Naturens eget kortison

Gurkemeie gjør mer enn å gi maten gul farge. Krydderet omtales ofte som naturens eget kortison fordi det skal ha en betennelsesdempende effekt.

Tekst: Monika Nordland Yndestad, foto: Thinkstock, Godfisk
Første gang publisert i VI OVER 60 september 2012

Mange kjenner ikke planten som annet enn en billig safranerstatning i lussekatter, men forskning viser at gurkemeie også med fordel kan brukes i annen mat. Gurkemeie er en del av ingefærfamilien og stammer sannsynligvis fra India. Krydderet utvinnes fra plantens røtter og er en hovedingrediens i karri. I Østen er det lange tradisjoner for å bruke gurkemeie mot mange ulike sykdommer og plager, blant annet fordøyelsesproblemer, giktsmerter, betennelser og høyt kolesterol. Krydderet kan vi bruke i supper, sauser, salater og i retter med linser, ris, egg, fisk og skalldyr.

Mirakelstoff
Gurkemeie inneholder stoffet curcumin, og det har forskere over hele verden fattet stor interesse for. I laboratorium blir det nærmest sett på som et mirakelstoff fordi det i tester virker på alle enzymer som forårsaker betennelsestilstander. Den betennelsesdempende effekten skal virke både ved revmatiske sykdommer, ulcerøs colitt og sene­betennelser.

Curcumin er også en kraftig antioksidant. Nyere studier viser at gurkemeie øker utskillelsen av galle og letter fordøyelsen av fet mat. Andre at krydderet også beskytter leveren.

Gurkemeie blir ofte kalt indisk safran på grunn av fargen. Det er billigere å fremstille og brukes også som forfalskning. Krydderet er mildt på smak.

En teskje
De som ønsker å bruke gurkemeie som medisin blir anbefalt å spise en teskje daglig. Gurkemeie selges i dagligvare­butikker. Du kan bruke krydderet som smakstilsetning til det meste. Litt gurkemeie i vannet gir ris og byggris en lekker gul farge. Ta gjerne også litt i fiskesupper og andre skalldyrgryter.

Et annet tips er å bruke krydderet i vitamindrikker som smoothie og gjerne sammen med andre smaker som appelsin, sitron, mango og naturell yoghurt. Det gir en frisk vitaminbombe som gjør godt for både kropp og sjel.

Ovnsbakt uer med grønnsakslasagne
4 porsjoner
800 g uerfilet
2 ss olje

Grønnsakslasagne
1 gulrot
100 g kålrot
1 paprika, rød
1 løk
2 ss smør
2 dl hvitvin, tørr
3 dl matfløte
2 ss maisennajevner, lys
1 ss gurkemeie
1 dl ost
2 egg
13 lasagneplater
Salt og pepper

Bak ueren i ovnen til den er gjennomstekt. Det tar cirka 8-10 minutter.

Surr grønnsakene i smør sammen med gurkemeie i et til to minutter. Hell på hvitvin og la det koke inn. Tilsett fløte, kok opp og jevn sausen med maisenna. Rør inn ost og ett egg om gangen. Smak stuingen til med salt og pepper.

Kle en brødform med bakepapir og legg i lasagneplater og grønnsaks­stuing lagvis. Nederste lag skal være lasagne, øverste stuing. Stek grønnsakslasagnen på 180 grader til den er fast. La den hvile cirka 10 minutter før den skjæres i snipper eller stikkes ut i sirkler. Server med pestodressing.

Kremet kålrabisuppe med gurkemeie
4 porsjoner
250 g kålrabi
½ løk
½ purre
½ gulrot
50 g poteter
1 ss smør
3/5 l kyllingkraft
2½ dl matfløte
1 ts gurkemeie
172 laurbærblad
1 ss timian

Stek løk og kun det hvite av purren i smør ved lav varme, slik at det blir blankt og mørt uten å bli brunt. Tilsett timian, laurbærblad og gurkemeie. Ha i en liter av kraften sammen med gulrot, kålrabi og potetterningene. La det koke i cirka 15 minutter eller til kålrabien er mør. Bland fløten i suppen og rør godt. Fjern laurbærbladet og kjør suppen i en hurtigmikser. Tilsett resten av kraften og sil suppen.
Varm opp og smak til med salt og pepper. Server suppen med en klatt rømme eller kesam, eller litt urter.

Del innlegg