Slik behandles hjerteinfarkt

Symptomene har inntrådt. 113 er ringt. Ambulansen kommer. Pasienten får oksygen og intravenøst smertestillende og blodfortynnende medisin.

Helsenytt

06. februar 2010

Av Geir Hølleland

Et hjertekardiagram (EKG) blir tatt så tidlig som mulig. Det blir overført elektronisk til hjertespesialist på sykehus. Videre opplegg blir bestemt ut frå EKG-funn og reisetid til sykehus.

Medisiner eller utblokking. Et hjerteinfarkt innebærer at en blodåre til hjertemuskelen er blitt delvis eller helt lukket igjen av en blodpropp. Blodåren må åpnes opp så fort som mulig hvis det ikke skal oppstå et hjerteinfarkt. Blodproppen kan fjernes med medisiner eller blodåren kan ”blokkes” opp mekanisk med en ballong. Slik utblokking er mest effektiv. Ulempen er at metoden krever mye utstyr og høyspesialisert kompetanse. Det betyr at kun store sykehus kan utføre denne behandlingen. Går det over 90 minutt fra infarktet til prosedyren kan gjøres, er det mer effektivt å bruke blodproppoppløsende medisiner i ambulansen eller på det lokale sykehuset.

På sykehuset. Om EKG tydelig viser at pasienten er i ferd med å utvikle et hjerteinfarkt, vil transporten gå direkte til et sykehus som raskt kan utføre utblokking eller åpen hjerteoperasjon. Framme ved sykehuset fraktes pasienten direkte fra ambulansen til ”laben” der det tas kransårerøntgen (angiografi) og i mange tilfeller vil det gjøres utblokking i samme omgang. Spesielt første døgnet vil er det intens overvåking. Det gis oksygen og blodfortynnende medisiner og det tas blodprøver, EKG og røntgenundersøkelser.

Utblokking

Legen fører en tynn slange fra blodårer i arm eller lyske og inn i hjertet. Ved å sprøyte kontrastvæske gjennom denne slangen, kan man på røntgen se hvor det er trange parti i kransarteriene. En wire skyves så gjennom slangen og inn i den tette blodåren slik at enden på wiren blir stående et stykke forbi det trange partiet. Legen fører så en ”ikke oppblåst” ballong utenpå wiren fram til den blir liggende midt inne i det trange partiet. Her blåses ballongen raskt opp. Dette vil merkes som forbigående ubehag i brystet.

Stent

Ofte blir utblokkingen dessverre ikke bra nok med ballong alene. Det er derfor utviklet noe som kalles stenter. En stent er et sylinderformet metallgitter som er montert utenpå en ballong. Når stent og ballong er inne i forsnevringen i blodåren, blåses ballongen opp og utvider stenten. Ballongen fjernes, men stenten blir værende i åren. Det innsnevrede området i blodåren er dermed utvidet og ”armert”. Hele denne prosedyren med kransårerøntgen, oppblokking og stenting tar oftest mindre enn en time. De fleste opplever lite ubehag, men brystsmerter i noen timer etterpå kan forekomme. Risikoen ved utblokking er liten.

Bypass-operasjon

I en del tilfeller er det ikke mulig å åpne blodårene med utblokking. Bypass-operasjon, også kalt åpen hjerteoperasjon, er et svært godt alternativ. Operasjonen starter med at brystbeinet blir spaltet på langs. En blodåre tas fra brystveggen eller fra den ene leggen til pasienten. Denne blodåren sys slik at den fører blodet forbi de trange partiene i kransårene, derav begrepet ”bypass” (eng. lede forbi). Tidligere gjorde man ikke bypass-operasjoner dersom pasienten allerede var i ferd med å utvikle et hjerteinfarkt. I dag gjør man slike operasjoner også i den akutte fasen.

Kommentarer lenger ned på siden

 
 

Siste diskusjoner:

Gå til forumet Bli medlem
 

0 Kommentarer

Kommenter

 

Lover & regler

  • Pensjon og sykepenger

    I tillegg til alderspensjon fra folketrygden, har jeg fremdeles nesten full jobb. Jeg er 69 år og ble dessverre sykmeldt før jul. NAV sa at personer over 69 år ikke (...)

  • Delte meninger om deling av pensjon

    Kvinneutvalgets utspill om at pensjonspoeng som bør deles mellom ektefellene fører til delte reaksjoner fra det politiske miljøet.

  • Vi eier hytta sammen

    Min søster og jeg eier en fritidseiendom sammen. Vi har ingen avtaler om økonomi, bruk, samarbeid osv. og fellesskapet fungerer dessverre dårlig. Hvis ikke vi klarer å få orden på (...)

Penger & pensjon

  • - Pensjonsalderen bør være 75 år

    Dagens 75-åringer er ikke hva de en gang var, og pensjonsalderen i Norge bør heves opp dit, mener professor i samfunnsøkonomi Steinar Strøm ved Universitetet i Tromsø. 

  • Storm rundt skatten

    Nye regler vil gi pensjonister en uakseptabel skatteøkning, mener Norsk Pensjonistforbund. 

  • Sjekke pensjonen – lettere sagt enn gjort

    Noe som i utgangspunktet skulle være en enkel bestilling viste seg å bli svært vanskelig for Solveig Rydland (66) fra Øystre Slidre.

Oss imellom

  • Enorm interesse for Cuba!

    Etter bare et par dager ute hos abonnentene var VIOVER60 turen til Cuba fulltegnet. - Vi har måttet sette opp en ekstra avgang til for å imøtekomme den enorme interessen, sier (...)

  • Stumfilm i Tromsø

    I går formiddag og i dag har Tromsøs eldre fått tilbud om gratis stumfilmforestillingere på Verdensteateret. 

  • Tradisjonsmat i trøbbel

    Vi har tidligere meldt om potetens svake posisjon i det norske kostholdet. At klippfisken også har en svekket posisjon er ikke overraskende.

Helse

Ekspertene svarer

  • NAVs pensjonskalkulator

    Jeg har vært inne på NAVs pensjonskalkulator for å finne ut hva min pensjon blir hvis jeg vil slutte å jobbe i 2011. Jeg har vært hjemme med barn i (...)

  • Er testamentet ugyldig?

    Jeg var kjæreste i mange år med en mann som ikke hadde livsarvinger. En advokat utarbeidet et testament som bestemte at jeg skulle arve alt. Testamentet ble oppbevart i tingretten, (...)

  • Jeg er sliten

    Jeg er født i 1948 og har jobbet deltid i alle år. I 70-årene var jeg hjemme med barna. Kan jeg pensjonere meg fra 2011?