Fra kjedelig til fristende

Synes du det er stusslig å spise alene? Lettvinte og usunne løsninger som ferdigpizza eller posesuppe, gjør det ikke bedre. Snu heller på det. Velg å skape måltidet om til dagens høydepunkt.

Foto: Crestock

Trening & kosthold

19. august 2010

Å spise er grunnleggende i livet vårt. Det gamle ordtaket «Uten mat og drikke, duger helten ikke» , er sannere enn vi ofte tenker på. Maten gir oss næringen vi trenger for at kroppen skal fungere bra, og den er en opplevelse for våre sanser. Vi forbinder mat med sosialt samvær, tradisjon og kultur, men ikke alle er så heldige at de har noen å spise sammen med. For noen kan det å spise alene fortone seg som så lite fristende at det får konsekvenser for matvalgene de tar. Her gir vi deg noen tips til hvordan matlagingen kan gjøres enkel, næringsrik og rimelig. Samtidig vil smakene bidra til at en nyter maten selv om den inntas solo.

Utfordringen. Det er som oftest middagen som er mest kjedelig å planlegge, lage i stand og spise når en er alene. I tillegg er den mest tidkrevende. Noen synes også det er vanskelig å beregne riktig mengde. Mange velger lettvinte løsninger som brødmat, posesuppe, speilegg, ferdigpizza eller de kjøper seg pølser i lompe på en bensinstasjon.

En gang i blant er dette helt greit, men på lang sikt kan det gjøre oss slappe og uopplagte. Vi får dårligere immunforsvar og blir dermed lettere mottakelige for sykdom. En annen konsekvens kan være at vi begynner å snoke i skuffer og skap på jakt etter noe å stille dette suget med. Vi havner i en negativ sirkel der vi småspiser hele dagen, og måltidene viskes ut.

Et balansert måltid bør inneholde uraffinerte karbohydrater som grønnsaker, frukt og grove kornprodukter. Det gir oss vitaminer, mineraler, kostfiber og stivelse. I tillegg bør måltidet inneholde protein som fisk, kjøtt eller fjærkre og litt av de sunne, umettede fettsyrene. Steker du for eksempel bare en kotelett til middag, går du glipp av viktige næringsstoffer.

Modellen. «Tallerkenmodellen» kan beskrive et riktig sammensatt middagsmåltid. Halve tallerkenen skal være dekket med kokte, dampede, wokkede grønnsaker eller en råkostsalat. En fjerdedel av tallerkenen skal inneholde potet, fullkornspasta, natur ris, hvete- eller byggris, bønner, linser eller brød. Den siste fjerdedelen av tallerkenen skal inneholde en proteinkilde som fisk, kjøtt eller fjærkreprodukter. 

Hvordan skal vi kunne overføre denne tallerkenmodellen til retter som er enkle og raske å tilberede samtidig som matlagingen ikke gir oss en stor oppvask? Og hvordan kan vi lage maten slik at den frister oss, selv om vi spiser alene?

Inspirasjonen. Mitt første tips er å lete etter gode oppskrifter i gamle og nye kokebøker. La deg inspirere og friste til å lage noe godt. Du kan også søke på nettet der du finner tusenvis av gode, enkle og velsmakende oppskrifter på ulike nettsider. Test ut norske sider som www.mat.no, eller www.matprat.no. Mange butikker gir også ut brosjyrer med gode middagstips. 

De fleste oppskrifter er beregnet for fire. Min anbefaling er å lage retten slik den er beskrevet og fryse ned restene i porsjoner. Da har du ferdig middag til en senere anledning. Maten holder seg også noen dager i kjøleskapet og kan lett varmes opp igjen. Mange supper og gryteretter er både smakfulle og enkle å lage. De kan lages riktig sammensatt ut fra tallerkenmodellen, med mye grønnsaker, potet, pasta eller bønner. De kan også spises med grovt brød til. Når vi til slutt tilsetter vi fisk, kjøtt eller fjærkre, har vi et fullverdig måltid. 

Favorittene. Min favorittsuppe for tiden er en rimelig og enkel linsesuppe. Den lages av 1 liter vann, 1 grønnsaksbuljongterning, 1 løk i biter, 1 boks hermetiske hakkede tomater, 1 dl røde linser (må skylles før du har dem i suppen) og krydder etter smak. Hvitløk, basilikum, chili, fersk ingefær eller oregano passer utmerket. I suppen kan du legge i kjøtt-, kylling- eller fiske biter. Alt passer like godt.

Et annet tips er å lage retter i stekeovnen. Da slipper du å vaske mange kjeler, kopper og kar. Legg for eksempel et fiskestykke på aluminiumsfolie sammen med grønnsaker som løk, paprika, squash, sukkererter, bønner og noen tynne potetskiver på toppen. Bruk krydder etter smak. Pakk det godt inn og sett det i ovnen. Når det er ferdig etter 12-20 minutter, har du et fullverdig måltid og lite oppvask. For å få opp matlysten kan du eksperimentere litt med ukjente smaker, grønnsaker med sterke farger og nye krydder. Selv husker jeg første gang jeg brukte et krydder som heter garam masala. Maten fikk en ny dimensjon, og nå bruker jeg det ofte i supper og gryter.

Matkursene. Har du anledning, meld deg gjerne på et matlagingskurs. Da vil du få mange tips, ny kunnskap og inspirasjon til å lage deg gode middager hjemme. Dekk bordet pent, uansett om det er hverdag eller helg. Litt blomster og levende lys gir en god stemning. Det er ingenting i veien for å lage seg tre retters middag selv om man er alene. En liten råkostsalat eller suppe som start og en oppskåret frukt som dessert kan bidra til at middagen blir dagens høydepunkt. La det bli en god vane.

Saken stod på trykk i VI OVER 60 nr.6/2010

Kommentarer lenger ned på siden


 

Siste diskusjoner:

Gå til forumet Bli medlem
 

0 Kommentarer

Kommenter

 

Lover & regler

  • Vær obs på arveavgiften

    Norge har hatt arveavgift i over 200 år. Den reguleres av arveavgiftsloven og satsene fastsettes hvert år av Stortinget. Her er satsene.

  • Lån og arv

    Jeg lånte penger i banken med pant i min bolig, slik at min datter kunne kjøpe leilighet. Jeg betaler renter og avdrag til banken, og min datter refunderer mine netto (...)

  • Vil jobbe lenger

    Vi har tidligere omtalt at politikerne ønsker å heve pensjonsalderen til politiet. Nå kommer politiets egne pensjonister på banen.

Penger & pensjon

  • Økt pensjonist-kjøpekraft

    Norske pensjonister har fått en økning i kjøpekraften på mer enn 40 prosent fra 2002 til 2011. Men kvinners pensjon er fortsatt bare rundt trekvart av mannens.

  • Momsfritt for Spania-pensjonister

    Supermarked-kjeden Carrefour fjerner momsen på 4000 varer for kunder over 65 år.

  • Lav innskuddsbasert pensjon

    Sammenlignet med våre naboland vil alle inntektsgrupper få betydelig lavere pensjon med dagens innskuddsnivåer.

Oss imellom

  • Bestemors regler

    Anne Gleditsch Kleive fra Sande i Vestfold stiller opp for barn og barnebarn. Som så mange besteforeldre gjør. Hun deltok nylig i et NRK-program og delte sine erfaringer og gode (...)

  • Varsler ny eldreomsorg

    Brannfakkel fra kommunalminister Liv Signe Navarsete: Regjeringens politikk holder ikke mål i møte med eldrebølgen.

  • Seniorer, politikk og holdninger

    Vi blir stadig flere mellom 55 og 75 år. I framtiden forventes vi å leve lenger og ha flere gode år. Samtidig kan vi bedre tilpasse oss arbeidslivet og kombinere (...)

Helse

  • Pensjonister refser leger

    Legene protesterer mot forslag til endring av fastlegesystemet. Pensjonistforbundet mener på sin side at legene må begynne å tenke på pasientene.

  • Hjernetrim mot aldring

    Forskningsresultater tyder på at det er en mulighet for at yngre mennesker eldes mentalt bare ved å "oppføre seg som eldre." Hvordan oppfører man seg da?

  • Tannhelsen og hjernen

    Det er en sammenheng mellom tennene og hjernen vår. Fjerner vi tennene, ødelegges nerver som går fra tennene til hjernen. Det kan virke inn på hukommelsen.

Ekspertene svarer

  • Lån og arv

    Jeg lånte penger i banken med pant i min bolig, slik at min datter kunne kjøpe leilighet. Jeg betaler renter og avdrag til banken, og min datter refunderer mine netto (...)

  • Kan jeg sies opp?

    Jeg er 68 år og har arbeidet i samme bedrift i over 30 år. Jeg er enke og har både alderspensjon og etterlattepensjon, men ønsker å fortsette å jobbe. (...)

  • Vi vil bli samboere

    Jeg er en enke som vil flytte sammen med en enkemann. Begge sitter i uskiftet bo og har voksne barn. Han vil selge sin leilighet og flytte inn i mitt (...)