Fremtidens seniorboliger

Med de nye og fremtidige seniorboligene er målet å gi deg både trygghet og et rikt sosialt liv.

Tekst: Jenny Micko, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 november 2014

I år ble rapporten «Bolig+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest» lagt frem av forsker og prosjektleder Lene Schmidt ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Rapporten belyser fremtidige eldres boligbehov og boliginteresser, og drøfter kommunenes planer og mulige virkemidler på boligområdet. Forskerne beskriver også erfaringer med nye boligløsninger og hvilke bolig­løsninger som kan være aktuelle i fremtiden.

– Vi har sett på en rekke problemstillinger. Hvem er de eldre og hvilke boligønsker og behov har de? Dagens eldre er ressurssterke og krav­store. De har en aktiv alderdom og vil bo hjemme så lenge som mulig. Vi kan tilpasse boligen, men vi kan også se for oss andre løsninger – som et antall private boliger med tilgang til felleslokaler, såkalte samvirkemodeller, og eventuelt servicetilbud fra ansatt personale, såkalte servicemodeller. Det kan være prosjekter forbeholdt eldre eller boliger for folk flest, forteller Schmidt.

Eldre som ressurs
– Gjennom våre studier av fire boligprosjekter basert på service eller samvirke mellom beboerne, er vi kommet til at trygghet og sosial kontakt er viktigst for de eldre. Beboerne sier de er mer fysisk og sosialt aktive enn tidligere, og at de opplever både praktisk og emosjonell støtte.

Lene Schmidt peker på at det er både mulig­heter og utfordringer med slike boligprosjekter.

– En mulighet er å se på de eldre som en ressurs. Vi ser et potensiale for nabohjelp. Folk vil gjerne hjelpe hverandre, men ikke være hjemmehjelp for hverandre. Noen hevder at dette er boligløsninger for de rike. Men de kan være organisert både som selveiere eller borettslag, og med tilgang til gjesterom og felles arealer kan man greie seg med en mindre leilighet. En utfordring er motforestillinger som at man føler seg invadert av naboen. Vår undersøkelse viser at dette ikke er tilfelle. En annen utfordring er hvordan vi kan sikre rekruttering av nye og yngre beboere for å unngå at alle blir gamle og skrøpelige samtidig.

Det er behov for mer forskning på området. – Vi bør kartlegge og systematisere erfaringer og boligløsninger, se på ulike innvandrergruppers behov, samt gjøre samfunnsøkonomiske analyser av ulike veivalg, avslutter Schmidt.

Lekestue for eldre
Doyén er selveierleiligheter for de over 50 år, med tilgang til blant annet felles gjesterom, treningsrom, hobbyrom og spisestue. Jan Olav Reien Frestad er gründer av Doyén og forklarer tanken bak konseptet.

– En Doyén-bolig bygger på grunnverdier som vi mener er viktig i alle menneskers liv – det sosiale, familie, vennskap, trygghet, aktivitet, helse og trivsel. Vårt mål er å tilby boliger som bidrar til å øke livskvaliteten for beboerne.

– Hvorfor må beboerne ha fylt 50 år?

– Vi er alle forskjellig, men det er som oftest lettest å finne felles interesser med de som er i samme livsfase som en selv.

– Føler ikke dagens 50-åringer seg for ung til å flytte i seniorbolig?

– Årene flyr og før du vet ordet av det er ti nye år gått. Hvis du er over 50 år er du ikke for ung til å ha det bra. Tvert imot er det da livet starter for mange; Doyén er en lekestue for de over 50 år.

Reien Frestad brenner for å forebygge ensomhet og tror det er stort behov for boligløsninger som Doyén.

– Jeg får en tåre i øyet av å tenke på eldre ensomme. Tilhørighet betyr svært mye. Du kan bli med i vinklubben, reiseklubben eller bokklubben. Du kan være for deg selv når det passer deg. Doyén er ikke dugnadsbasert, så du kan fint låse døren og reise bort i fire måneder. Men vår erfaring er at mange har lyst til å hjelpe til. Det gir dagene nytt innhold. Beboerne skaper også et sosialt nettverk uavhengig av familien. Erfaringer fra andre land viser at en boform som Doyén gjør at folk klarer seg fem år lenger uten hjelp fra det offentlige.

Ta eget ansvar
Aud Kvalbein er eldrebyråd i Oslo og representerer KrF. Hennes politiske mål er at eldre i Oslo skal kunne leve et selvstendig, aktivt og trygt liv, holde seg frisk og kunne bo hjemme så lenge som mulig.

– Dagens eldre, de over 80 år, har brukt mye tid og krefter på å skape en bedre fremtid for dem som kommer etter seg, og de har lykkes i det. De som i dag er 55 pluss har i mange tilfeller høyere utdannelse, de har bedre økonomi, bedre boforhold og bedre helse enn noen tidligere eldregenerasjon. De blir lenger i arbeidslivet og ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

– Hvorfor er nye boligløsninger for eldre så viktig?

– Først og fremst handler det om å ta ansvar selv. En ting er å tilpasse egen eksisterende bolig, eller å selge eksisterende bolig for å kjøpe noe mer egnet. Den 21. januar skrev VG at verdien av husene til det norske folk nå er like stor som hele vår oljeformue. Det er de eldre med nedbetalte huslån som i stor grad sitter på disse verdiene. Alle som kan har ansvar for selv å skaffe seg egnet bolig i alderdommen ved hjelp av egne ressurser. Men de som trenger hjelp skal få det.

Trender
– Jeg tror markedet selv kommer til å regulere hvilke boligløsninger vi vil se i fremtiden. Nye boligtilbud vil vokse frem i tråd med ønsker, tilbud og etterspørsel. Noen trender ser vi allerede. Privatfinansierte boliger med service og fellesareal samt alternative kollektive boformer, kommer vi til å se mer av.

– Hva tenker du om teknologi i seniorboliger?

– Blant beboerne i omsorgsboligene «Kampen Omsorg+» i Oslo er bruk av nettbrett, sosiale medier og annen teknologi allerede integrert. Be­boerne behersker teknologien godt, selv om flere er over 90 år gamle. Jeg tror ikke velferdsteknologi kommer til å erstatte hendene. Tvert imot tror jeg at teknologi – som for eksempel robot­støvsugere og medisindispensere – kommer til å erstatte rutinearbeid og frigjøre tid til sosial kontakt, avslutter byråden.

Teknologiske løsninger
Seniorrådgiver i Fornebu Consulting AS, Tor Sætrang, har stor tro på teknologi i boliger for eldre.

– Det finnes ulike teknologiske løsninger. Vi snakker i første rekke om en grunnleggende trygghetspakke. Denne består av tradisjonell smarthus­teknologi satt sammen på nye måter hvor det å skape trygghet for beboer og pårørende står sentralt. Dette innebærer en styringsenhet som sørger for at boligen kommer på nett og blir «intelligent». Det primære er at det kan gå meldinger, for eksempel alarmer, ut fra boligen og at en kan kommunisere inn og ut av boligen på enkle måter. Videre gjør dette at enkelte ting kan automatiseres. Eksempler er lys som automatisk slår seg på om en våkner om natten og må på toalettet, panikkbrytere ved gulvlisten hvis en faller.

Sætrang mener at teknologien også kan mot­virke ensomhet.

– En viktig faktor er kommunikasjon med omverdenen. Ensomhet er blant de største utfordringene for enslige eldre. Mange opplever at de eller personer i kontaktnettet, taper mobilitet. Da er det viktig å legge til rette for å beholde kontakten på andre måter. Teknologien kan ikke erstatte fysiske møter, men kan gi mulighet til å holde kontakt og skaffe nye venner i tilsvarende situasjon, konkluderer Sætrang.

Boligpolitikk
Husbanken er myndighetenes viktigste organ for gjennomføring av regjeringens boligpolitikk. Senior­rådgiver Anette Hansen mener arbeidet for et godt fremtidig boligtilbud for eldre krever spesialisert kunnskap.

– Med en visjon om at alle skal bo trygt og godt, kan man formulere følgende mål for en bolig­politikk for eldre: «Bo i egen bolig så lenge som mulig, bo i trygge omgivelser med god tilgang på service og sosiale nettverk og et effektivt tjenestetilbud av god kvalitet.»

– Husbanken prøver å stimulere utviklingen innen områdene: Tilpassing av eksisterende boliger, bygging av nye, universelt utformede boliger, fortrinnsvis sentralt plassert, økt mobilitet slik at flere eksisterende sentrumsnære, trinnfrie og lettstelte boliger blir tilgjengelig for eldre, økt bruk av velferdsteknologi.

Anbefaler planlegging
– Hvor viktig er det selv å planlegge sin frem­tidige bolig?

– Yngre eldre ser ikke alltid for seg kommende økt skrøpelighet og planlegger heller ikke hvordan de skal bo i alderdommen. De fleste ønsker å bli der de er uten at de har reflektert over hvordan boligen vil fungere når man for eksempel blir dårligere til beins. Dette betyr ikke at det ikke er vilje til å flytte til mer sentralt beliggende, lettstelte leiligheter. Hvor mobil denne gruppen er avhenger av tilbudet av denne type boliger, pris, nærhet til ulike tilbud og om man kan opprettholde nett­verket av venner og familie.

– Generelt kan man si at det lønner seg å planlegge slik at flytting kan skje før man blir så skrøpelig at det ikke finnes valgmuligheter. En svensk forsker har uttalt at:

«Hvis en blir boende så lenge at en ikke lenger kan klare seg selv og må flytte til en helt ny situasjon, øker stresset kraftig. Forskning rundt flytting på et seint tidspunkt viser at mange dør etter ganske kort tid. Å flytte mens en fortsatt er ganske frisk og rask kan gi økt livskvalitet.» Kärnekull: «Bygga för seniorer» 2011

Del innlegg