Dødsfall: Det tunge papirarbeidet
Selv om et dødsfall i familien er belastende nok, må mange formaliteter ordnes. Her er en veiviser i skjemajungelen, vist gjennom eksempler på ulike situasjoner.
- Denne artikkelen:
- Kommenter
- Tips en venn
- Bokmerk
- Skriv ut
- Rediger
Rammes man av dødsfall i familien, rammes man også av byråkratiet. Ikke alle er forberedt på det. Foto: Crestock
Arv & Testament
19. november 2009
En ektefelle dør
Kari og Peder er gift. De har felleseie og tre felles livsarvinger, som alle er gift og selv har barn. Peder dør. Det er ikke testament.
1. Kari velger å skifte etter at Peder dør
Det man først gjør er å fastlegge hvem av ektefellene som eier hva. Kari beholder uavkortet sin del av verdiene. Det gjennomføres så et arveoppgjør etter Peder. Av Peders formue arver Kari en fjerdedel og barna tre fjerdedeler.
Hvis boet er lite, har Kari krav på minstearv: Som ektefelle tar hun alle verdier opp til fire ganger grunnbeløpet i folketrygden før barna får noe.
Kari og barna velger privat skifte. De må sende inn skjemaet
- Erklæring om privat skifte av dødsbo innen 60 dager etter Peders død. Arvingene overtar alle verdier og blir ansvarlig for all gjeld. Det skrives
- Selvangivelse for Peder i dødsåret.
- Arvemelding sendes skattekontoret innen seks måneder.
2. Kari velger uskifte
Da ektefellene har felleseie og kun felles barn kan Kari fritt velge å sitte i uskiftet bo. Hun må i så tilfelle innen 60 dager etter Peders død sende skjemaet
- Melding om uskiftet bo (begjæring om uskifteattest) til skifteretten. Kari kan ikke disponere over eiendeler i Peders navn før det er utstedt
- Uskifteattest Hvis Kari trenger mer enn 60 dager på å bestemme seg, kan hun be om utsatt innsendelse av uskiftebegjæringen. Når Kari har fått utstedt uskifteattest er det en fordel å overføre alle konti og eiendommer/eiendeler i Peders navn til Kari. Eiendommene overføres til Kari via
- Hjemmelserklæring
- Selvangivelse må skrives for Peder for hans siste leveår. Han vil så gå ut av skattemanntallet og formuen vil for fremtiden føres på Karis selvangivelse.
Hvis Peder hadde hatt verdier som sitt særeie, for eksempel en hytte, kunne Kari ha sittet i uskifte med denne hvis det hadde fremgått av en
- Ektepakt Hvis Kari fra uskifteboet gir gaver til barna, skal det sendes
- Melding om gaver (gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og utdeling av midler fra uskiftet bo) til skattekontoret i det fylket Kari bor. Halvparten av gaven er forskudd på arv fra mor og halvparten er arv etter far. Barna kan altså benytte fribeløpet fra hver av foreldrene selv om Peder er død.
3. Kari sitter noen år i uskifte og skal gifte seg igjen og må skifte uskifteboet
Her skal det ikke sendes melding til tingretten, men bare til skattekontoret. Det må da krysses av for at «boet etter avdøde skiftes ved utdelingen».
4. Kari dør etter å ha sittet i uskifte
Når Kari dør kan barna velge privat skifte. Det blir da utstedt en
- Skifteattest til barna.
- Erklæring om privat skifte av dødsbo (overtagelse av arv og gjeld) skal barna sende til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Det er heller ikke her vanskelig å få utsettelse fra tingretten hvis barna skulle trenge det. Normalt blir bankkonti stengt like etter dødsfallet. Begravelseskostnader skal likevel kunne belastes avdødes konti i tiden mellom dødsfallet og utstedelse av skifteattest.
Skifteattesten vil bli utstedt i alle barnas navn. Det anbefales at en av arvingene får
- Fullmakt fra de øvrige arvingene til å stå for betaling av regninger og undertegne alle dokumenter, herunder dokumenter til offentlige myndigheter.
Skattekontoret skal ha melding om Karis dødsfall innen seks måneder i form av - Melding om arv Den danner grunnlag for beregning av arveavgiften. Formuen etter Kari og Peder vil bli fordelt med en tredjedel på hvert av de tre barna, dels som morsarv, dels som farsarv. Hvert av barna kan gi avkall på arv til fordel for sine barn. I så fall må skjemaet
- Erklæring om frafall av falt arv etter arvelovens § 74 innsendes skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet, senest samtidig med melding om arv.
Det skal skrives - Selvangivelse for Kari i dødsfallsåret. Hvis boet ikke gjøres opp dette året, skal det skrives selvangivelse for hvert år for boet inntil boet er oppgjort. (Dette gjelder ikke når det kun er én arving. Boet vil da bli lignet på arvingens hånd). Kari strykes så fra skattemanntallet.
Ektefelle som har særkullsbarn dør
Når Peder dør, kan Kari ikke fritt velge å sitte i uskiftet bo. Særkullssønnen Anders kan kreve sin farsarv straks Peder dør.
Anders kan også velge å gi sitt samtykke til at Kari sitter i uskiftet bo. Anders kan gi sitt samtykke på skjemaet «melding om uskiftet bo» under punktet
- Samtykke til uskifte med særskilte livsarvinger
Anders kunne også ha gitt sitt samtykke på forhånd som et - Forhåndssamtykke til uskifte. Dersom Anders ikke samtykker eller Kari ikke ønsker uskifte i forhold til særkullssønnen, kan hun enten skifte med særkullssønnen og fellesbarna, eller skifte kun med særkullssønnen og sitte i uskiftet bo med fellesbarna.
Hvis det skiftes med særkullssønnen, skal det sendes - Melding om arv til skattekontoret for særkullssønnen. Dette er da hans farsarv.
Hvis Kari ikke kjente til Peders særkullssønn, ville hun ikke være klar over hans rettigheter i forhold til uskiftet. Anders kan verken regne med at Peders familie eller tingretten informerer ham om dødsfallet. Han må selv finne ut at hans far er død og melde seg som arving.
Et ugift og barnløst barn dør
En av Peder og Karis voksne sønner dør barnløs og ugift.
Kari og Peder må vurdere om de vil overta hans bo til privat skifte. Hvis foreldre overtar boet til privat skifte, vil de også bli ansvarlig for all gjeld som påhvilte sønnen.
Hvis det viser seg at boet har liten verdi, kan foreldrene overta boet uten å bli ansvarlig for avdødes gjeld ved å fylle ut skjemaet
- Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi.
Hvis foreldrene er i tvil om det er mye gjeld, eller gjeld de ikke kjenner til, kan de be tingretten om hjelp til å utstede - Proklama (offentlig kunngjøring om at en person er død og hvor kreditorene bes melde krav innen en viss frist for ikke å tape fordringene).
Foreldrene kan også velge å begjære offentlig skifte. - Melding om arv skal (ved privat skifte) sendes skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet. Foreldrene vil arve en halvpart hver. Vær obs på at gaver de eventuelt har gitt sønnen og som er i behold, vil da «arves tilbake» av foreldrene. De må nå betale arveavgift av det de tidligere har gitt som gave til sønnen og som han har betalt avgift av.
En samboer dør
Ole og Marit er samboere. De har ikke barn. De har skrevet samlivsavtale og testament. Etter testamentet er de hverandres enearvinger. Marit dør.
- Samlivsavtale fastsetter hvem som eier hva. Ole eier sine verdier og arver alt Marit etterlater seg.
- Testament vil gi grunnlag for utstedelse av
- Skifteattest Erklæring om overtagelse av arv og gjeld skal sendes tingretten innen 60 dager. Skifteattesten vil da bli utstedt i gjenlevende samboers navn. Skifteattesten gir Ole, som gjenlevende samboer, rett til å råde over Marits verdier.
Hvis samboerne går under definisjonen av samboere i arveavgiftsloven, vil det i dette tilfelle ikke bli arveavgift.
Det skal sendes inn
- Selvangivelse for Marit for dødsfallsåret.
En ugift og barnløs tante dør
Tante Anna dør ugift og barnløs. Hun hadde to søsken. En bror lever, en søster er død, men hun etterlater seg barn.
1. Tante Anna har ikke testament
Arvingene velger privat skifte. Annas verdier deles i to. Broren som lever får sin halvpart. Nevøene og niesene etter den døde søsteren får sin halvpart. Det skal sendes inn
- Erklæring om privat skifte av dødsbo til tingretten.
- Skifteattest vil bli utstedt i alle arvingenes navn selv om de vil arve forskjellig brøk. I dette tilfelle lønner det seg å utstede en
- Fullmakt til en av arvingene til å undertegne alle dokumenter.
2. Tante Anna har skrevet testament
Hun kunne fritt bestemme hva hun ville i sitt testament. Verken broren som lever eller barna etter den døde søsteren er «garantert» noen del av verdiene etter tante Anna. De arvingene som står i testamentet skal stå på
- Skifteattesten.
Barnløse ektefeller som ikke har testament
Jens er gift med Karen, de har ikke barn. De har begge nevøer og nieser som er deres nærmeste arvinger etter loven. Jens dør.
Karen kan velge mellom skifte eller uskifte. Nevøer og nieser etter Jens kan ikke nekte Karen uskifte.
1. Karen velger uskifte
Hun må sende inn
- Melding om uskiftet bo til tingretten, og vil få utstedt
- Uskifteattest Nieser og nevøer vil da først få arv etter sin onkel når Karen dør.
2. Karen velger å skifte
Det blir utstedt en
- Skifteattest Arvingene etter Jens er ektefellen og Jens’ nieser og nevøer. Det vil i skifteattesten fremkomme hvilken brøk de arver.
Karen inngår en
- Avtale med de andre arvingene hvor det fremgår hvilke verdier som er i boet, hvilke verdier som skal utlegges hvem og eventuelt hvilke beløp partene skal motta.
- Melding om arv skal sendes av Jens’ nieser og nevøer til skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet. Dette vil være arveavgiftspliktig arv etter onkel Jens for hver niese og nevø.
22. nov 2009 kl 21.46