarig. Hvor lenge må 1949-kullet jobbe for å unngå trekk? Som vi ser av tabellen blir det ca. syv måneder. Ved 67 år og syv måneder får 1949-kullet forholdstall 1,000. Da får dette kullet ut alt de faktisk har tjent i folketrygden, også etter levealderjustering.

1949-kullet har en forventet levealder på 84 og fire måneder. Dette er 12 måneder lenger enn 1943-kullet. Staten forlanger at 1949-kullet skal bruke syv av disse månedene til å jobbe lenger. De resterende fem måneder får personen beholde til fri disposisjon.

Pensjonsalderen går mot 70 år. Vi har verdens høyeste pensjonsalder. Den vil bli enda høyere. Departementet har laget flere oversikter der fremtidig «nødvendig pensjonsalder» stipuleres.

Når 1953-kullet blir 67 år i 2020, er nødvendig pensjonsalder trolig økt fra 67 til 68 år i Norge.

De som er født rundt 1963 må regne med å jobbe til 69 år for å unngå å tape noe i pensjon.

De som er født i 1974 vil fylle 67 år i 2041, men må jobbe til de er 70 år – mens de som er født rundt 1985 må jobbe til 71 år for å unngå trekk i sine pensjoner.

Alle tall er hentet fra lovforslaget (Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)). Mon tro om det er like greit for alle «bare å jobbe noe lenger», slik politikerne og økonomene bak Pensjonsreformen har tenkt? Mon tro om ikke følgende bare blir at folk flest får lavere og lavere pensjon for hvert nytt årskull? Men det er vel kanskje også meningen.

Staten krever… Staten gjør krav på de fleste av våre ekstra leveår. Den som er født i 1943 og som slutter ved 67 år får «beholde» alle sine gjenstående leveår som pensjonist – 16 år og fire måneder.

Den som er født i 1953 har en forventet levealder fra 67 år (snitt for kvinner og menn) på ca. 17 år og 10 måneder. Det tallet får du om du legger til de ekstra 12 månedene 1953-kullet må jobbe (nødvendig pensjonsalder 68 år) og ser på antall pensjonistår etter utsatt pensjonering (16 år og 10 måneder). Det er 18 måneder lenger enn 1943-kullets gjenlevende år. Staten stiller som krav at om denne personen vil unngå trekk, må han eller hun vennligst la 12 av disse månedene gå til staten som lengre arbeidsliv. Mens 1943-kullet får 16 år og fire måneder til egen disposisjon uten trekk, får 1953-kullet tilsvarende 16 år og 10 måneder. Personen født i 1953 får med andre ord bare beholde seks av dem. I løpet av perioden 2010 til 2052 vil gjenstående levetid for 67-åringene øke fra 16 år og fire måneder til 21 år og én måned. Den frie pensjonisttid vil imidlertid bare øke med sju måneder på 40 år. Resten forlanger staten.

Mon tro om våre barn finner det rimelig å måtte jobbe til 71 år?

Kommentarer lenger ned på siden