Verdier i ekteskapet –hvem bestemmer?

Ved en skilsmisse må ektefeller dele verdier de har tatt med seg inn i ekteskapet og det som er skapt i ekteskapet. Men også i ekteskapet blir det ofte spørsmål om hvem som bestemmer over hvilke verdier. 

Samliv & ekteskap

28. februar 2009

Av Inger Méd

Før du gifter deg har du full rådighet og disposisjonsrett over verdier du selv eier.

Når du gifter deg gjelder andre regler. Utgangspunktet er at hvis ektefellene har formuesordningen felleseie, kan hver av ektefellene disponere fritt over sin del av felleseiet, jamfør Ekteskapslovens § 31.

Utgangspunktet er at hvis ektefellene har formuesordningen felleseie, kan hver av ektefellene disponere fritt over sin del av felleseiet, jfr Ekteskapslovens § 31:

«Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

Eiendeler som erverves av begge ektefeller blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder Lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameiet dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.»

Gjelder ikke bolig.

Ektefellenes frie rådighet over sine midler gjelder ikke for partenes felles bolig, jfr. Ekteskapslovens § 32:

«En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen:

a) Overdra, pantsette, forpakte bort eller inngå eller si opp en leie- eller fremleieavtale for    en eiendom som  brukes som felles bolig.

b) Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til.

Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates.  Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse…».

Den enkelte ektefelle kan heller ikke råde fritt over vanlig innbo, jfr. Ekteskapslovens § 33:

«En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjem eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna…»

Underholdsplikt.

Ekteskapslovens § 38 sier følgende om underholdsplikt:

«Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostring av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, virksomhet i hjemmet, eller på annen måte.

En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen for å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale et bestemt beløp …»

Blir Knut ansvarlig for gjeld Karin tar opp – for eksempel ved at hun bruker kredittkort eller kjøpekort?

Ekteskapslovens § 40 bestemmer: «En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis ikke det er særskilt hjemmel for det».

En slik særskilt hjemmel finner vi i Ekteskapslovens § 41:

«En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går frem av forholdene.

Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.»

Samboere.

Det finnes ikke tilsvarende regler for samboere som det gjør for ektefeller. Hver av samboerne eier det de tar med seg inn i samboerforholdet og blir eier av det vedkommende erverver under samboerskapet. Samboere råder fritt over det hver av de eier. Men hvis de for eksempel eier både bolig og hytte sammen regulerer Sameieloven av 1965 mange av de spørsmål som oppstår.

Samboere har ingen lovfestet økonomisk underholdsplikt for hverandre. Samboere er i mye større grad enn ektefeller avhengige av å inngå avtaler for å regulere det økonomiske forholdet seg i mellom. Mange samboere velger derfor å inngå en samboeravtale hvor de har regulert underholdsplikt overfor hverandre.

Kommentarer lenger ned på siden