Gammel i fremmed land

Forestill deg å bli gammel i et fremmed land. Det er virkeligheten for en stor gruppe mennesker. Det er utfordrende for den det gjelder og det er utfordrende for norsk helsetjeneste.

Tekst: Trine-Lise Gjesdal, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 desember 2014

Tidlig på 70-tallet kom de. Pakistanerne. De første innvandrerne eller fremmed­arbeiderne, som vi gjerne omtalte dem. De var mørk i huden og kom fra en annen kultur, en annen del av verden. Mange hadde planer om å returnere til hjemlandet. Men så gikk årene. I dag er første generasjon innvandrere over 60 år. Og mange har dårlig helse. Hva skjedde underveis? Blir mennesker syk av å vokse opp i et fremmed land?

Farlig nytt
En ting er sikkert. Migrasjon – å flytte langt fra sitt hjemland – innebærer store endringer i livssituasjonen. Direktør Bernadette N. Kumar ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, studerer folkehelsen til ulike etniske grupper i Norge. Hun mener at nye omgivelser øker risikoen for sykdom. I dag ser man at en stor del av førstegenerasjons pakistanere lider av diabetes og hjerte-kar-sykdommer.

STATUS med karbohydrater
Norsk forskning bekrefter at matvaner forandrer seg ved migrasjon. Innvandrere fra land som India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka hadde i utgangspunktet et kosthold basert på kokte grønnsaker, linser og ris. De spiste lite kjøtt, nøt lite søtsaker og brus fordi dette var kostbart i hjemlandet. I Norge har de fått stor tilgang på fet og energirik mat, billig brus og fast-food. Her er det frukt og grønt som koster dyrt, noe innvandrere ofte reagerer på.
– Brus, saft og animalske produkter var kostbart i Pakistan for 20-30 år siden. I Norge fikk innvandrerne råd til å kjøpe disse varene, noe som ga status, sier direktør Bernadette N. Kumar i Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse.

– Undersøkelser viser at innvandrere som har vært utsatt for underernæring og som senere får stor tilgang på mat, har større risiko for overvekt og hjerte-kar-sykdommer. De utvikler et usunt kosthold og aktivitetsmønstre helt forskjellig fra det de var vant til fra barndommen. Mange var aktive bønder før de utvandret, sier Kumar.

I 2000 ble forekomsten av diabetes hos etniske minoriteter i bydelene Romsås og Furuset i Oslo undersøkt. Blant førstegenerasjons innvandrere, særlig fra Pakistan og Sri Lanka, hadde 14 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene i aldersgruppen 30–59 år utviklet type 2-diabetes. Når man sammenligner tallene med forekomst av diabetes hos etnisk norsk befolkning i samme bydeler, ser man tydelige forskjeller. Prosentandelen for type 2-diabetes var på 3 og 6 prosent for henholdsvis menn og kvinner.

– Diabetesforekomsten i Oslo var mye høyere enn den er i hjemlandet hos disse gruppene, forteller Kumar.

Flerkulturell eldreomsorg
Nesten 780.000 innbyggerne i Norge er av utenlandsk opprinnelse. Ifølge Statistisk sentralbyrå kommer de fleste fra naboland i Vest-Europa. Sverige, Polen og Danmark topper listen for inn­vandrer­gruppen mellom 50 og 66 år.

Psykisk helse
Mennesker med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for psykiske problemer og psykisk sykdom enn befolkningen ellers. I 2007 la Rådet for psykisk helse frem en rapport hvor de ser på årsakene til dette. Her vises det til årsaker som blant annet dårlige levekår, risiko knyttet til dårlig fungerende eller manglende sosialt nettverk, og risiko for etnisk diskriminering.

– Dagens eldre over 67 år med innvandrerbakgrunn, utgjør om lag 28.000 (2014). Men tallet vil tidobles til nesten 300.000 frem mot 2050. Veksten skyldes ikke nye grupper innvandrere, men aldring av innvandrere som allerede bor i Norge. Etter hvert vil det komme puljer av eldre fra ulike nasjoner som Vietnam, Bosnia, Somalia, Iran. I årene fremover vil vi møte flere utfordringer knyttet til helse, ikke minst psykisk helse, avslutter Kumar.

Del innlegg