Det ukjente Tenerife
En gul og en liten svart hund leker på kirkeplassen, mens en siameserkatt som mangler hale drikker melk fra en skål. Litt senere går en mann forbi. Det er alt som er av liv i minilandsbyen Aricos Nuevos, en halv times kjøring fra hovedflyplassen sør på Tenerife.
- Denne artikkelen:
- Kommenter
- Tips en venn
- Bokmerk
- Skriv ut
- Rediger
Turistene drar til Puerto de Santiago, så hvorfor ikke prøve Puertito Viejo som ligger rett ved siden av? Litt steinete bunn, men deilig vann, og få eller ingen mennesker. Og oppe på klippen finnes en utmerket restaurant.
Tenerife
- Den største kanariøya, 2,054 kvadratkilometer, 865 000 innbyggere.
- Klima er behagelig ”norsk sommer” hele året, varmere i august og september.
- Norwegian flyr til Tenerife deler av året. Startour og Ving tilbyr pakketurer. Prisen kan bli svært lav hvis du mellomlander, for eksempel i Barcelona. Minst tre lavprisselskaper flyr mellom de to destinasjonene.
Tre restauranter
- Fisherman´s Inn i Puerto de Santiago har rimelig sjømat og ligger på en terrasse øverst på en klippe mot havet, med utsikt mot naboøya La Gomera.
- Julio i Garachico serverer indrefilet og kanin og er berømt for sine desserter.
- Las Aguas i San Juan de las Ramblas har høyere ambisjoner. De serverer fisk og skalldyr i en av de mest pittoreske og velstående minilandsbyene langs nordkysten.
Tre strender
- Los Gigantes har sol og vann mellom 19-22 grader, men er liten og intim.
- Den fredelige lille fiskerhavnen i Puerto Santiago er langt mindre kjent enn de store strendene i nærheten. Grunnen er steinete, men strandsko kan kjøpes for cirka tre euro.
- San Marcos-stranden nedenfor Icod ligger innerst i en liten bukt og er godt beskyttet mot bølger.
Reise & opplevelser
28. desember 2011
Kan det være noe nytt å si om Tenerife? Alle har hørt om ferieøya som har sommer hele tiden og seks millioner turister årlig. En øy med overbefolkede strender og billig alkohol. Det er også sant hvis du holder deg til kjempestrendene Playa de las Américas og Los Cristianos sør på øya. Men du skal ikke langt før du finner knøttsmå, helspanske landsbyer som sjelden har fremmedfolk på besøk.
Vennlig verdighet
Selv om navnet Arico Nuevo gir inntrykk av det motsatte, er husene her fra 1700 og 1800-hundretallet. Lokalbefolkningen ser ikke stort yngre ut. De små hvitkalkede husene har palmehager og artiumer som vender bort fra gaten og stengte skodder. Butikker er ikke å se..
En hvithåret dame med lyseblå frotté morgenkåpe skotter ut gjennom et vindu. Hun åpner gjerne tillitsfullt døren og lar deg kikke inn i en stue med krusifikser, plastblomster og papegøyebur.
Plutselig er du milevis unna paraplydrinker og hektisk uteliv. Innbyggerne er opptatt av familie, tradisjon og relegion. Døgnrytmen er bedagelig og behagelig.
– Lokalbefolkningen har ofte aldri vært i Spania, eller ”La Peninsula” som de kaller det. Noen har aldri vært på en annen kanariøy, sier den norske kunstneren Bente Tønnessen.
Selv har hun besøkt øya over 20 ganger og finner stadig ny inspirasjon i landskapet.
Magiske farger
– Fargene i naturen på Tenerife er helt forskjellig fra hjemme. Grå- og sortfargene har mye rødbrunt og fiolett i seg. Jeg har utsmykket et helt rom på Refsnes gods med oljemalerier og akvareller bare fra Masca, forteller Tønnesen.
Masca er en minilandsby som klynger seg til en fjellside på vestsiden av øya. Veien dit er minst like dramatisk som Trollstigen i Romsdal. Tåkeskyer seiler forbi i full fart, det ser ut som om de høye fjelltoppene stiger ut av store, hvite dyner.
Helt oppe på fjellet minner strenge farger og merkelige fjellformasjonene om spansk kunst. Her og der kan du skimte noe som minner om Goyas svarte epoke, andre steder er de mettede rødbrune fargene som tatt ut av de nonfigurative bildene til Antoni Tápies.
Tenerife har flere klimasoner samtidig. Du sitter i bilen og ser temperaturmåleren på dashbordet stige eller synke med flere grader i minuttet. Vulkanen Teide er 3718 meter høy, og du kan se den snøkledde toppen fra nesten hvor du befinner deg på øya. På høyfjellet er temperaturen ofte nede i seks eller sju grader. Ved kysten kan det samme dag være mellom 18 og 22 grader.
En surrealistisk øy
Den franske sjefssurrealisten André Breton kalte i 1935 Tenerife en surrealistisk øy. Ved Teide ser det ut som et månelandskap. I bakkene rett nedenfor dyrkes tomater, poteter, sitrusfrukter, vin og urter på ørsmå jordlapper. Her er det fortsatt vanlig å dyrke sin egen mat. Bananplantasjene lenger nede mot kysten minner om at Tenerife engang var kjent for produksjon av søte, små bananer som dronning Victoria var begeistret for.
Små steinhus i hvitt, oker, rust og kobolt ligger som legoklosser i heier og åssider. De fattigste husene i den lille husklyngen La Vega rett innenfor den mellomstore industribyen Icod de los Vinos har callaliljer plantet utenfor. Du finner også vill blomkarse, lavendel, ville tomatfargede, lysoransje valmuer og slyngplanter med svære, blå blomster. Mellom plantene flyr sommerfuglene som Tenerife er kjent for, og biene summer. Tenerife produserer 15 typer honning. Slanger og veps finnes ikke.
Den vakreste byen
Tenerife har flere mellomstore byer. La Laguna har et historisk sentrum fredet av Unesco. Husene er i spansk kolonistil og er fra 1500 til 1700-tallet.
Vakrest er kanskje lille Garachico. Byen ble nesten utslettet, men gjennoppbygd, etter Teides utbrudd i 1706. Kirkeplassen der er et godt sted å sitte og se på livet i solnedgangen. Men sørg for å komme i tide, solen synker raskt i havet så nær ekvator.
I påsken er det prosesjoner i alle byer og landsbyer. Prosesjonen i Garachico er blant dem som vekker mest oppsikt. Med stort alvor og til mollstemt musikk skrider hele befolkningen gjennom gatene bærende på statuer av helgener og Jomfru Maria.
Folkefesten i Icod de Los Vinos er nesten uten turister. Hver minilandsby eller husklynge i åsen ovenfor byen deltar; de fra Santa Barbara bærer på enorme fargerike frukter og grønnsaker. De mannlige innbyggerne fra La Guancha bærer flere meter lange greiner og er kledd i skinnfiller for å hedre guanchene, Tenerifes urbefolkning.
Mystisk urbefolkning
Til slutten av det 1500 århundret, da de spanske erobrerne kom, var Tenerife i steinalderen. Guanchene hadde ikke oppfunnet hjulet og kunne ikke navigere på havet. Ingen vet hvordan de i sin tid kom til øya.
Vidløftige teorier er blitt lansert. Noen mener at Tenerife er restene av det mytiske sunkne kontinentet Atlantis. Andre at guanchene er etterkommere av berbere eller langveisfarende nordboere. Mumiene de har etterlatt seg viser at urbefolkningene ofte var høye og lyse. Thor Heyerdalh mente at guanchene kom med sivbåter fra Latin-Amerika og påpekte at de bygde pyramider som i Peru og Polynesia. Museet i Güimar er et must for de som er frelst på Heyerdahl.
Ikke bare idyll
Selvsagt er ikke alt på Tenerife en eneste stor Kardemommeby. For drøyt 40 år siden kunne bare halve befolkningen lese og skrive. Analfabetisme finnes fremdeles. Etter finanskrisen er mange nervøse for turistnæringen, som står for 60 prosent av inntektene til landet. Arbeidsledigheten blant unge er stor, eiendomsmarkedet har sunket som en stein og byggebransjen gått i stå.
Likevel er gjestfriheten stor. Juan Jesus, som dels er gartner og altmuligmann i et hus eid av utlendinger og dels arbeidsledig, byr gjerne på gratis hjemmelaget rosévin fra eget jordstykke og paella med selvfangede skalldyr.
– Det er bare sånt man gjør, synes Juan Jesus.
Kanskje er han typisk for Tenerifes befolkning. En meningsmåling for få år siden viste at 81 prosent av befolkningen på Tenerife oppfatter seg som lykkelige.
Sol og karneval
Angeles Rodriguez Gonzales (46), som soler på stranden, er en av dem. Nå gleder hun seg til karneval i Los Gigantes dagen etter.
– Karnevalene på Tenerife er like bra som i Rio! Franco forbød karneval på La Peninsula i 40 år, men ikke her, sier hun.
Hvert lokalt karneval ender med at en stor figur brennes som tegn på at fastetiden starter. På Los Gigantes brennes en sardin som symboliserer kroppen og det sanselige. Men selv om karnevalstradisjonen er religiøs, er ikke Angeles særlig troende.
– Nei, nå er vi på Tenerife blitt moderne! Med skolegang og framskritt forsvinner religionen, sier hun.
Saken stod på trykk i VI OVER 60 nr.11/2011
0 Kommentarer
Kommenter