Hjerteinfarkt: En hastesak

Ved hjerteinfarkt haster det. Ring 113! Ikke vent og se. Hjerteinfarktets to første timer er dramatiske. Noen dør. Mange slipper unna med liten eller ingen skade på hjertet. 

Sjekk hjertet ditt om du blir påfallende fort tungpustet ved anstrengelse. Crestock

Sykdom

10. mars 2010

Av Geir Hølleland

Kolesterol, bindevev og kalk danner såkalt plakk (forkalkninger) i blodåreveggen. Når forkalkningene vokser vil de begrense blodstrømmen gjennom blodåren. Dette vil først merkes som brystsmerter som kommer under fysisk anstrengelse og forsvinner når man hviler seg. Når blodåren blir enda tettere kan disse brystsmertene også komme ved vanlig dagligdags aktivitet og til slutt også når man er helt i ro. Dette blir kalt for angina pectoris.

Det er også mulig å ha svært tette hjerteblodårer uten å få brystsmerter. Er du lungefrisk og har normal pust i hvile, men blir påfallende fort tungpustet ved anstrengelse – be legen sjekke hjertet ditt! Har du hatt diabetes i mange år, kan nervene til hjertet fungere så dårlig at du ikke føler brystsmerter selv om hjertet får altfor lite surstoff.

Forkalkningene i blodåreveggen er dekket av en tynn hinne inn mot blodstrømmen. Denne hinnen kan plutselig sprekke opp. Det vil da dannes en blodpropp over åpningen i plakket. Slike blodpropper kan stenge av deler av eller hele blodåren. Ved total tilstopning av en stor kransåre vil nesten alltid en del av hjertemuskelen dø. Vi har fått et hjerteinfarkt.

Ofte kan ikke legen ut fra symptomene alene være sikker på om en pasient har hatt angina eller infarkt. Gamle hjerteinfarkt kan man ofte «se» på EKG, på ultralyd (ekko) eller røntgen (MR) av hjertet. Nye hjerteinfarkt påvises vanligvis lett med EKG og blodprøver.

Risikoen for hjerteinfarkt. Forskerne har funnet ut at de to viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt er:

• Røyking.Sjekk hjertet ditt om 
• Uheldig sammensetning av fettstoff i blodet.

De andre risikofaktorene er:

• Høyt blodtrykk.
• Diabetes.
• Overvekt.
• Stress.
• For mye alkohol.
• For lite trim.
• For lite frukt og grønnsaker.

Disse ni risikofaktorene kan til sammen forutse over 90 % av tilfellene av hjerteinfarkt.

Et eksempel: En 60 år gammel kvinne som er ikke-røyker, har kolesterol på 4 og systolisk blodtrykk (overtrykk) på 120 mmHg, har mindre enn 5 % risiko for å få et hjerteinfarkt de neste ti år frem til hun fyller 70 år. Røyker hun, stiger risikoen til 10–20 %. Har hun i tillegg kolesterol på 8 stiger risikoen til over 40 %.

Ring 113! Et typisk hjerteinfarkt gir gjerne akutte, klemmende smerter midt i brystet med utstråling til armene eller opp i halsen. Kaldsvetting, kvalme og oppkast er vanlig. Ring 113! Det er ingen tid å miste.

Ring også 113 dersom du tror at det kan være et hjerteinfarkt, men symptomene ikke er helt typiske.

Når ambulansen kommer. Du vil få surstoff og det vil bli lagt en nål inn i armen. Vanligvis vil du få smertestillende og blodfortynnende medisin (acetylsalisylsyre). Et hjertekardiagram (EKG) blir tatt så tidlig som mulig. Det blir overført elektronisk til hjertespesialist på sykehus. Videre opplegg blir bestemt ut fra EKG-funn og reisetid til sykehus.

Medisiner eller utblokking. Et hjerteinfarkt innebærer at en blodåre til hjertemuskelen er blitt delvis eller helt lukket av en blodpropp. Blodåren må åpnes så fort som mulig hvis det ikke skal oppstå et hjerteinfarkt. Blodproppen kan fjernes med medisiner eller blodåren kan blokkes opp mekanisk med en ballong. Slik utblokking er mest effektiv. Ulempen er at metoden krever mye utstyr og høyspesialisert kompetanse. Det betyr at kun store sykehus kan utføre denne behandlingen. Går det over 90 minutter fra infarktet til prosedyren kan gjøres, er det mer effektivt å bruke blodproppoppløsende medisiner i sykebilen eller på det lokale sykehuset.

På sykehuset. Om EKG tydelig viser at du er i ferd med å utvikle et hjerteinfarkt, vil du vanligvis bli transportert direkte til et sykehus som raskt kan utføre utblokking eller åpen hjerte­operasjon. Fremme ved sykehuset vil du bli fraktet direkte fra ambulansen til labben der det tas kransårerøntgen (angiografi) og i mange tilfeller vil det gjøres utblokking i samme omgang. Dersom EKG-et som blir tatt hjemme ikke, viser noe sikkert hjerteinfarkt, eller transporttiden til et stort sykehus er lang, vil du bli innlagt på nærmeste sykehus. Spesielt første døgnet vil du bli overvåket nøye. Du får oksygen og blodfortynnende medisiner og det vil bli tatt blodprøver, EKG og røntgenundersøkelser. Testene skal vise om det er grunn for raskt å gå videre med kransårerøntgen.

Utblokking. Legen fører en tynn slange fra blodårer i arm eller lyske og inn i hjertet. Ved å sprøyte kontrastvæske gjennom denne slangen, kan man på røntgen se hvor det er trange partier i kransarteriene. En wire skyves så gjennom slangen og inn i den tette blodåren slik at enden på wiren blir stående et stykke forbi det trange partiet. Legen fører så en ikke-oppblåst ballong utenpå wiren frem til den blir liggende midt inne i det trange partiet. Her blåses ballongen raskt opp. Dette vil merkes som forbigående ubehag i brystet.

Stent. Ofte blir utblokkingen ikke bra nok med ballong alene. Det er derfor utviklet noe som kalles stenter. En stent er et sylinderformet metallgitter som er montert utenpå en ballong. Når stent og ballong er inne i forsnevringen i blodåren, blåses ballongen opp og utvider stenten. Ballongen fjernes, men stenten blir værende i åren. Det innsnevrede området i blodåren er dermed utvidet og «armert». 

Hele denne prosedyren med kransårerøntgen, oppblokking og stenting tar oftest mindre enn en time. De fleste opplever lite ubehag, men brystsmerter i noen timer etterpå kan forekomme.

Risikoen ved utblokking er liten. Det er dessverre ikke helt uvanlig at det vokser frem en ny innsnevring etter utblokking, men dette er sjeldnere etter innleggelse av stent.

Bypass-operasjon. I en del tilfeller er det ikke mulig å åpne blodårene med utblokking. Bypass-operasjon, også kalt åpen hjerteoperasjon, er et svært godt alternativ. Operasjonen starter med at brystbeinet blir spaltet på langs. En blodåre tas fra brystveggen eller fra den ene leggen til pasienten. Denne blodåren sys slik at den fører blodet forbi de trange partiene i kransårene, derav begrepet «bypass» (eng. lede forbi). Tidligere gjorde man ikke bypass-operasjoner dersom pasienten allerede var i ferd med å utvikle et hjerteinfarkt. I dag gjør man slike operasjoner også i den akutte fasen. 

Hjerterehabilitering. Viktige ingredienser i hjerterehabilitering er:

• Fysisk opptrening.
• Hjelp til røykeslutt.
• Veiledning i sunt kosthold.
• Stressmestring.

Et mål er at du skal få økt selvinnsikt og bli motivert for varige livsstilsendringer. Du får prøvd ut dine fysiske grenser. Mange blir overrasket over hvor mye fysisk aktivitet de kan klare. Gjennom undervisning og samtaler med andre lærer du hvordan det er å leve med en hjertesykdom. Yrkesaktive blir motivert og hjulpet tilbake til arbeidslivet i samarbeid med arbeidsgiver og NAV. Rehabiliteringsinstitusjonene tilbyr gjerne oppfølgning en tid etter at selve rehabiliteringen er avsluttet. 

Er rehabilitering effektivt? Vi har kjent til hjerteinfarktsykdommen i ca. 100 år. I de første 70 årene var anbefalt behandling sengeleie i 4–8 uker. Man anså fysisk aktivitet som svært uheldig. Ved noen sykehus gikk man så langt at pasientene ble matet, vasket og barbert uten selv å løfte en finger. I dag er dette snudd opp ned. Dr. Terry Kavanagh ved Toronto rehabiliteringssenter har noe av æren for dette. I 1973 trente han opp 7 av sine hjerteinfarktpasienter til å delta i Boston Maraton. Alle fullførte! 

Det er 25 % lavere dødelighet tre år etter et hjerteinfarkt blant de som får hjerterehabilitering sammenlignet med de som ikke har fått slik oppfølging. Av enkelttiltak som settes inn ved et hjerteinfarkt er det kun røykeslutt som har vist bedre effekt på overlevelse enn rehabilitering.

Kommentarer lenger ned på siden