Friske farger gjør deg frisk

Antioksidanter kan hjelpe kroppens eget forsvar mot en del sykdommer. De gode hjelperne finner man lett tilgjengelig blant annet i pigmentene som setter farge på de fleste blå, svarte og røde bær og frukter.

Trening & kosthold

08. februar 2010

Av Oddvar Soldal

Slagordet om å spise «fem om dagen» av frukt og grønnsaker er mer gyldig enn noen gang, selv om legene ikke skriver ut resepter med det innholdet, sier professor i organisk kjemi Øyvind Moksheim Andersen. Han er ansatt ved Universitetet i Bergen og samarbeider med andre ledende vitenskapsfolk i verden innen forskning på pigmenter, eller fargestoffer, i planter.

Mot frie radikaler. Frie radikaler er nedbrytende stoffer som dannes naturlig i kroppen. Når immunsystemet svarer på angrep fra bakterier og virus, og når vi utsettes for blant annet forurensing, tobakksrøyk og stråling, blir produksjonen ekstra høy. For at disse radikalene ikke skal skade celler og vev og føre til sykdom, blir de nøytralisert av antioksidanter som også produseres i kroppen.

Antioksidanter er et samlenavn for en lange rekke stoffer. Av vitaminene regnes C og E som antioksidanter. I tillegg kan vi nevne betakaroten som både er en antioksidant og som omdannes til vitamin A i kroppen. Av sporstoffer, næringsstoffer som vi må ha, men bare trenger lite av, har selen og sink antioksidantfunksjon.

– Så hvor kommer fargestoffene i frukt og grønnsaker inn i dette bildet?

– Jo, fargestoffer – antocyaner – tilhører en type forbindelser som kalles flavonoider, som utgjør de fleste antioksidanter som fins i nøtter, frukt, bær og grønnsaker.

Forsinker aldring. Andersen er varsom i sine konklusjoner. Som forsker tar han mange forbehold og understreker at det ikke er påvist direkte medisinsk, helbredende virkning av bær, frukt og grønnsaker.

Men forskning innen organisk kjemi de siste 15-20 årene, særlig i forbindelse med kartlegging og analyser av fargestoffer, har vist en god potensiell helseeffekt av å spise mat med høyt innhold av antioksidanter.

Sammenhengen er svært lovende i forhold til å forebygge hjerte- og karlidelser, kreft og sykdommer knyttet til aldring. De kan også virke dempende på ulike betennelser.

Hittil har man ikke kunnet peke ut at en enkelt antioksidant er viktigere enn andre. Det ser ut som vi trenger flere typer.

Viktige bær, frukt og grønnsaker. Øyvind Moksheim Andersen har vært ledende i arbeidet med å kartlegge innholdet av antocyaner i planter, deriblant bær og frukt. Kirsebær, blåbær, solbær, bjørnebær og svartsurbær har over ett gram antocyan per kilo bær. Det er store variasjoner. Både blåbær og kirsebær kan faktisk komme opp i over fire gram antocyan per kilo bær. Mørke druer inneholder omkring ett gram, mens rødvin har omlag 0,3 gram antocyan pr liter.

Det er foreløpig ikke påvist direkte sammenheng mellom innhold av fargestoff og virkningen som antioksidant i kroppen. Dette kommer til å bli et omfattende arbeid når det hittil er funnet nærmere 600 ulike forbindelser av typen antocyaner.

Når vi måler antioksidant-potensialet i laboratoriet troner fremdeles blåbær og solbær høyt, med hvitløk og kål like bak, fulgt av tranebær, jordbær, spinat og plommer. 

Mer vanlige matvarer som løk, poteter og epler har også god virkning, på litt under 20 prosent av for eksempel hvitløk og kål. Men de fleste av oss vil nok foretrekke 100 gram poteter framfor 20 gram hvitløk.

Kommentarer lenger ned på siden