Frivillig testament - eller tvang?
Mange eldre g ir bort eller testamenterer store summer til "fremmede" eller organisasjoner. Men skjer det alltid av fri vilje?
- Denne artikkelen:
- Kommenter
- Tips en venn
- Bokmerk
- Skriv ut
- Rediger

Arv & Testament
14. februar 2010
Eldre som er hjemme på dagtid får ofte besøk av representanter for organisasjoner og blir bedt om å kjøpe noe eller gi et økonomisk bidrag.
Dette kan jo høres hyggelig ut. Men vi hører om tilfeller hvor en gammel far eller onkel over tid har tatt ut store kontantbeløp fra kontoen uten at det blir mulig å finne ut hvor pengene er blitt av.
Det hender at folk i familien ikke lenger greier å styre sin egen økonomi. Da er det vanlig at en i familien tilbyr seg å hjelpe til, og kan få fullmakt til å disponere vedkommendes bankkonti. Avtalen er at fullmakten kun skal brukes til å betale regninger.
Når tante faller bort blir det ofte spørsmål om hvor pengene har tatt veien.
I de fleste tilfeller skjer alt i ordnede former, men i noen saker blir det tvist om dette. Hva sier loven om slike forhold?
Med noen få unntak gjelder hovedregelen om vår frie rådighet. Et viktig unntak er uskiftet bo, der den som sitter i uskiftet bo ikke kan gi gaver som fører til forfordeling eller står i misforhold til boets størrelse.
Det er også et unntak for livsarvinger og ektefelle. Da er det begrensninger på hvor mye man kan testamentere bort. Men ingen kan kreve at det er noe igjen etter deg den dagen du dør.
Er det noen i din familie som har mistet grepet, er det viktig å prøve å finne en god innfallsvinkel sammen med andre i familien. Det er lett å bli fornærmet når noen legger seg opp i deres saker, men hvis inkassokravene hoper seg opp er det godt for alle at noen tar affære.
Mange opplever også at livet blir lettere når de slipper å streve med oppgaver de ikke behersker.





8. mar 2010 kl 09.45