Tannhelsen og hjernen
Det er en sammenheng mellom tennene og hjernen vår. Fjerner vi tennene, ødelegges nerver som går fra tennene til hjernen. Det kan virke inn på hukommelsen.
- Denne artikkelen:
- Kommenter
- Tips en venn
- Bokmerk
- Skriv ut
- Rediger
TENNENE OG TANKEN. – Vi har funnet ut at det er en sammenheng mellom tennene og hjernen. Derfor er det viktig med god tannhelse, sier ekteparet og professorparet Maud Bergdahl (65) og Jan Bergdahl (62) i Tromsø.
Gode tannråd
- Børst tennene morgen og kveld. Om morgenen gjerne etter frokost, om kvelden etter at siste måltid og eventuelle medisiner er inntatt.
- Bruk fluortannkrem og en myk tannbørste. For å få rengjort mellom tennene trenges tannstikkere, mellomromsbørster og tanntråd.
- Husk at tungen også må børstes. For de som brekker seg lett, er det fordelaktig med et lite børstehode på tannbørsten. Personer som lett får hull i tennene, vil trenge ekstra fluortilskudd i form av fluortabletter eller fluorskylling.
- Bruker du medisiner som gir tørr munn, kan det få alvorlige konsekvenser for tenner og slimhinner. Spyttet beskytter mot sykdommer i tenner/tannkjøtt og slimhinne. I tillegg er spyttet viktig for at vi skal kunne spise, svelge og snakke normalt.
- Snakk med tannlegen for gode råd som gjelder dine tenner.
Helsenytt
16. januar 2012
Når vi blir eldre, får vi lavere spyttproduksjon. Sammen med sykdom og økt medisinbruk øker det faren for dårligere munnhelse. Da kan det bli nærliggende for tannlegen å trekke noen tenner, men nå har forskere funnet en sammenheng mellom det å ha egne tenner og hukommelsen.
Ekteparet Jan Bergdahl (62) og Maud Bergdahl (65) i Tromsø har begge forsket på tannhelse hos eldre. I en studie som inkluderer Stockholm, Umeå og Tromsø, har de tatt for seg hvordan tannstatus har innvirkning på kognitiv funksjon. Det vil si tenkning og evnen til å oppta kunnskap, hukommelse og oppmerksomhet.
Tennenes betydning
I 1988 ble det satt i gang en stor undersøkelse om helse og hukommelse blant eldre i Sverige. Som en del av denne undersøkelsen begynte forskerne i 2002 å se på tennenes betydning. Fra kontoret sitt i det nye tannbygget i Tromsø er Jan Bergdahl prosjektleder. Som både psykolog og tannlege har han kompetanse på både det kognitive og på tenner. Det viser seg at ulike former for hukommelse blir dårligere ved tap av tenner. Det gjelder framfor alt episodisk minne, altså ting som har hendt oss, men også semantisk minne, det vil si generell kunnskap.
– En professor fra USA kom til Umeå da jeg jobbet med stressproblemer. Han viste meg statistikk som tydet på at det kunne være en relevans mellom tenner og mental helse, uten helt å forstå hvorfor. Fra 2002 har jeg undersøkt dette forholdet, sier Bergdahl.
I det siste har han drevet klinisk studie av 286 svenske kvinner og menn mellom 55 og 80 år. De er blitt røntgenfotografert og undersøkt ved hjelp av magnetkamera. Resultatene er han og kollegene nå i gang med å sammenfatte, og de ser ut til å bekrefte funnene som er gjort i den tidligere studien.
Genetiske faktorer
Noe av problematikken rundt demens kan skyldes det såkalte Alzheimers-genet ApoE Allele 4. De som har denne gentypen, har høyere risiko for blant annet Alzheimers og hjertesykdommer. I tillegg har altså forskerne funnet at det er en sammenheng mellom tannhelse og nedsatt kognitiv funksjon.
Er det slik at vi ved å ha god tannhelse, kan holde demens på avstand?
– Nei, det vet vi ikke sikkert ennå. Nå skal vi se på dataene om det er en sammenheng mellom kognitiv funksjon og antall tenner, og om det har noe å si om jekslene er borte, slik en undersøkelse hos mus og aper i Japan viser, sier forskeren i Tromsø.
Musene og apene klarte ikke å orientere seg rett når tenner ble tatt vekk. Nerver går fra tennene til et område i hjernen som heter hippocampus. Dette området har funksjoner knyttet til hukommelse. Disse nervene dør når vi trekker tennene, også inne i hjernestrukturen. Ved hjelp av magnetkameraundersøkelse skal Bergdahl og hans kolleger finne ut om det samme skjer med mennesker.
Foreløpig er det forsket lite på verdensbasis på sammenhengen mellom tenner og mental helse, men nå er også forskere i Japan og Storbritannia blitt opptatt av det.
– Selv om det ikke er så enkelt at vi blir dement om vi mangler tenner, ser vi ut fra statistikken at folk med egne tenner har beholdt minnet bedre. Derfor bør vi som tannleger ta ansvar for at folk får beholde tennene sine lengst mulig, mener Bergdahl.
Han er også med i et annet svensk prosjekt med forskning på demens. Hans rolle er å se på spyttprøver om en pasient kommer til å utvikle demens innen fem år fra prøvedagen. Ved positiv prøve kan det settes inn treningsprogram og medisinering. Spørsmålet er bare om pasienten vil vite om hun eller han kommer til å utvikle demens eller vil leve lykkelig uvitende. En slik diagnostisering vil bli viktigere når forskerne finner en kur mot demens.
Skal konkludere
Tidligere undersøkelser på mus viser at dyrene ikke har klart å orientere seg når jekslene blir fjernet. Hvis Jan Bergdahl og hans kolleger konkluderer med at virkningen er den samme hos mennesker som helt eller delvis mangler tenner, vil det få betydning for framtidig tannhelsepolitikk.
– Det er store kull som blir eldre nå, og tannhelse blir et felles problem. Når vi blir gamle og syke, spiser vi mer medisiner. Da får vi hull i tennene. Skal vi unngå å trekke tennene, kreves det mye mer pleie av tennene i årene som kommer, sier Bergdahl.
0 Kommentarer
Kommenter