[Per Magnus]

Det har i alle fall jeg. Foreløpig er det bare Abbey Road som har funnet veien til platehyllene mine. Dvs den har vært så mye lyttet til at den ikke har forlatt stereobenken enda. Og som jeg skriver i en annen tråd så kommer det flere innkjøp med tiden. Her er en liten smakebit i form av promovideoen som kom i forkant av utgivelsene 9. september i år.



Og her er en liten minidokumentar om produksjonen av det som av mange regnes som Beatles beste album, Revolver. Jeg vet ikke om jeg er 100 % enig i det, men på mange måter var Revolver og Rubber Soul de viktigste. For de banet vei for de mer eksperimentelle platene som kom senere, og repressenterer i så måte skillet mellom Beatles som et kommersielt poporkester og som seriøse poprockere med kunstneriske ambisjoner.



Dere finner enda flere på Youtube. La deg rive med av Beatles-feberen som herjer jorden for tiden! Det er nesten beatlemania på ny, he he he

[ove]

Jeg tror jeg har det meste av det Beatles har gitt ut og lytter støtt og stadig.
En ting jeg mange ganger lurer på er hvordan det blir da min generasjon havner på aldershjem og nekter og lytte til Sputnik, GT Sara og andre og heller vil ha Led Zeppelin, Beatles og Stones og alle de andre gode fra 60 tallet og ikke minst Bruce Springsteen. Det ska bli leven tenker jeg.

[Per Magnus]

Mange har laget vittigheter om at vi faktisk er kommet dithen nå. Det er ikke så stor avstand mellom generasjonene lenger. Jeg liker i stor grad den samme musikken som min far liker, samtidig som at jeg liker mye av det som min egen niåring foretrekker også.

Det nye Beatles-hysteriet er et godt eksempel på at generasjoner møtes over samme musikk. Mange tusen ungdommer i Norge får sitt første skikkelige møte med dette fantastiske orkesteret med den masse-eksponeringen disse nyutgivelsene har fått.

Spesielt de som er interessert i lydkvalitet har oppdaget The Beatles på ny med disse mastringene. De har flikket og flikket på lyden i årevis før de endelig har gitt det ut, og resultatet er ikke mindre enn oppsiktsvekkende. Trommer og bass står frem på en måte de ikke tidligere har gjort, og mange har plutselig forstått at både Paul og Ringo er fremragende musikere på sine respektive instrumenter. Ringos revolusjonære spillestil som for alltid forandret det vi i dag kaller rocketromming har rett og slett lamslått noen nye lyttere som trodde han var middelmådig. Tvert imot, han var både oppfinnsom og veldig stødig. Det samme gjelder Pauls bass, og for å ikke snakke om Georges utrolig delikate gitarspill. Johns stemme får den autoriteten den fortjener, og fokuset på låtene er veldig bra.

Jeg er gammel studiotekniker selv, og kan bare ta av meg hatten for det arbeidet som er gjort her. Det er utrolig lekkert utført, fra lydbehandlig til coverkunsten. Det som er utrolig artig er at de også har gitt ut en boks med de originale mono-miksene. Mange foretrekker dem, for de mener at de låter mer punchy. Men boksen er dyr, og kun gitt ut i et begrenset opplag. Hadde ikke prisen vært på feil side av 2000 ville det blitt julenissens presang til undertegnede. For alle plater sett bort fra Abbey Road og Let it be kom opprinnelig ut i mono, og det var de utgivelsene som de ble jobbet mest med. Stereoversjonene bærer litt preg av venstrehåndsarbeid, noe som skapte den litt eiendommelige Beatles-stereoen.

Men selv om jeg ikke tar meg råd til den boksen så fryder jeg meg hver gang jeg fyrer opp rørforsterkeren min og setter en cd med Abbey Road inn i skuffen. Herlig, herlig

[ove]

Mange av disse gruppene skrev jo låtene på onsdag(bobob)og lira dem inn på plate på torsdag og det var hiter på lørdag. Sånn man hørte dem på vinyl, sånn ble de spillt inn. John og Paul skrev masse hiter på flymaskiner til Hamburg. Jeg har selv opplevd dem LIVE på Sveriges Radio tio i Top der de bla.dro låta Twist and Shout, jeg har sett The Kinks, Who, Hollies og mange andre. Bare synd Beatles aldri var Norge.

[Per Magnus]

En liten oppdatering.

Prisene på de to boksene er nå nede i 1500 (per boks) noen steder, det er bare å lete litt. Selv har jeg nå fått det komplett, med både mono og stereoversjonene. Og mono er de utgavene jeg selv liker best. Mer guts og mer beat enn de rare stereomiksene. God mono slår alltid dårlig stereo, bare se hvor ekstremt populære Tivoli Audio-radioene er blitt. Jeg har også en stående ved siden av sengen.

Det som gleder mange er at snart kommer de på vinyl også, både i stereo og mono. Plateselskapet er blitt tatt på sengen med populariteten til mono-boksen. Den har vært en veritabel salgssuksess, så det er vel gode grunner til å anta at det kommer flere opplag. Og på grunn av suksessen kommer de også til å komme med en boks med vinyl i mono også, noe som egentlig ikke var planlagt.

Men boksene med vinyl blir nok endel dyrere enn de med cd, for det er dyrere både å produsere og distribuere. Og de kommer kanskje i et mer begrenset opplag. Et alternativ for de som er hypermoderne er de digitalt distribuerte versjonene som leveres på en form for minnepenn. Det vil si det er en liten lekker sak formet som et eple, med en USB-stick som kobles til pc-en. Du får både mp3 og høyoppløste filer som er bedre enn cd for de som har datamaskinen koblet til stereoanlegget på en høyverdig måte. Og råtøff er den faktisk, bare se her.