Ny sprøyte-teknologi

En automatisk sprøyte kan redde liv som i dag tapes på grunn av problemer med å få satt sprøyter raskt nok ved hjertestans. 

En ny og intelligent sprøyteteknologi kan i framtiden redde mange liv. I dag er det bare en av ti som overlever akutt hjertestans. Med den nye sprøyten vil det bli enklere å få gitt nødvendig hjertemedisin intravenøst på en mer nøyaktig måte, og derfor vil liv kunne reddes på vei til sykehus som i dag ville gått tapt.

For denne mannen kan ny sprøyteteknologi bety forskjellen på liv og død. (Foto: Crestock)

Helsenytt

29. juli 2010

En høyteknologisk sprøyte som automatisk kan skille mellom muskler, fett og blod, vil hjelpe ambulansepersonale til å få satt sprøyter raskt nok til å redde liv på flere enn i dag.

I dag er det bare en av ti som rammes av akutt hjertestans som overlever. Fysiker Halvard Kalvøy har i en doktoravhandling ved Medisinsk-Teknisk avdeling på Rikshospitalet kommet fram til at teknologien, som ble lansert for to år siden, kan redde langt flere liv enn de som blir reddet i dag.

– At sprøyten settes riktig på kortest mulig tid kan være helt avgjørende. For ambulansepersonell som er ute i felten, uten tilgang til røntgenapparater og lignende er ikke det alltid like lett. Vi har derfor laget en prototype på en sprøyte som kan brukes i håndholdte medisinske apparater, og som finner blodårene svært raskt, forteller Kalvøy.

Det er i samarbeid med universitetet i Pennsylvania at det er blitt utviklet et sprøytehode med til spisser som er plassert med litt mellomrom. 

– Ved å stikke inn flere nåler gjennom huden på denne måten kan man få et bilde som viser blodårenes plassering i vevet. Dette har trolig ikke blitt gjort nøyaktig på denne måten før, forklarer Kalvøy.

Det er også en annen mulighet en slik sprøyte åpner for. Nedkjøling av pasienten sinker prosessene i kroppen, noe som gir bedre tid til å få pasienten til sykehus for skikkelig behandling. En av spissene kan nemlig brukes til å sende inn nedkjølt vann i blodårene i tillegg til medisinen.

Samtidig forskes det i annen bruk av teknologien. Ved setting av epiduralbedøvelse på fødende er det viktig at sprøyten settes korrekt for at bedøvelsen skal virke. I dag er det ti prosent av de som får epidural som opplever at bedøvelsen ikke virker, tall som forskerne håper vil gå ned ved bruk av den automatiske sprøyten. I likhet med når den brukes til å finne blodårene på de som har fått hjertestans, så vil den sette epiduralsprøyten mer nøyaktig på fødende også.

(Kilde: forskning.no)

Kommentarer lenger ned på siden


 

Siste diskusjoner:

Gå til forumet Bli medlem
 

0 Kommentarer

Kommenter

 

Lover & regler

  • Vær obs på arveavgiften

    Norge har hatt arveavgift i over 200 år. Den reguleres av arveavgiftsloven og satsene fastsettes hvert år av Stortinget. Her er satsene.

  • Lån og arv

    Jeg lånte penger i banken med pant i min bolig, slik at min datter kunne kjøpe leilighet. Jeg betaler renter og avdrag til banken, og min datter refunderer mine netto (...)

  • Vil jobbe lenger

    Vi har tidligere omtalt at politikerne ønsker å heve pensjonsalderen til politiet. Nå kommer politiets egne pensjonister på banen.

Penger & pensjon

  • Økt pensjonist-kjøpekraft

    Norske pensjonister har fått en økning i kjøpekraften på mer enn 40 prosent fra 2002 til 2011. Men kvinners pensjon er fortsatt bare rundt trekvart av mannens.

  • Momsfritt for Spania-pensjonister

    Supermarked-kjeden Carrefour fjerner momsen på 4000 varer for kunder over 65 år.

  • Lav innskuddsbasert pensjon

    Sammenlignet med våre naboland vil alle inntektsgrupper få betydelig lavere pensjon med dagens innskuddsnivåer.

Oss imellom

  • Bestemors regler

    Anne Gleditsch Kleive fra Sande i Vestfold stiller opp for barn og barnebarn. Som så mange besteforeldre gjør. Hun deltok nylig i et NRK-program og delte sine erfaringer og gode (...)

  • Varsler ny eldreomsorg

    Brannfakkel fra kommunalminister Liv Signe Navarsete: Regjeringens politikk holder ikke mål i møte med eldrebølgen.

  • Seniorer, politikk og holdninger

    Vi blir stadig flere mellom 55 og 75 år. I framtiden forventes vi å leve lenger og ha flere gode år. Samtidig kan vi bedre tilpasse oss arbeidslivet og kombinere (...)

Helse

  • Pensjonister refser leger

    Legene protesterer mot forslag til endring av fastlegesystemet. Pensjonistforbundet mener på sin side at legene må begynne å tenke på pasientene.

  • Hjernetrim mot aldring

    Forskningsresultater tyder på at det er en mulighet for at yngre mennesker eldes mentalt bare ved å "oppføre seg som eldre." Hvordan oppfører man seg da?

  • Tannhelsen og hjernen

    Det er en sammenheng mellom tennene og hjernen vår. Fjerner vi tennene, ødelegges nerver som går fra tennene til hjernen. Det kan virke inn på hukommelsen.

Ekspertene svarer

  • Lån og arv

    Jeg lånte penger i banken med pant i min bolig, slik at min datter kunne kjøpe leilighet. Jeg betaler renter og avdrag til banken, og min datter refunderer mine netto (...)

  • Kan jeg sies opp?

    Jeg er 68 år og har arbeidet i samme bedrift i over 30 år. Jeg er enke og har både alderspensjon og etterlattepensjon, men ønsker å fortsette å jobbe. (...)

  • Vi vil bli samboere

    Jeg er en enke som vil flytte sammen med en enkemann. Begge sitter i uskiftet bo og har voksne barn. Han vil selge sin leilighet og flytte inn i mitt (...)