Slik behandles hjerteinfarkt

Symptomene har inntrådt. 113 er ringt. Ambulansen kommer. Pasienten får oksygen og intravenøst smertestillende og blodfortynnende medisin.

Helsenytt

06. februar 2010

Av Geir Hølleland

Et hjertekardiagram (EKG) blir tatt så tidlig som mulig. Det blir overført elektronisk til hjertespesialist på sykehus. Videre opplegg blir bestemt ut frå EKG-funn og reisetid til sykehus.

Medisiner eller utblokking. Et hjerteinfarkt innebærer at en blodåre til hjertemuskelen er blitt delvis eller helt lukket igjen av en blodpropp. Blodåren må åpnes opp så fort som mulig hvis det ikke skal oppstå et hjerteinfarkt. Blodproppen kan fjernes med medisiner eller blodåren kan ”blokkes” opp mekanisk med en ballong. Slik utblokking er mest effektiv. Ulempen er at metoden krever mye utstyr og høyspesialisert kompetanse. Det betyr at kun store sykehus kan utføre denne behandlingen. Går det over 90 minutt fra infarktet til prosedyren kan gjøres, er det mer effektivt å bruke blodproppoppløsende medisiner i ambulansen eller på det lokale sykehuset.

På sykehuset. Om EKG tydelig viser at pasienten er i ferd med å utvikle et hjerteinfarkt, vil transporten gå direkte til et sykehus som raskt kan utføre utblokking eller åpen hjerteoperasjon. Framme ved sykehuset fraktes pasienten direkte fra ambulansen til ”laben” der det tas kransårerøntgen (angiografi) og i mange tilfeller vil det gjøres utblokking i samme omgang. Spesielt første døgnet vil er det intens overvåking. Det gis oksygen og blodfortynnende medisiner og det tas blodprøver, EKG og røntgenundersøkelser.

Utblokking

Legen fører en tynn slange fra blodårer i arm eller lyske og inn i hjertet. Ved å sprøyte kontrastvæske gjennom denne slangen, kan man på røntgen se hvor det er trange parti i kransarteriene. En wire skyves så gjennom slangen og inn i den tette blodåren slik at enden på wiren blir stående et stykke forbi det trange partiet. Legen fører så en ”ikke oppblåst” ballong utenpå wiren fram til den blir liggende midt inne i det trange partiet. Her blåses ballongen raskt opp. Dette vil merkes som forbigående ubehag i brystet.

Stent

Ofte blir utblokkingen dessverre ikke bra nok med ballong alene. Det er derfor utviklet noe som kalles stenter. En stent er et sylinderformet metallgitter som er montert utenpå en ballong. Når stent og ballong er inne i forsnevringen i blodåren, blåses ballongen opp og utvider stenten. Ballongen fjernes, men stenten blir værende i åren. Det innsnevrede området i blodåren er dermed utvidet og ”armert”. Hele denne prosedyren med kransårerøntgen, oppblokking og stenting tar oftest mindre enn en time. De fleste opplever lite ubehag, men brystsmerter i noen timer etterpå kan forekomme. Risikoen ved utblokking er liten.

Bypass-operasjon

I en del tilfeller er det ikke mulig å åpne blodårene med utblokking. Bypass-operasjon, også kalt åpen hjerteoperasjon, er et svært godt alternativ. Operasjonen starter med at brystbeinet blir spaltet på langs. En blodåre tas fra brystveggen eller fra den ene leggen til pasienten. Denne blodåren sys slik at den fører blodet forbi de trange partiene i kransårene, derav begrepet ”bypass” (eng. lede forbi). Tidligere gjorde man ikke bypass-operasjoner dersom pasienten allerede var i ferd med å utvikle et hjerteinfarkt. I dag gjør man slike operasjoner også i den akutte fasen.

Kommentarer lenger ned på siden