Hvem eier hva?

Noen par har adskilt økonomi med oversikt over hvem som eier hva. Men de fleste har sammenblandet økonomi. Ved skilsmisse eller oppløsning av samboerskap går alt mye lettere når det er orden i papirene!

Samliv & ekteskap

01. mars 2010

Av Kjell Morten Méd

Spørsmålene om hvem som eier hva får vi også når den ene parten dør og verdiene skal deles mellom gjenlevende og avdødes bo. Da vil både gjenlevende og avdødes arvinger ha nytte av en ektepakt eller samboeravtale.

Testament. En ektepakt eller en samboeravtale ikke er et testament. Ektepakt og samboeravtale er avtaler mellom partene som blant annet sier noe om hvem som eier hva i et forhold og hvordan verdiene skal fordeles når samlivet oppløses. Hverken ektepakten eller samboeravtalen bestemmer noe om hvem som arver hva. Et testament bestemmer hva som skal skje med eiendelene den dagen eieren dør.

Verdiene i et ekteskap. Hvis ektefellene ikke avtaler noe annet, får de automatisk formuesordningen felleseie. Det hver av ektefellene eier den dagen de gifter seg og alt de senere erverver gjennom arbeidsinnsats, arv eller gave vil i utgangspunktet gå inn i felleseiet (ektefellenes samlede formue).

Hvem bestemmer over hvilke verdier i samlivet? Selv om alt begge ektefellene eier er gått inn i felleseiet, betyr ikke det at begge har samme rett til å bestemme over alle verdiene. Hver av ektefellene har rett til å råde over det han eller hun har bragt med seg inn i ekteskapet og senere erverver – dersom partene ikke har bestemt noe annet. Her gjelder det noen begrensninger for felles bolig og vanlig innbo i felles hjem.

Fordelingen ved skilsmisse og død. Felleseie – likedeling og skjevdeling. Når felleseiet skal deles ved skilsmisse eller død, gjelder reglene i ekteskapsloven. Lovens hovedregel (§58) sier at ektefellenes samlede formuer skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Mannen har i utgangspunktet krav på å få halvparten av konas nettoverdier mot at kona får halvparten av mannens nettoverdier.

Men det er ikke slik at man automatisk får ta med seg ut fra ekteskapet det man hadde med seg inn eller senere har ervervet ved lønn eller arbeid eller ved arv eller gave. Et svært viktig unntak fra hovedregelen om likedeling følger av ekteskapslovens §59 om skjevdeling:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

Skjevdeling må kreves. Den som krever skjevdeling har streng bevisbyrde for at vilkårene for skjevdeling foreligger. Retten til skjevdeling kan dessuten (helt eller delvis) settes til side hvis skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat. Her skal det legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Særeie. Reglene om likedeling og skjevdeling gjelder for verdier som er felleseie. Verdier som er særeie skal ikke deles ved skilsmisse eller død.

Særeie kan opprettes på to måter. Ektefellene kan gjennom ektepakt enes om at noe skal være særeie. Noe kan også bli særeie uten at ektefellene har bestemt det. Den som gir en gave – eller etterlater seg verdier som arv – kan bestemme at gaven/arven skal være mottakers særeie. Dette kalles «pålegg om særeie fra giver eller arvelater».

Ektepakt: Hvis du for eksempel har med deg en bolig inn ekteskapet – og vil sikre deg med tanke på en skilsmisse, bør du og din ektefelle skrive ektepakt og gjøre boligen til ditt særeie. Hvis du vil at boligen – ved din død – ikke skal deles mellom ditt bo og din gjenlevende ektefelle, er også særeie en god løsning.

Husk at selv om du har særeie på boligen, er det ikke nok for å sikre at hele boligen tilfaller dine slektsarvinger. Skifteoppgjøret etter deg skjer i to trinn: Først skal verdiene deles mellom ditt dødsbo og din gjenlevende ektefelle. Hvis du har særeie på boligen, går hele boligen inn i ditt bo. Men det er mange som glemmer trinn nummer to – selve fordelingen av arven. Gjenlevende ektefelle har arverett etter arveloven, også til verdiene avdøde ektefelle har som sitt særeie. Hvis avdøde har barn eller barnebarn, arver gjenlevende ektefelle ¼ av avdødes verdier. Selv om du har særeie på en verdigjenstand, vil denne på arveoppgjøret etter deg i utgangspunktet bli delt mellom dine slektsarvinger og din ektefelle som arv.

Opprettelse av ektepakt: Det fremgår av ekteskapslovens § 42 om opprettelse av ektepakt: «Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (i særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.»

En avtale om særeie kan omfatte hele eller deler av det hver av partene eier eller erverver. Ektefellene kan bli enig om hva som skal være felleseie og hva som skal være særeie.

En ektepakt gjelder mellom ektefeller som har inngått ekteskap etter ekteskapsloven. Pakten kan opprettes enten før ekteskapet inngås eller mens ekteskapet består. Den må være skriftlig. Det skal brukes et skjema som fås ved henvendelse til Brønnøysundregistrene, Ektepaktregisteret, 8910 Brønnøysund, eller det kan hentes fra www.brreg.no/tinglysing/ektepakt.

Begge ektefellene må være tilstede når ektepakten skrives. Den skal undertegnes av begge ektefeller og to vitner. Ektepakten er gyldig i det øyeblikk ektefellene og to vitner har undertegnet. Den forplikter partene og deres arvinger uten tinglysning. Hvis ektepakten skal ha rettsvern overfor tredjemann – kreditorer – må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Tinglysing av ektepakt koster i dag 1.548 kroner.

Hvis ektefellene gir hverandre gaver mens de er gift, må gaven – for å ha rettsvern – fremkomme i ektepakt. Etter at ektepakten er opprettet, vil partene ha en oversikt over hvilke verdier som er gjort til særeie. Hvis det kun gjelder enkelte verdier i et forhold, vil resterende verdier inngå i felleseiet. Ektefeller som har felles barn og felleseie har rett til å sitte i uskiftet bo etter hverandre.

Vær klar over at retten til å sitte i uskiftet bo ikke automatisk omfatter særeie. Hvis ektefellene har særeie, må de sette seg inn i reglene for uskifte med særeie.

Ektefellene kan også regulere retten til skjevdeling i ektepakten.

Ektepakten kan også brukes som et ledd i å sikre hemes/advanced/langs/en.js" type="text/javascript"> le ngst levende ektefelle – for eksempel i forhold til særkullsbarn. 

Inngåtte ektepakter kan – hvis begge er enig – endres og tilbakekalles.

Kommentarer lenger ned på siden