Avgifter til staten

Hver høst legger Stortinget frem forslag til skatte- og avgiftssatser for neste år. Det er alltid spennende å se om det blir endringer som får stor økonomisk betydning for oss skattebetalere. Slik blir det i år:

Lover & regler

20. mars 2010

Av Inger Méd

Det har i de senere årene vært gjennomført store endringer på arveavgiftens område. Arveavgiften falt bort i Sverige i år 2005. I Norge har vi i flere år håpet at arveavgiften skulle falle bort, eller bli vesentlig redusert.

Fra og med 2008 fikk vi lovfestet at vi hvert år kan gi arveavgiftsfrie gaver (fra alle til alle) innenfor et årlig fribeløp på et halvt grunnbeløp.

I 2009 ble det arveavgiftsfrie «engangsbeløpet» hevet vesentlig, fra kr 250.000 kroner til kr 470.000 kroner. Stortinget vedtok i november at de samme avgiftssatsene skal gjelde for 2010.

I år gjelder følgende:

• Barn, fosterbarn og foreldre kan motta 470.000kroner avgiftsfritt. Av de neste 330.000 er det 6 % i avgift og av overskytende beløp, altså over kr 800.000, er det 10 % i avgift.
• Alle andre kan også motta 470.000 avgiftsfritt. Av de neste 330.000 er det 8 % i avgift, og av det overskytende beløp er det 15 % i avgift.
• Har du tidligere mottatt for eksempel 250.000 avgiftsfritt, kan du nå få ytterligere 220.000 fra hver giver uten at det blir arveavgift.
• Får du gaver fra en som sitter i uskiftet bo, kommer utdelingen med en halvpart fra avdøde ektefelle som arv og den andre halvparten som forskudd på arv.

Hvem er avgiftspliktig? I utgangspunktet er all arv avgiftspliktig. Ektefeller og de fleste samboere er fritatt.

For gaver vil tilknytningen mellom giver og mottaker avgjøre om det blir avgift. Det blir ifølge arveavgiftslovens § 2 avgift på gave eller del av gave til:

«a) noen som på den tid gaven ytes er giverens, hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven, eller fosterbarn,

b) noen som på den tid gaven ytes er betenkt i giverens testament,

c) slektninger i rett nedstigende linje til noen som er nevnt under a,b,

d) ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a, b eller c, eller noen som ville ha stått til et slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live. »…

«Avgift blir dessuten å svare av gave eller del av gave som ikke var ytet senest 6 måneder før giverens død. Er mottakeren eller hans ektefelle eller samboer betenkt i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme for gave som ikke var ytet senest 5 år før giverens død.»

Dette betyr at hvis du er arving etter et testament og får gaver fra den som har skrevet testamentet, kan det bli avgift på gaven selv om du ikke har noen familietilknytning til giver.

SLIK KAN DU REDUSERE ARVEAVGIFTEN. Avgiftsfritt beløp: Enhver kan gi 470.000 kroner avgiftsfritt til hver mottaker. Har du tidligere mottatt et mindre beløp, kan du altså motta differansen mellom den tidligere gitte gaven og 470.000 fra hver giver – uten at det blir arveavgift. Fribeløpet får du kun én gang.

Årlige gaver: Nytt fra og med år 2008 var at alle kan motta avgiftsfrie gaver fra enhver giver med inntil ½× Grunnbeløpet i Folketrygden pr. år. Det er grunnbeløpet ved årets inngang som er avgjørende for hvor stort beløp du kan gi. For 2010 gjelder altså Grunnbeløpet fra og med 1. mai 2009, det vil si kr 72.881. Avgiftsfritt gavebeløp blir da ½ × 72.881 = 36.441 kroner.

Dette beløpet kommer i tillegg til det avgiftsfrie beløpet på 470.000 kroner.

Arveavkall: Arver du dine foreldre eller andre slektninger, og har tenkt å gi en del av arven videre til dine barn, må du være oppmerksom på muligheten til å gi avkall på arv. Det vil si at du kan gi avkall på hele eller deler av den arven du mottar. Arven vil følgelig gå direkte til dine barn, og dine barn har «ikke begynt på» det arveavgiftsfrie beløpet de kan motta fra deg. Hvis du likevel har tenkt å gi et beløp til barna, er dette en svært gunstig måte å redusere arveavgiften på.

Periodiske ytelser til utdannelse: Foreldre kan betale barnas studier uten at dette anses som forskudd på arv.

For at denne «gaven» skal være arveavgiftsfri, må foreldrene betale barnas utdannelse periodisk eller fortløpende, det vil si at beløpet må betales for eksempel månedlig eller kvartalsvis. Beløpet må stå i forhold til hva utdannelsen, kost og losji koster. Foreldre kan altså ikke gi barna et engangsbeløp til studier. Dette vil i så fall være forskudd på arv. Dere kan heller ikke betale opparbeidet studiegjeld. Dette vil også være forskudd på arv og avgiftspliktig gave.

Hvor mye foreldre kan betale i arveavgiftsfri studiestøtte vil være avhengig av hvor mye utdanningen koster på det stedet barnet studerer. Du kan få en viss veiledning ved å se hvor mye Statens Lånekassens gir i lån og stipend til denne type studier.

Besteforeldre kan også betale barnebarnas utdanning.

Fradrag for bruksrett ved overføring av fast eiendom: Vurderer du å overføre hytta til barna i år, er det lurt å kreve fradrag for bruksrett slik at barna får fradrag i arveavgiftsgrunnlaget for den heftelsen din bruksrett utgjør.

Overfører du hytta til dine barn og betinger deg full bruksrett til eiendommen, vil rådigheten over eiendommen «ikke ha gått over til barna» i henhold til Arveavgiftslovens regler. Barna får da ikke fradrag for bruksretten i arveavgiftsgrunnlaget. Dette gjelder selv om eiendommen blir tinglyst over på barna.

Betinger du deg derimot inntil fire ukers bruksrett, vil Skatteetaten akseptere bruksretten som en heftelse på eiendommen. Bruksrettens verdi vil være avhengig av eiendommens verdi, hvor mange uker du skal ha bruksrett og dine statistisk sett gjenværende leveår. Er eiendommens markedsverdi tre millioner, kan bruksrettens verdi komme opp i 600.000 – 800.000 kroner, avhengig av hvor gammel du som giver er ved overdragelsen.

Mottaker kan kreve fradrag for i arveavgiftsgrunnlaget for utgifter til for eksempel takst, juridisk bistand, dokumentavgift og tinglysingsgebyr.

Lån mellom foreldre og barn: Ikke sjelden trenger barna å låne penger fra foreldrene. Ettergir foreldrene senere lånet, vil dette i utgangspunktet være en arveavgiftspliktig gave. Nedskriver foreldrene derimot gjelden med en halv gang grunnbeløpet pr. forelder pr år, vil dette være en arveavgiftsfri gave.

Får barna et rentefritt lån, vil skatteetaten legge til grunn at barna får en rentefordel som vil være forskudd på arv og avgiftspliktig. Hvis barna betaler renter i henhold til den fastsatte «Normrente for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver», blir det ingen avgiftspliktig gave. Normrenten for januar og februar 2010 er 2,00 prosent. Opplysninger om normrenten finner du på www.skatteetaten.no/normrente-2010.

TINGLYSNING. Dokumentavgift: Stortinget vedtok i november at det fra 1. januar 2010 skal betales dokumentavgift til statskasse «..ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250..»

Det er dermed ingen endringer i 2010 i satsen for dokumentavgift når det gjelder overføring av fast eiendom. Dokumentavgiften beregnes av eiendommens markedsverdi på overskjøtingstidspunktet.

Tinglysningsgebyr: Hvis du for eksempel skal overføre hytta til dine barn, må det i tillegg til dokumentavgiften også betales et tinglysingsgebyr. Gebyret for tinglysing av skjøte (og hjemmelserklæringer m.m.) for år 2010 er 1.548 kroner – uendret fra i fjor.

Skal du ta opp lån i en bank, vil banken i utgangspunktet kreve pant i fast eiendom. Tinglysning av pantedokumenter koster 1.935 kroner.

Utskrift av grunnboken: Du kan bestille en utskrift fra grunnboken som viser hva som er tinglyst på en bestemt eiendom. Dette koster 172 kroner

Ytterligere opplysninger om priser ved tinglysing i fast eiendom finner du på Kartverkets hjemmeside www.statkart.no/nor/Tinglysing/Fast_eiendom/Priser.

Tinglysing av ektepakter: Ektepakter kan tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Dette koster 1.341 kroner.

RETTSGEBYR. Rettsgebyret for 2010 er som i fjor på 860 kroner. Opplysninger om satsene for rettsgebyret finner du på www.skatteetaten.no/rettsgebyr.

Rettsgebyr er et gebyr som skal betales til staten for visse tjenester, jfr. Rettsgebyrloven av 17.12.1982 nr. 86.

Beregning av gebyr til staten når det gjelder rettssaker av alle slag, tar utgangspunkt i rettsgebyret. En klage til forliksrådet koster for eksempel 1 x rettsgebyret = 860 kroner.

I sivile saker påløper det et gebyr med 5 x rettsgebyret = 4.300 kroner for første dag av en hovedforhandling.

Ved bobehandling av dødsbo/felleseiebo/konkursbo påløper det et gebyr på 25 x rettsgebyret = 21.500 kroner.

 Skal det utstedes proklama i et dødsbo, koster det 4x rettsgebyret = 3.440 kroner.

Opplysninger om kostnadene ved andre forretninger innen rettsvesenet finner du under www.namsfogden.no.

BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER I SKATTESAKER. Ønsker du en bindende forhåndsuttalelse fra skatteetaten, beregnes det også et gebyr som tar utgangspunkt i rettsgebyret:

• For lønnstakere, pensjonister og deres bo: En halv ganger rettsgebyret.
• For andre fysiske personer enn de som er nevnt ovenfor, og for deres bo, for enkeltmannsforetak og for ikke regnskapspliktig juridisk person: To ganger rettsgebyret.
• For de som regnes som små foretak etter regnskapsloven §1-6: Åtte ganger rettsgebyret.
• For andre: Femten ganger rettsgebyret.

Kommentarer lenger ned på siden