Det er lov å kose seg

Mens mat kan være en lidenskap for noen, kan andre oppleve innkjøp og matlaging som plunder og heft.

Foto: Crestock

Trening & kosthold

16. juli 2010

For de fleste av oss er mat kos og hygge. Et kaffebesøk med kaker, en lang hyggelig søndagsfrokost eller en god biffmiddag med et glass rødvin eller to, setter en ekstra liten spiss på tilværelsen.

Mange stortrives på kjøkkenet og tryller fram den ene gode retten etter den andre, middager, gjærbakst og kaker. Mat betyr mye i vår kultur. Snakker vi med noen som har vært i et stort selskap, er ofte det første de forteller om eller det vi spør om – hva som ble servert! Mange ser fram til at de kan sette seg ned med noe ekstra godt enten alene eller sammen med andre.

På den andre siden er de som langt fra har noe lidenskapelig forhold til mat. De er lite opptatt av det de spiser, og selv om de innerst inne vet at kroppen trenger energi på samme måte som en bil trenger drivstoff, synes de det er lett å ty til det de måtte ha for hånden, gjerne noe lettvint – uten tanke på matens innhold eller næringsstoffer – eller sin egen helse.

To ulike typer. En jeg kjenner lever fra hånd til munn når det gjelder mat. Han er avgjort ikke en av dem som koser seg med den. For ham er maten et nødvendig onde. Så snart han har stilt den verste sulten, er lysten til å komme i gang med arbeid det viktigste. Hans liv handler overhodet ikke om mat, men om å få være i aktivitet og holde seg sysselsatt med sine interesser.

En annen jeg kjenner svært godt er den rake motsetning. Han er av den typen som klapper og gnir seg i hendene, snuser inn duften av mat og uttrykker høylytt at dette gleder han seg til. Når han så er ferdig med å spise, klapper han seg tilfreds på den litt kulete magen og takker høflig, mens han karakteriserer dette måltidet som det aller beste han noen gang har spist. Mat er mye mer enn kultur for denne mannen. Det er syn, lukt, smak, konsistens og opplevelse. Det er også en tilfredsstillelse og et velbehag. Denne mannen slutter ikke å spise når han er mett. Han tar gjerne en liten runde til.

Kroppens signaler. Felles for dem begge, om de er aldri så forskjellige i matveien, er at de ikke tar hensyn til kroppens signaler om sult og metthet. Den mest matglade har også nylig kommet under tett oppfølging av lege etter som både kolesterol og blodtykk er i høyeste laget. Er det da slik at kosen med mat kan gi oss helseproblemer?

Små barn er eksperter til å lytte til kroppens signaler. Er de mette, nytter det ikke særlig å bruke «fly-leken» og lokke med «en bit for mamma og en bit for pappa». De skyver tallerkenen fra seg, og vil heller ut i verden enn å sitte ved bordet. De spiser ikke for å kose seg. Den innebygde metthetsfølelsen hjelper dem til å stoppe og spise når de har fått nok, og når de senere blir sultne, vil de gjerne få rettet på den følelsen også, og de vil ha mat.

Ignorerer sult og metthet. Et eller annet sted på veien fra barneårene til voksenalderen slutter mange av oss å lytte til kroppens signaler om sult og metthet. Vi ignorerer sultfølelsen, og går lenger enn det som er bra uten å tilføre kroppen den energien den trenger for å holde hjulene i gang. Det kan være mange grunner til at vi overhører signalene, men de vanligste faktorene er at vi har det travelt, det passer ikke å spise akkurat nå, vi må bare vente litt osv.

På samme måte ignorerer vi metthetsfølelsen. Til tross for at vi er passe mette og kroppen gir signal om det – fortsetter vi å spise. Her har vi også mange gode grunner. Det smaker så godt. «Jeg kunne ikke si nei når jeg ble budt for andre gang». Fristelsene ble for store. Mange av oss spiser også på følelser. Sinne, frustrasjon, sorg, ensomhet, men også glede kan være årsaker til at vi putter mat i munnen – for mye mat. 

Mat knyttes til følelser. Barn spiser i utgangspunktet ikke på følelser, men vi lærer dem det. Jeg har selv gitt barn som har slått seg, eller er lei seg en is eller noe annet godt slik at det som er vondt og leit skal gå raskere over. Hva er det jeg har lært barnet? Jo, når noe er leit hjelper det å spise. Jeg har også lært barn at når vi skal kose oss «trenger» vi en liten prikk over i-en. Noe ekstra godt å putte i munnen for å forsterke den hyggelige opplevelsen. Ta for eksempel et kinobesøk – hva er vel det uten en tur innom kiosken? Eller en tur på tivoli – hva er vel det uten sukkerspinn?

Kos, men annerledes. Selv om både for lite og for mye kan være uheldig for helsen vår, er det vel helst slik det kan bli for mye mat og kos – og for lite bevegelse – som kan føre til både overvekt og livsstils sykdommer. I alle fall for noen av oss. Hva med deg? Spiser du fordi du vet at du må, eller er du av dem som benytter enhver anledning til å lage gode middager eller noe annet godt? Er du en som alltid har likt å kose deg og som nå sliter med ettervirkningene?

Da skal du vite at du fortsatt skal kose deg, om enn på en litt annen måte. For det er lov å kose seg med mat. Sunn og helsefremmende mat er faktisk helt ypperlig til kos! Det er maten vi lever av, og å spise gode, sammensatte måltider gir oss i tillegg til hygge og kos – energi og styrke. Å endre livsstil er heldigvis aldri for sent!

Saken stod på trykk i VI OVER 60 nr.5/2010

Kommentarer lenger ned på siden