Jus for ektefeller

Forholdet mellom to mennesker som gifter seg er ikke bare regulert av kjærligheten dem imellom. Ekteskap inkluderer også en rekke juridiske regler. Vi går her igjennom de viktigste av dem.

De færreste er opptatt av ekteskapsloven når de bestemmer seg for å gifte seg, men den kan være god å ha i tilfeller der de rosa skyer blekner. Foto: Crestock

Samliv & ekteskap

11. november 2009

Av Kjell Morten Méd

HVEM EIER HVA? Ekteskapsloven sier kort fortalt at ekteskapet ikke medfører noen begrensninger i ektefellenes rett til å råde over det den enkelte eide da ekteskapet ble inngått, eller senere ervervet.

Eiendeler ektefellene erverver sammen blir sameie. I vurderingen av hvem som har ervervet hva legges det vekt på en ektefelles innsats i hjemmet. For slike eiendeler gjelder sameieloven.

En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre overdra, pantsette eller på en del andre bestemte måter disponere over felles bolig. For innbo gjelder lignende regler.

Den ene ektefellen kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre uten at det er særskilt hjemmel for det. Det er i det hele svært liten adgang til å inngå avtaler som forplikter den andre ektefellen.

Større gaver mellom ektefeller må overføres ved ektepakt.

OPPLØSNING. Når man går fra hverandre, gjelder reglene om deling av formue ved separasjon, skilsmisse m.v. Særeie skal i utgangspunktet holdes utenfor delingen.

Nå blir det viktig hvilke avtaler ektefellene har inngått vedrørende formuesordningen. Hovedregelen for felleseie bestemmer at ektefellenes samlede formue som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld.

Hovedreglen om likedeling kan fravikes for verdier en ektefelle hadde ved inngåelsen av ekteskapet eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Dette kalles skjevdeling.  

Men et unntak bestemmer den såkalte skjevdelingsregelen at en ektefelle kan kreve å holde verdier av formue utenfor delingen.

Det er også en rekke andre spesielle delingsregler, blant annet for den beholdte verdien av erstatning, trygd eller forsikring som skal dekke tap i fremtidig erverv – og for eiendeler som er ervervet for særlig bruk til barna. Ektefellene er ikke forpliktet til å gjennomføre det økonomiske oppgjøret etter ekteskapslovens regler: De kan ved avtale komme til andre løsninger. Slike avtaler kan likevel senere helt eller delvis bli satt til side hvis den ene parten krever det innen tre år fordi vedkommende synes avtalen er urimelig.

ARVERETT OG RETT TIL USKIFTE. Gjenlevende ektefelle har ifølge arveloven rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare fire ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Er de nærmeste slektsarvingene til arvelateren foreldrene hans eller avkom etter disse, har ektemaken rett til halvparten av arven, og uansett minst seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Er det ikke slike arvinger, er ektemaken enearving.

En annen svært viktig regel som sikrer gjenlevende ektefelles alderdom er regelen om uskifte for gjenlevende ektefelle. Den som har store skjevdelingskrav bør tenke seg grundig om før vedkommende velger uskifte, da faller retten til skjevdeling i utgangspunktet bort.

Gjenlevende ektefelle kan kreve å sitte i uskifte overfor sin avdøde ektefelles arvinger etter loven. Men har den først avdøde særkullsbarn, behøver ikke dette barn å akseptere et uskifte.

EKTEPAKT. En ektepakt kan slå fast om man skal ha helt eller delvis særeie, om skjevdelingsretten skal være i behold eller frafalles, om uskifte skal omfatte særeie. Den brukes også for å gi store gaver mellom ektefeller.

Ektepakten er forpliktende når den er undertegnet og bevitnet, men må tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund for å få rettsvern mot kreditorer. Ektepakter som medfører hjemmelsovergang tinglyses også på eiendommens grunnboksblad.

TESTAMENT. Selv om ektefeller etter arveloven har betydelige arverettigheter, kan det skrives testament. Testamenter som gir gjenlevende ektefelle færre rettigheter enn loven må den andre ektefellen ha fått kunnskap om før arvelaters død.

Testamentet kan også brukes til å øke en ektefelles arverettigheter i forhold til loven. Har den som skriver testament livsarvinger, gjelder regler som ofte begrenser mulighetene til å sikre sin ektefelle.

Det er anledning til å oppbevare testamentet gratis i skifterettens/tingrettens testamentsarkiv der du bor. Ingen uvedkommende får opplysninger fra dette arkivet.

ARVEAVGIFT. Ektefeller er fritatt for arveavgift både ved gaver og arv.

Kommentarer lenger ned på siden


 

Siste diskusjoner:

Gå til forumet Bli medlem
 

0 Kommentarer

Kommenter

 

Lover & regler

  • Vær obs på arveavgiften

    Norge har hatt arveavgift i over 200 år. Den reguleres av arveavgiftsloven og satsene fastsettes hvert år av Stortinget. Her er satsene.

  • Lån og arv

    Jeg lånte penger i banken med pant i min bolig, slik at min datter kunne kjøpe leilighet. Jeg betaler renter og avdrag til banken, og min datter refunderer mine netto (...)

  • Vil jobbe lenger

    Vi har tidligere omtalt at politikerne ønsker å heve pensjonsalderen til politiet. Nå kommer politiets egne pensjonister på banen.

Penger & pensjon

  • Økt pensjonist-kjøpekraft

    Norske pensjonister har fått en økning i kjøpekraften på mer enn 40 prosent fra 2002 til 2011. Men kvinners pensjon er fortsatt bare rundt trekvart av mannens.

  • Momsfritt for Spania-pensjonister

    Supermarked-kjeden Carrefour fjerner momsen på 4000 varer for kunder over 65 år.

  • Lav innskuddsbasert pensjon

    Sammenlignet med våre naboland vil alle inntektsgrupper få betydelig lavere pensjon med dagens innskuddsnivåer.

Oss imellom

  • Bestemors regler

    Anne Gleditsch Kleive fra Sande i Vestfold stiller opp for barn og barnebarn. Som så mange besteforeldre gjør. Hun deltok nylig i et NRK-program og delte sine erfaringer og gode (...)

  • Varsler ny eldreomsorg

    Brannfakkel fra kommunalminister Liv Signe Navarsete: Regjeringens politikk holder ikke mål i møte med eldrebølgen.

  • Seniorer, politikk og holdninger

    Vi blir stadig flere mellom 55 og 75 år. I framtiden forventes vi å leve lenger og ha flere gode år. Samtidig kan vi bedre tilpasse oss arbeidslivet og kombinere (...)

Helse

  • Pensjonister refser leger

    Legene protesterer mot forslag til endring av fastlegesystemet. Pensjonistforbundet mener på sin side at legene må begynne å tenke på pasientene.

  • Hjernetrim mot aldring

    Forskningsresultater tyder på at det er en mulighet for at yngre mennesker eldes mentalt bare ved å "oppføre seg som eldre." Hvordan oppfører man seg da?

  • Tannhelsen og hjernen

    Det er en sammenheng mellom tennene og hjernen vår. Fjerner vi tennene, ødelegges nerver som går fra tennene til hjernen. Det kan virke inn på hukommelsen.

Ekspertene svarer

  • Lån og arv

    Jeg lånte penger i banken med pant i min bolig, slik at min datter kunne kjøpe leilighet. Jeg betaler renter og avdrag til banken, og min datter refunderer mine netto (...)

  • Kan jeg sies opp?

    Jeg er 68 år og har arbeidet i samme bedrift i over 30 år. Jeg er enke og har både alderspensjon og etterlattepensjon, men ønsker å fortsette å jobbe. (...)

  • Vi vil bli samboere

    Jeg er en enke som vil flytte sammen med en enkemann. Begge sitter i uskiftet bo og har voksne barn. Han vil selge sin leilighet og flytte inn i mitt (...)