Kumlokk som turistattraksjon

Turisme er en voksende næring. Men skal vi være med på moroa må vi tenke nytt, vi må by på mer enn vakre fjell og fjorder. Kanskje invitere våre gjester på kumlokksafari?

Tekst: Trine-Lise Gjesdal, foto: Øyvind Sirevaag
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2015

Er du en av dem som legger merke til de små detaljene, vil du se at det ligger mye tid og flid bak gatedekorasjonene i flere av verdens storbyer. Japan – som anses som en pioner innen dekorasjonskunst på bakkenivå – har dekorert kumlokkene sine med utsøkte motiver fra kjente eventyr og hager. Gjennom farge­rike kumlokk vekker de folks nysgjerrighet og markeds­fører derved sine severdigheter i området.

På et kumlokk i Okayamai, Japan, vises eventyret «Ferskengutten», gutten som ble født ut av en fersken. Her er han illustrert sammen med hjelperne sine – hunden, apen og fasanen. Historien går ut på at gutten og dyrene klarer å drepe en djevel som truer landsbyen de bor i.

I London og Boston blir kumlokkene brukt som guide for å geleide turistene fra attraksjon til attraksjon. I Berlin finner vi deksler i gaten som viser syv av de viktigste attraksjonene i byen.

– Kan ikke vi gjøre det samme? spør førstelektor Øyvind Sirevaag ved den Norske hotellhøgskolen i Stavanger.

Turismeforskning
Gjestfrihet og reiseliv er et eget forskningsområde. Og norske forskere ved Hotellhøgskolen har samlet fakta og vitenskapelige undersøkelser som skal gi råd og vink for hvordan Norge kan stikke seg ut i kampen om de besøkende.

En av ideene som legges frem i «Current research in hospitality and tourism» er signert kumlokk­entusiast Sirevaag. Mannen har besøkt 45 land og 46 amerikanske stater. Altså er han en dreven turist som vet ett og annet om opplevelser. På en av sine reiser begynte han å rette blikket nedover, og fra bakken åpenbarte det seg en helt ny verden i form av bilder og symboler. Fra da av startet dokumentasjonen. Sirevaag har siden studert kumlokk verden over. Med tanke på turistenes higen etter nye og annerledes opplevelser, drøfter han om kumlokk kan brukes i byene for å fremme attraksjoner, severdigheter og kultur.

Postkort på bakken
Det anslås at vi har om lag én million kumlokk i Norge. Bare i Oslo finner vi 100.000. Dekslene har den praktiske funksjon at arbeidere skal komme til i vann- og kloakksystemene. Kumlokk har eksistert så langt tilbake som for 1000 år siden. Men det er først de siste femti årene at kloke hoder har funnet ut at de unnselige og nøytrale jernlokkene kan fylle nye funksjoner.

– I Norge er vi fremdeles noviser i denne sammen­hengen. Vi har som regel kommune­våpen avbildet på kumlokkene. Den eneste byen som skiller seg ut er Bergen. Ikke at det bugner av ulike kumlokk hos vestlendingene, men de viser faktisk frem hvilke attraksjoner byen har å by på. Langs turiststiene kan man se kumlokk med både Bryggen, Fløibanen og Ulriken avbildet. Slik promoterer byen sine største attraksjoner sam­tidig som de får vist frem byens kultur. Alt er pent dekortert med skyer og, ironisk nok, en sol helt øverst, forteller Sirevaag.

Annerledes safari
Kumlokk kan altså være mye mer enn praktiske innretninger for underjordisk infrastruktur. Den voksende strømmen av besøkende gjør det nødvendig å finne nye måter å underholde turistene på. Sirevaag ser for seg at alle kjedelige Ulefos- og Furnes-lokk erstattes med fargeglade kumlokk med skildringer fra lokalmiljøet.

– Vi har allerede vakker natur å by på. Neste skritt på opplevelseslisten kan være å få det beste ut av bykulturen på en måte som inviterer til aktivitet. Som for eksempel en kumlokksafari, avslutter han.

Suksess med seniorer
Hva skal til for at Norge skal tiltrekke seg flere turister fra utlandet? En god start for bransjen er å lokke til seg og holde på arbeidstakere over 60 år. Seniorene har noe av det som skal til for å fôre reiselivsbransjen med kunnskap og kompetanse. Det mener professor Reidar J. Mykletun ved Norsk hotellhøgskole.

– Reiselivssektoren er en bransje med høy turnover. Det er stor utskiftning av arbeidskraft og det er en stor utfordring å holde på medarbeidere over lang tid. Derfor er det særdeles viktig å ta vare på den arbeidskraften man har, og i særlig grad eldre arbeidstakere. De sitter på uvurderlig erfaring. Turistene og forretningsreisende er i økende grad mennesker over 55 år. Reiselivsmarkedet i Norge bør ta dette med i betraktningen når de ansetter folk. Det bør være en aldersmessig match mellom vertskapet og gjestene, mener Mykletun.

Del innlegg