Ektefellen dør

En ektefelle dør. I tillegg til den sorgen du vil oppleve, kreves det at du tar beslutninger om begravelse, tar kontakt med trygdekontor, likningskontor, forsikringsselskaper, skifterett...

Arv & Testament

09. desember 2008

Av Roald Bruen Olsen

Mange ektepar opplever at en av dem blir pleietrengende og kanskje også dement. Den syke/demente blir ofte pleiet av den andre ektefellen . For gjenlevende ektefelle vil det ofte være en lettelse at det er over, samtidig som man vil føle veldig tomhet og sorg. Da er det godt å søke trøst hos slektninger og venner

Begravelse

Når noen dør blir det skrevet ut en dødsattest. Dødsattesten sendes til tingretten der avdøde bodde. Samtidig tar gjenlevende kontakt med et begravelsesbyrå. Det finnes en mengde begravelsesbyråer og prisene varierer, særlig fra by til land. Du kan også innhente ”tilbud” fra flere begravelsesbyråer. Noen velger selv å ordne en del praktiske ting knyttet til begravelsen. Det kan være for å gjøre begravelsen mer personlig, være en hjelp i sorgarbeidet og redusere begravelsesutgiftene.

Hverdagen etterpå

Etter begravelsen begynner gjerne hverdagen. Avdødes klær og personlige ting vil befinne seg i boligen. Hvis avdøde hadde spesielle ønsker om hvem som skulle motta personlige ting som for eksempel klokke eller smykker, kan det kanskje være en fordel om dette deles ut nå.
Andre personlige ting som klær, kan man gi bort til Fretex. Gjenlevende ektefelle har som regel valget mellom å overta boet i uskifte eller å gjennomføre et skifteoppgjør etter avdøde.

Penger

Avdødes konti skal avsluttes og enten fordeles mellom arvingene eller overtas av gjenlevende ektefelle.

Avdødes bo er ansvarlig for selvangivelse for det året vedkommende døde. Det skal betales skatt av pensjoner og andre inntekter for siste leveår. Dødsfallsmåneden er skattefri når det gjelder pensjoner. Hvis det fremdeles står formue på avdødes konti pr. 31/12 i dødsfallsåret skal det også betales formueskatt. Avdødes bo skal gjøres opp og avdøde skal ut av skattemanntallet.

Avdøde kan ha tegnet forsikringer som gjør at gjenlevende ektefelle er begunstiget og får utbetalt et beløp. Gjenlevende ektefelle må i så fall sende inn skifteattest til forsikringsselskapet. Gjenlevende ektefelle bør ta kontakt med de forsikringselskaper som avdøde var knyttet til for å få opplysninger om avdøde hadde tegnet en livsforsikring.

Var avdøde fagorganisert, kan det være at gjenlevende ektefelle får utbetalt et beløp fra organisasjonen, eller eventuelt et økonomisk bidrag til å dekke begravelseskostnader.

Når det gjelder pensjoner, vil gjenlevende ektefelle ha krav på etterlattepensjon etter Folketrygden. Om gjenlevende ektefelle også har krav på andre pensjoner på grunnlag av avdødes tidligere arbeidsforhold og private forsikringer vil gjenlevende først få vite ved å ta kontakt med de selskap avdøde ektefelle fikk utbetalt pensjoner fra.

Skifte/uskifte – noen situasjoner

Gjenlevende ektefelle må legge frem en uskifte-/skifteattest for å få pensjoner og andre utbetalinger etter ektefellen.
Skifteattest/uskifteattest får gjenlevende gjennom å fylle ut skjemaer som fås fra skifteretten (tingretten), eventuelt fra begravelsesbyrået. Om gjenlevende skal få utstedt en skifteattest eller uskifteattest, kommer an på hvilken situasjon gjenlevende ektefelle er i.
Jeg vil i det følgende gjennom forskjellige alternativer:

1: Felleseie og kun felles barn

Kari og Per er ektefeller og har formuesordningen felleseie. De har tre felles barn. Per dør i en alder av 70 år etter å ha vært en tid på pleiehjem. Da ektefellene ikke har særeie og Per ikke har særkullsbarn, kan Kari velge om hun vil sitte i uskiftet bo eller skifte boet. Hun velger uskifte. For å få utstedt uskifteattest må hun sende en begjæring om dette skifteretten (tingretten). Svært ofte vil begravelsesbyrået hjelpe til med utfylling av dette dokumentet. Kari vil da motta en uskifteattest fra skifteretten (tingretten) innen kort tid etter at begjæringen er sendt inn.
Når Kari får utstedt en uskifteattest, disponerer hun fritt over uskifteboets midler med unntak av de begrensningene som fremgår av Arveloven. Kari kan nå få overført hele boligen i sitt navn, hun kan også selge boligen og kjøpe seg en mindre leilighet. Hun må også bruke uskifteattesten til å avslutte avdøde ektefelles bankkonti og overføre alle midlene i hans navn til seg. Videre må hun sende uskifteattesten til de forsikringsselskaper avdøde var knyttet til for å få utbetalt eventuelle forsikringer.

2: Felleseie uten barn

Marte og Tor har formuesordningen felleseie. De har ikke barn. De ønsker at det de etterlater seg skal gå til organisasjoner. De har derfor skrevet et gjensidig testament hvor lengstlevende først arver alt etter førstavdøde med fri rådighet over alle verdier, og at organisasjonene skal arve det hele når lengstlevende dør. Marte og Tor er glade i å reise. På en av reisene blir Marte plutselig syk og dør.

Tor sitter hjelpeløs igjen i utlandet. Heldigvis er reisen deres knyttet til et reiseselskap. Han får hjelp til det praktiske av reiseleder, som også hjelper til med å ta kontakt med forsikringsselskapet. Reiseforsikringen dekker det meste og Tor synes han får den hjelpen han trenger. I dette tilfelle blir belastningen ekstra stor for Tor, som blir stående ansvarlig for både å få sendt kisten hjem, ordne med begravelse og andre praktiske ting.

Tor, som er enearving etter testament, får i dette tilfelle utstedt en skifteattest hvor det fremgår at han arver alt etter Marte. Med hjelp av skifteattesten kan han overføre alle Martes eiendeler til seg, for så å kunne disponere over alle verdier så lenge han lever. Om Tor også kan skrive et nytt testament og endre bestemmelsene i det gjensidige testamentet, er avhengig av hva partene skrev i det første testamentet sitt.

3: Særeie med både felles og særkullsbarn

Simen og Sonja har også et langt ekteskap bak seg. Simen har særkullsbarn fra tidligere ekteskap. De har tre felles barn. Sonja har ingen særkullsbarn. Simen arvet en bedrift etter sin far. Bedriften er Simens særeie etter pålegg fra foreldrene. Da Sonja arvet sine foreldre, inngikk ektefellene en ektepakt hvor det fremgår at all arv hun har mottatt etter sine foreldre skulle være hennes særeie.

Simen ønsker at hans eldste sønn skal overta bedriften når han går bort. Samtidig ønsker han å sikre Sonja. Hun skal kunne sitte med den felles boligeiendommen så lenge hun lever. De tar kontakt med advokat for å få opprettet de nødvendige dokumentene som gjør at sønnen overtar bedriften når Simen dør og at Sonja kan sitte i uskiftet bo med både felleseiet og sitt særeie. Skulle Simen falle fra før Sonja, må hun sende inn Begjæring om uskifte til skifteretten (tingretten). I dette tilfellet må det føres opp hvilke verdier som er felleseie og hvilke som er Sonjas særeie. Simen har intet særeie som Sonja skal sitte i uskiftet bo med. Hun og arvingene må bli enige om hvilke forholdstall som skal settes når det gjelder felleseiemidler og Sonjas særeiemidler. Dette må de bli enige om og undertegne på i begjæringen til skifteretten (tingretten).

4: Felleseie og ingen felles barn

Tom og Trine har begge vært gift tidligere. Begge har særkullsbarn og formuesordningen felleseie. Etter at de begge er gått av med pensjon, begynner Trine å tenke hvilken økonomisk situasjon hun vil få hvis mannen hennes skulle falle fra.

Tom og Trine begynner å diskutere situasjonen og finner ut at Trine med sin pensjon ikke vil ha muligheter for å kunne overta leiligheten og utbetale Toms barn den arven de skal ha etter sin far. De tar derfor kontakt med særkullsbarna og får til en løsning som gjør at særkullsbarna undertegner på en erklæring hvor gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.

Tom dør før Trine. Trine tar da kontakt med en lokal advokat for å få en orientering om hva hun skal gjøre i denne situasjonen. Det er gått mange år siden de skrev avtale med særkullsbarna.

Skiftet eller uskiftet bo for Trine.
Formuessituasjonen for Trine og Tom er litt annerledes når Tom går bort, men hun ønsker fremdeles å sitte i uskiftet bo. Hun må da sende inn begjæring om uskifte til skifteretten (tingretten) – og vedlegger særkullsbarnas samtykke. Skifteretten (tingretten) vil i dette tilfelle utstede en uskifteattest til Trine.

Hvis Trine ikke skulle ønske å sitte i uskiftet bo fordi formuessituasjonen har endret seg siden testamentet ble skrevet, kan hun velge å skifte boet. I så fall må både hun og Toms særkullsbarn undertegne på en begjæring om privat skifte. Denne skal sendes skifteretten (tingretten) og de vil da få tilsendt en skifteattest Av skifteattesten fremgår det hvem som er arvinger. Hvis det ikke står noe annet i testamentet, vil Trine ha rett til arv med en fjerdepart av det Tom etterlater seg.

NB! I de tilfeller hvor boet skiftes skal det sendes melding til Skattefogden. Skattefogden beregner arveavgiften. Gjenlevende ektefelle skal ikke betale arveavgift, men vær oppmerksom på at den verdien som settes på boligen hvis denne arves, vil være inngangsverdien ved et senere salg. Hvis man ikke oppfyller lovens krav til eier- og botid, kan det bli skatt på eventuell gevinst ved et senere salg.

Kommentarer lenger ned på siden