Nettbank er IKKE skummelt

Flere millioner mennesker bruker nettbank i Norge. Noen med største selvfølgelighet, andre med stor mistro. – Det er ikke mye feil du kan gjøre, sier ekspertene Lise Arneberg og Stine Neverdal.

Tekst: Øyvind Risvik, Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 april 2014

Derfor er dette det enkleste spørsmålet vi kan finne på: «Hvorfor skal jeg ikke være redd for å bruke nettbank?»

– Nettbank er helt trygt, slår Lise Arneberg fast. Hun er fagsjef for IT-sikkerhet i Bankenes Standardiseringskontor som ivaretar forvaltningsoppgaver knyttet til betalings- og informasjonsformidling. – Du kan ikke gjøre så mye galt. Det er bankene som har ansvaret for å holde nettbanken trygg.

NETTBANKEN OVERTAR
• Alle banker tilbyr betalingstjenester på nett. Alt du trenger er en kodebrikke eller en kodekalkulator, personlig passord og en nyere PC med oppdatert programvare. De som er lengst fremme betaler regningene sine på mobilen.
• Antall blankettbaserte transaksjoner (brevgiro og betaling over skranke) i 2013 var 22,3 millioner, en nedgang på 11,8 prosent fra året før.

Lett oversikt
Før i tiden var det gjerne giroblanketter som ble brukt, og de måtte som oftest sendes i posten. Forfallsdatoer og frister måtte du selv holde styr på, og det tok lang tid før transaksjonene var i orden. Nå er det e-faktura som gjelder. – Du får en e-post som sier fra at det er på tide å betale, og så er det bare å overføre betalingen via nettbanken. Enklere kan det ikke bli, oppsummerer Lise Arneberg og trekker frem flere fordeler: – Det blir mindre jobb, du trenger ikke store permen å samle papir i. Alt er tilgjengelig i nettbanken, du er alltid oppdatert og det er lett å få totaloversikt over økonomien.

Får igjen pengene
– Det er langt mindre svindel enn mange tror og frykter, sier Stine Neverdal hos Finans Norge.

– Det er svært lite sannsynlig å bli utsatt for noe. Bankene her i landet har lave tap knyttet til svindel sammenlignet med mange andre land. Det finnes alltid tekniske spor hvis en skulle være så uheldig å bli utsatt for et virus som kriminelle har plassert på PCen. Kundene har i slike tilfeller fått igjen pengene sine.

Finansavtaleloven forteller hvilke plikter bankene har for å holde kundene trygge.


– Kundene sees på som den svake part og bankene har løsninger for den vanlige bruker, opp­lyser Lise Arneberg og fortsetter: – Kontakt banken raskt dersom det er noe du lurer på, eller om det er mistenkelige transaksjoner.

Tips om kortbruk
En del banker har regionsperre som du bør bruke aktivt. Dette er en sikkerhetsmekanisme via nettbanken der du sperrer kortet for bruk andre steder enn i for eksempel Norden. Det er lurt å fjerne regionsperren like før utenlandsreisen slik at du får brukt kortet ditt. Med en gang du er tilbake fra reisen, endrer du sperren igjen. Skulle det skje noe er det sms-varsling og regionsperre i bankenes sikkerhetssystem, noe som sterkt bidrar til å bekjempe svindel. – Et annet råd er å bruke ­andre kontoer enn kortkontoen din til sparepengene dine, sier Neverdal. Hun minner også om at du alltid må skjule pin-koden når du skal ta ut penger i minibanken eller betale i en butikk.

Nettbank er en gratis tjeneste banker tilbyr sine kunder. – Når du er logget inn i nettbanken kan du betale regninger, overføre mellom egne kontoer, sette opp betalingsavtaler og ha kontroll på de siste transaksjonene, mottagerregisteret og forfallsregister.

Redskap for kriminelle
Den siste tiden har vi sett flere eksempler på at bankkunder blir forsøkt vervet til å overføre penger for kriminelle gjennom sin egen bankkonto.

– Hvis du sender penger for kriminelle risikerer du straff og erstatningskrav. Pass deg så du ikke blir redskap for kriminelle, et såkalt muldyr. Si nei dersom noen du ikke kjenner ber deg om hjelp til å overføre penger, påpeker Lise Arneberg.

Dette skjer ikke ofte. Vanligere er det at banken kontakter kundene fordi de tror du har virus på din PC, og at det er nødvendig å rense opp. Banken ringer mange kunder med akkurat dette budskapet.

Lån aldri bort BankID
– Gi aldri din kodebrikke eller passord til andre, for å la dem utføre tjenester i ditt navn. Det betraktes som forfalskning av underskrift. Da bryter du kundeavtalen du har med banken og du kan i verste fall bli holdt ansvarlig ved eventuelle tap, fortsetter Lise Arneberg.

Lån heller aldri ut BankID til din beste venn, partneren din, barna dine eller andre som står deg nær. Problemet oppstår når den som tidligere har lånt din BankID blir fristet til å låne den igjen, uten at du har gitt tillatelse. Husker de passordet og har tilgang på kodebrikken, risikerer du at uøns­kede kommer inn på din nettbank.

Bank på mobil
– Ta heller ikke imot hjelp fra gode hjelpere som sier at de er fra banken eller en stor dataleverandør som vil ha opplysninger av deg, enten det er pin-koden eller kontonummer, understreker Stine Neverdal. – Skulle du være så uheldig å gi opp­lysninger til uvedkommende, ta kontakt med banken umiddelbart og forklar hva som er skjedd.

– Bank på mobil er min favorittløsning, hevder Lise Arneberg. – Gå inn i nettbanken og finn stedet du kan aktivere bankID på mobil. Det er en kjempefin løsning, og du trenger heller ikke kode­brikken.

Eldre nettbankbrukere
Av de som er mellom 60 og 66 år bruker 77 % nettbank. I aldersgruppen fra 67 år og oppover er 60 % nettbankbrukere.

– Det er i de øvre aldersgruppene bruken av nettbank øker mest. Svært mange eldre har tatt nettbanken i bruk de siste årene, sier Stine Neverdal.

PC-en bør være oppdatert for å beskytte mot virus. Det finnes egne oppdateringsprogram som gjør jobben for deg og oppdaterer daglig. Nettstedet Nettvett, som drives av Post- og teletilsynet, inneholder mange gode tips, blant annet om oppdatering.

– Både banker og enkelte eldresentre har nettbankkurs dersom du synes det er vanskelig å komme i gang, sier Stine Neverdal.

Del innlegg