Svikter stoffskiftet?
Mange sliter med sykdommer knyttet til skjoldbruskkjertelen. Symptomene er diffuse. Derfor blir ikke pasientene alltid tatt på alvor.
- Denne artikkelen:
- Kommenter
- Tips en venn
- Bokmerk
- Skriv ut
- Rediger
Moderne teknologi gjør at vi kan scanne skjoldbruskkjertelen og finne aktivitetsnivået og utskillelsen av thyroxin. Ill.: Crestock
Stoffskifte
Lavt stoffskifte (hypothyreose)
- Skjoldbruskkjertelen, som ligger foran på halsen, like nedenfor strupehodet, produserer det livsviktige stoffskiftehormonet tyroksin som styrer cellenes stoffskifte i kroppen.
- Ved mangel på tyroksin, hypothyreose, synker celleaktiviteten, og kroppen «går på sparebluss».
- Symptomene kommer ofte smygende. Derfor er det mange som ikke forstår at disse skyldes en sykdom. Tretthet, økt søvnbehov og hukommelsessvikt er typisk. Kuldefølelse, motløshet og depresjon er også vanlig. Mange kan ha forstoppelse, vektøkning, tørr hud, tørt hår og hevelse rundt øynene.
- En vanlig blodprøve kan måle nivået av stoffskiftehormoner i kroppen. Behandlingen er livslangt tilskudd av skjoldbruskkjertelhormon, som finnes i tablettform (Levaxin). Om behandlingen er enkel, kan det være vanskelig å komme frem til riktig tablettdosering. Et godt samspill over tid mellom behandlende lege og pasient er avgjørende.
Høyt stoffskifte
- Graves’ er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for mye stoffskiftehormon, slik at nivået i kroppen blir for høyt. Dette skyldes antistoffer som stimulerer kjertelen til økt hormonproduksjon. Graves’ sykdom kalles også Basedows sykdom eller giftstruma.
- Sykdommen kan noen ganger skyldes høy hormonproduksjon fra knuter i kjertelen. Høyt stoffskifte rammer kvinner i større grad enn menn.
- Skjoldbruskkjertelen blir ofte forstørret. Dette kalles struma. Symptomene er diffuse og kommer snikende over lang tid: Vekttap og stadig sultfølelse, økt svettetendens, hjertebank og hurtig puls, skjelvende hender, diaré, uro og irritabilitet, søvnproblemer og tretthet. Spesielt er også øyeproblemer i form av hevelse rundt øynene, dobbeltsyn og utstående øyne. Hos eldre kan sykdommen lede til hjerteflimmer og væskeansamling i kroppen, iblant også til uklart vekttap og demensutvikling.
- Behandling med tabletter kan brukes for å hemme hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen. Strålebehandling hvor radioaktivt jod tas opp av de overaktive cellene i skjoldbruskkjertelen, er en annen behandlingsform. Operasjon i skjoldbruskkjertelen er en tredje måte, men den tilbys helst yngre pasienter.
Sykdom
18. mars 2010
Omkring 140.000 nordmenn har sykdom forbundet med skjoldbruskkjertelen. Mye tyder på at tallet er enda høyere, for mange går med plager uten å vite at det kan skyldes stoffskiftet. Alle kan rammes, men kvinner er særlig utsatt.
Arv og miljø. Stoffskiftet er selve motoren i kroppen vår – hvordan vi utnytter næringsstoffer. Lavt stoffskifte er den vanligste sykdommen som oppstår når skjoldbruskkjertelen ikke fungerer som den skal. Den vanligste grunnen er en autoimmunreaksjon, det vil si en feilreaksjon i immunsystemet som fører til at det angriper skjoldbruskkjertelen.
Forskere innen medisin vet ikke nok om årsaken, men både arv og miljø spiller inn. Den arvelige tendensen er ofte ikke nok til å utløse sykdommen. Miljømessige faktorer blir utløsende. Virusinfeksjon kan være utløsende. Gluten kan også være en potensiell provokatør. Det betyr at glutenintoleranse, og dermed immunsystemet i tarmen, kan være en utløsende faktor hos enkelte, sier Lars Omdal, allmennlege ved Balderklinikken i Oslo.
Ikke enkelt. Den første utfordringen er å stille en tidlig diagnose. Legen må få en mistanke om at det er noe galt med skjoldbruskkjertelen, slik at den nødvendige blodprøven blir tatt.
Neste utfordring er blodprøven. Den baserer seg på målinger av blant annet stoffet i skjoldbruskkjertelen som regulerer stoffskiftet, tyroksin T4, og TSH, som er driverhormon for skjoldbruskkjertelen fra hypofysen i hjernen. For å tolke disse verdiene, må legen ha normalverdier å sammenligne med.
Problemet er at normalverdien er et statistisk gjennomsnitt, mens pasientene er enkeltmennesker som alltid avviker fra gjennomsnittet.
Tredje utfordring er optimal behandling, nettopp fordi legen ikke kjenner normalverdien i blodet til den enkelte pasient, bare gjennomsnittsverdiene hos friske.
Den fjerde utfordringen er mestringsproblemet. Mange føler seg ikke frisk selv om blodverdiene tilsynelatende er blitt kjemisk normale etter behandling.
Hele mennesket. – Det blir ekstra viktig å se hele mennesket, bruke tid på å analysere hvilke fysiske, psykiske og ernæringsmessige faktorer som kan ligge til grunn, sier Omdal.
En kostholdsendring kan ha positiv virkning for denne pasientgruppen. Mange har ikke optimale nivåer av mineralet selen. Ved å gi disse pasientene en solid dose på 200 mikrogram, kan den autoimmune prosessen trolig bremses.
Jod, en annen næringsfaktor som finnes i havet, har som hovedfunksjon i kroppen å være byggestein for stoffskiftehormonene (T4 og T3D). Sjømat er viktig for alle, spesielt for dem som vil unngå stoffskifteproblemer.
Eldre med stoffskifteproblemer bør også få målt homocystein-høy verdi ved B12 og folatmangel i blodet. Både B12 og folat er viktig for hukommelsen, og mangel på disse stoffene kan gi demenslignende utslag.
– Vi kommer inn i et større landskap om vi tenker helhet. Derfor trenger legen å bruke tid på å kartlegge pasientens liv og slektshistorie. Er arvelige tendenser til stede? Har pasienten stor stressbelastning? Er det noe med kostholdet?
Stress. Det er et tett forhold mellom nervesystem og immunsystem. At stress kan utløse autoimmune reaksjoner i kroppen, er ganske godt dokumentert. Akkurat som det kan påvirke tendensen til å få influensa og kanskje til å få kreft, kan det være en utløsende faktor til betennelse i skjoldbruskkjertelen, sier Omdal.
Behandlingen hans dreier seg om mer enn tilførsel av medisin. Han vurderer også stressmestringstiltak, kostholdsendring, fysisk aktivitet, vitamintilskudd, alternativ behandling og psykolog.
Tidlig behandling. – Kommer pasienten tidlig til behandling, mens det er en produksjon av tyroksin igjen i skjoldbruskkjertelen, er det kanskje mulig å unngå tyroksinbehandling. Da går det an å jobbe med de underliggende miljøfaktorene, men ved etablert lavt stoffskifte vil en trenge drahjelp av tabletter. Det vil gjelde for de fleste over 60 år.
Omdal mener at pasientens opplevelse er viktig for medisindoseringen og at verdien av TSH (hormonet som stimulerer til høyere produksjon av tyroksin) må skrus riktig.
Vanskelig samspill. Jo eldre vi blir, desto vanskeligere kan det være å trekke skillelinjen mellom et normalt og et unormalt stoffskifte fordi TSH normalt stiger noe med alderen. Hvis legen forskriver en for høy dose tyroksin, får pasienten et høyt stoffskifte. Da blir samtidig TSH-verdien for lav og sjansen for rytmeforstyrrelser i hjertet, artrieflimmer og belastningen på hjertet øker. Etter overgangsalderen kan for mye tyroksin og dermed for lav TSH-verdi, øke risikoen for å utvikle benskjørhet og muligens også demens.
Et ubehandlet lavt stoffskifte øker kolesterolverdien og dermed risikoen for hjerte-karsykdom. Er det en hjertesykdom til stede, bør legen være ekstra fintfølende med tyroksinbehandling og dosering. Erfaring viser at noen har god nytte av å kombinere det aktive stoffskiftehormonet T3 med tyroksin (T4), men slik kombinasjonsbehandling bør ikke gis hvis pasienten også har hjertesykdom eller benskjørhet, sier Lars Omdal.
Må forskres mer. Han etterlyser forskning på livskvaliteten hos pasienter med lavt stoffskifte.
– Vi må spørre oss om vi kan gjøre mer for denne gruppen og hvordan vi kan bli flinkere til å knekke koden sammen med pasienten, sier Lars Omdal.
18. mar 2010 kl 12.21