Sitrongult!

Den er gul, den er syrlig og den er superfrisk! Den anvendelige sitrusfrukten er en gjenganger i middelhavskjøkkenet, men passer like godt i vårt nordlige kjøkken.

Tekst, foto og arrangement: Lene Aarnes Westerhaug og Nadin Martinuzzi/Kraft Byrå
Første gang publisert i VI OVER 60 februar 2014

Sitron tilhører rutefamilien sammen med appelsin, grapefrukt og lime. Sitrontreet blir tre til seks meter høyt og blomstrer året rundt. Treet kan ha både blomster og modne frukter samtidig. Sitrontreet stammer fra Asia, men kom til Europa på 1100-tallet. I dag dyrkes frukten i en rekke subtropiske strøk over hele verden, India er fremdeles en storprodusent av frukten, men det dyrkes også mye sitron i middelhavslandene og på Det amerikanske kontinent.

Sitronmarmelade
Til cirka 7 dl

5 sitroner
8 dl vann
5 dl sukker

Vask frukten godt under rennende, varmt vann. Riv tynne strimler av sitrusskallet, ha over kokende vann og la skallet ligge i bløt i cirka en time. Press ut saften av sitronene, sett den til side og skjær sitronene i terninger. Behold steiner og det hvite da dette inneholder pektin som gjør at marmeladen stivner. Ha sitron og vann i en kjele, kok opp og la koke til væskemengden er halvert. Sil av og press ut væsken fra sitronmassen og ha væsken tilbake i kjelen. Tilsett sitronskallet og saften, kok blandingen i 20 minutter, rør inn sukker og kok videre til marmeladen tykner. Fyll marmeladen på rene, varme glass med lokk. Server marmeladen på påskeharer eller andre gode bakevarer.

Frukten har en meget syrlig smak og finnes i flere varianter. Sitronen har mange nyttige medisinske egenskaper og er blitt brukt som medisin i årtusener. De gamle grekerne brukte frukten mot slangebitt. Fremdeles brukes saften eller den eteriske oljen fra skallet mot mange helseplager både innvortes og utvortes.

Limoncello
Denne italienske sitronlikøren er herlig påskegul og et friskt følge til påske­brunsjens kaffetår. Det er ingen sak å lage den selv, men den trenger å stå noen uker før du kan nyte den.

Til en stor flaske eller karaffel
Skall av 15 vaskede sitroner,
kun det gule.
1 flaske nøytralt brennevin, helst 60 %
6 dl sukkerlake av like deler sukker
og vann

Ha sitronskall i et norgesglass og hell over brennevinet. La blandingen stå mørkt og kjølig i minimum en måned før du siler av spriten. Bland i sukkerlaken litt ad gangen, og smak underveis. Likøren bør ikke være for søt.

Sitron er naturlig desinfiserende og antiseptisk med febersenkende, betennelseshemmende og kløestillende egenskaper. Sitronen virker også appetittstimulerende og reduserer forekomsten av kreftfremkallende stoffer. Ikke minst inneholder sitronen en rekke mineraler og vitaminer, spesielt høyt er innholdet av C-vitamin. I tillegg inneholder den rikelig med flavonoider, en gruppe antioksidanter som blant annet forsterker virkningen av C-vitamin. Frukten egner seg godt til matlagning og drikke. Det utvinnes sitronsyre fra frukten, og skallet inneholder blant annet eteriske oljer.

Når du griller sitroner slipper saften lettere og de får en mildere og søtere smak.

Grillet uer med grillet sitron og gremolata
til 4 personer

600 g uerfilet
2 never urter (timian, oregano, kjørvel eller lignende)
1 sitron i skiver
2 sitroner delt i to
salt og pepper
olje til pensling

Gremolata
1 sitron
1 neve frisk bladpersille
2 fedd hvitløk
2 ss olivenolje

Riv sitronskall, kun det gule, hakk persille og hvitløk og bland med olivenolje til gremolata. Skrap skjell av filetene og krydre med salt og pepper. Fordel urter og sitronskiver på halvparten av filetene, legg de andre over og surr med hyssing. Grill de halve sitronene med skjæreflaten ned. Pensle fiskestykkene med olje og grill dem til de er gjennomstekt og pent gylne på hver side. Server med gremolata og grillede sitroner.

Syrlig handelsvare
Sitrusfrukten har vært en eksklusiv handelsvare opp gjennom tidene. Buddhistene regner sitronen som en av tre velsignede frukter, og da Pompeii ble gravd frem dukket det blant annet opp veggmalerier av sitroner. Det ser likevel ut til at sitronen ble mer eller mindre borte i Europa etter Romerrikets fall, men araberne brakte den tilbake til Sør-Italia noen århundrer senere.

Pasta med sitron og persille
til 4 personer

500 g fersk spaghetti
3 ts salt

Saus
3 eggeplommer
saften av 1 sitron
3 dl fløte
1 neve hakket bladpersille
salt
nykvernet pepper

Kok spaghetti al dente cirka 2 minutter i rikelig med lettsaltet vann. Visp sammen fløte og sitronsaft, ha i eggeplommer og persille og smak til med salt og pepper. Slå vannet av spaghettien, tilsett fløte­blandingen, bland raskt og server.

På 1400-tallet begynte man så smått å dyrke sitroner i Europa, og Christofer Columbus hadde blant annet med seg sitronen til Det amerikanske kontinent. På 1700-tallet var sitronen blitt uunnværlig i den populære punsjen.

Sitrusfrukter har vært en sesongbetont luksus­vare i Norge helt frem til etterkrigstiden. I dag kan vi imidlertid fråtse i sitroner året rundt og fruktens bruksområder er nærmest uendelig.

Fruktelig godt
Sitronen er et soleklart følge til mange sjømatretter, og i sommerens limonade. Frys gjerne ned isbiter med en kvart sitronskive, så får du fargerike isbiter til store mugger vann eller andre sommerdrikker. Sitronsaft hindrer også oksidering og misfarging av oppkuttet frukt som epler, pærer, avokado og lignende. Tilsetter du litt sitronsaft i vannet når du koker grønnsaker, holder fargene seg friskere. Skal du bruke sitronskallet er det lurt å velge økologisk frukt.

Har du vært i Italia og forelsket deg i landets berømte sitronlikør, kan du prøve deg på hjemmelaget limoncello. Det er ingen sak å lage den, men likøren trenger å stå noen uker før du kan nyte den. I tillegg smaker lyse og undergjærede øltyper ekstra godt med noen dråper sitron.

Del innlegg