Hvorfor mister menn håret?

Først høye tinninger, deretter begynner det å bli månelyst. Til sist faller resten av håret av der oppe. Hvorfor skjer dette?

Håravfall er arvelig, men skyldes det mannlige kjønnshormon. Det får hårsekkene til å skrumpe inn i en slik grad at de mister evnen til å produsere nye hår. Disse tvillingene har gitt opp kampen for håret, og feirer heller seg selv med glatte skaller. Ill.foto: Crestock

Helse

28. januar 2010

Av Arnt Jensvoll

På et tidspunkt i de fleste menns liv slutter hodehåret å gro. Noen rammes allerede i tyveårene, andre senere. Og det er stor forskjell på hvor hurtig håret forsvinner, men mønsteret er stort sett det samme; tinningene viker først, toppen tynnes og månen kommer til syne og gir etterhvert uønsket høy panne. Det er måte på hvor klok en kan se ut. Til sist gror det kun en hesteskoform over ørene og i nakken. Dette kalles i medisinsk terminologi for alopeci. Androgen alopeci er det hårtap som rammer 75 prosent av mennene i vår del av verden.

Kjønnshormoner. Dette er en arvelig tilstand som skyldes at hårsekkene er ekstra var overfor det mannlige kjønnshormon. Kjønnshormonet får hårsekkene i hodebunnen til å skrumpe inntil de er så små at de er ute av stand til å produsere nytt hår. Derfor blir tapt hår ikke erstattet.

Også kvinner har det mannlige kjønnshormon i blodet og kan miste håret. Det skjer langt sjelnere enn hos menn, og gjerne ikke før de er passert 40-50-årsalderen. Kvinner mister håret på en annen måte enn menn. Hos dem tynnes det først og fremst ut i den sentrale del av hodebunnen. Tilstanden er arvelig også for kvinner og skyldes samme følsomhet overfor korppens hormoner.

Ikke øyenbryn og -vipper. At skallete menn kan ha en bedårende skjeggpryd uten å ha de minste hodehår igjen, skyldes at at det stort sett bare er hårvekstan på hodet som påvirkes av hormonene. Hårsekkene i skjeggregionen, ved kjønnsdelene og ellers på kroppen, er forskjellig fra dem på hodet. Øyenbryn og -vipper har for eksempel en praktisk funksjon. Hodehåret er en forfengelig og overflødig overlevning fra mere lodne arter i en svunnen tid, som evolusjonen omtrent har tatt knekken på.

Men fremdeles spiller hårprakten på hodet en stor rolle. Mange menn tar konsekvensen av at det tynnes ut blant de rundt 100.000 hår vi i utgangspunktet er utstyrt med, og raker alt vekk. 

Kosmetisk selvbilde. Men de fleste er glad for å få beholde hodehåret, det er en del av det kosmetiske selvbilde. Tap av hår er årsak til bekymringer og det eksisterer tallrike kurer og kjerringråd mot hårtap, men felles for dem er at de virker dårlig. Heller ikke legevidenskapen har noen mirakelkur mot håravfall. Medisinsk behandling kan hjelpe litt, men det sikreste er møysommelig transplantasjon hår for hår fra behårede til mindre behårede kroppsdeler. Det forskes intenst for å finne effektive kurer mot hårtap, og det vente r store penger på de som finner vidundermiddelet. Men så langt er beklageligvis det mest fornuftige for de fleste menn å akseptere tilstanden som den er, med mindre du har anlegg for hentehår.
Kilder: videnskab.dk, helsenett.no, nhi.no

Kommentarer lenger ned på siden