Vår særnorske hyttekultur

Den norske hyttekulturen er unik i verden. Det er den voksne generasjonen som bruker mest tid i sine fritidshus. Forskere sier at positive opplevelser på hyttetur er bra for folkehelsa.

Tekst: Leif Stang, foto: Scanpix
Artikkelen sto på trykk i VI OVER 60 mai 2011

Det finnes nesten 400.000 fritidsbygninger i Norge. Analytiker Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret forventer at det bygges omlag 5000 nye hytter i år, og at det blir omsatt mellom 12.000 og 14.000 fritidsboliger i løpet av 2011.

Historien
Den norske hyttetradisjonen har en interessant forhistorie. Lenge før vanlige folk fikk fritid, reiste overklassen til landlige omgivelser, til lystgårder og landsteder. Men først etter at fritid og ferie ble et allment fenomen på begynnelsen av 1900-tallet, ble det fart i hyttebyggingen.

– Med åttetimersdagen og seinere ferieloven, fikk folk flest fritid. Da kom fagforeningene og andre med lagshytter for sine medlemmer, i tillegg til overklassens landsteder. Hyttene var eid kollektivt og ble et attraktivt tilbud til de som ikke hadde råd til egne hytter. Dette var lenge før biler ble allemannseie. Derfor ble hyttene bygd like utenfor byene, i sykkel- eller ro­avstand fra hjemmet i byene, sier forskningsleder Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

På 1930-tallet kjøpte overklassen store hyttepalasser på øye­ne i Oslofjorden og jaktslott på fjellet. På 1960-tallet ble hyttene stadig mer familieorientert. Folk ønsket ikke lenger å ligge på store sovesaler. Vi fikk biler og kunne ta oss frem til hytter lenger unna, som på Hvaler, Stavern, i Hardangerfjorden, på Geilo, Beitostølen og på Voss. På 1970-, 1980- og 1990-tallet ble vi rikere. Flere kvinner kom i arbeid, og vi fikk tidsklemma.

Teksten fortsetter under bildet.

KYSTLEDEN

Ideologien
Da var tiden inne for mer behagelige hytter. Vi fikk diskusjoner om standard. Nordmenn ble blant verdens rikeste, men vi kjøpte ikke Ferrarier og dyre smykker. Ideologien var fremdeles naturopplevelser og familielykke. Vi investerte i muligheten for et enkelt liv. Gammel bebyggelse ble tatt i bruk og oppgradert.

– Vi holdt stilen med laftet tømmer og gress på taket, men sørget for å ha en solid utstyrspakke. I dag er det nødvendig med riktige klær, GPS-sender, nødpeileutstyr, biler som trekker på alle hjul og raske båter. Vi holder oss likevel innenfor grensen for ubehagelig kritikk, forteller Ingun Grimstad Klepp.

Det finnes også hyttekultur i land som Canada, USA, New Zealand og India, men ingen land har en hyttekultur som omfatter så store deler av befolkningen som i Norge. De siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2010 var 398.884 fritidsboliger som hytter og sommerhus i Norge. Det varierer en del fra fylke til fylke. På toppen kommer Oppland med 44.778 hytter, deretter Buskerud med 43.050 hytter og Hedmark med 32.552. På bunnen kommer Oslo, som nesten ikke har plass for hytter, med 2.293 og Finnmark med 10.650 hytter.

For godt voksne er hytta en arena der det er rolig og fredelig. De slapper av og finner den gode harmonien i livet.

De viktigste grunnene for å ha hytte, er å drive friluftsliv, rekreasjon og avkobling, oppleve forandring fra hverdagslivet og ha et sted der vi kan komme i kontakt med naturen.

I en undersøkelse foretatt ved Norsk institutt for naturforsk­ning (NINA), svarer 61 prosent at rekreasjon og avkobling er en svært viktig grunn, mens 36 prosent svarer at det er viktig. De tilsvarende tallene for å drive med friluftsliv er 48 og 41 prosent.

Følelsen
Seniorforsker Bjørn Petter Kaltenborn ved NINA, sier at hytteliv i stor grad er forbundet med positive følelser, og at det er svært små forskjeller mellom hytteområdene. Positive følelser på hytta er nært forbundet med involverende motiver som å oppleve forandring fra hverdagslivet og det å komme i kontakt med naturen.

– Folk som bruker hytta mye, både sommer og vinter, finner i større grad enn andre at tilværelsen der er både behagelig, utfordrende, morsom og avslappende, forklarer Kaltenborn.

For det store flertall er hyttelivet en tilværelse som ikke er stressende, ubehagelig, krevende eller negativ på andre måter. De fleste som har deltatt i NINAs undersøkelser beskriver livet på hytta som interessant, inspirerende og engasjerende. Det er svært få som sier at de er redd eller trist når de er på hytta. Tvert imot er folk flest overveiende glad, tilfreds og lykkelig når de tilbringer tid i sine fritidshus.

Kontrasten
– Når vi ber folk om å sammenligne hvordan de har det på jobben med hvordan de har det på hytta, er det tydelig at hytte­livet representerer en kontrast som virker mentalt avslappende og oppbyggende. En tydelig ikkestresset tilværelse. Det er nær­liggende å tro at hyttelivet har en mentalt restaurerende egenskap. Dette er en tilværelse der folk i utstrakt grad føler at forholdet mellom krav, utfordringer og egne ferdigheter er i balanse, sier Kaltenborn.

Forskerne ser at positive følelser kommer som følge av kontakt med fugler og dyr, og det å gå turer i vakker og utfordrende natur.

– Livet på hytta og den naturkontakten som oppnås der gir relativt høy grad av fascinasjon og trygghet i tilværelsen. Miljøet gir positiv stimulering. Positive følelser er viktig for god helse. Ettersom de viktigste grunnene for folk til å ha hytte er friluftsliv, rekreasjon og naturkontakt, er det nærliggende å mene at hyttelivet i stor grad er bra for folks helse, sier Bjørn Petter Kaltenborn.

Livskvaliteten
Han mener hyttelivet er spesielt positivt for mennesker over 60 år.

– Folk bruker hyttene mer når de får bedre tid og har økonomi til å gjøre det. For godt voksne er hytta en arena der det er rolig og fredelig. De slapper av og finner den gode harmonien i livet. Det gir bedre livskvalitet, noe som igjen slår positivt ut for helsen. Mange har hytter i områder med slektstilknytning. På den måten styrkes identitetsfølelsen. Folk reiser på hytta sammen med familie og venner som de har positive relasjoner til, forklarer Kaltenborn.

Stadig flere søker mot etablerte hytteområder med tilrettelagte tilbud for fritidsaktiviteter som alpint, golf, badeanlegg, kulturtilbud og restauranter. Men det er mange som holder på gamle hyttetradisjoner uten strøm og innlagt vann.

Det er ikke lenger anledning til å bygge nye hytter utenfor regulerte hyttefelt. Derfor blir eldre, frittliggende hytter svært attraktive, nettopp fordi det ikke vil bli bygd flere i det området. Beliggenhet er alltid viktig for hvor folk vil kjøpe hytter.

Teksten fortsetter under bildet.

Geilo. Få steder er det nyrike Norge så synlig som i fjellheimen.

Geilo. Få steder er det nyrike Norge så synlig som i fjellheimen.

Verdien
En del hytter er blitt investeringsobjekter for videresalg eller utleie. Prisutviklingen har vært formidabel de siste ti årene. Analytiker Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret sier at vi har hatt nesten en tredobling av prisene for hytter, fra en gjennomsnittspris på 490.000 kroner i 2000 til et gjennomsnitt på 1.333.000 kroner i 2010. De tre siste årene har prisene vært stabile.

– Det er likevel bare et fåtall som kjøper hytter som investering. Motivasjonen for å investere i hytter er myke verdier og positive opplevelser. Verdier som kan gis videre til neste generasjon. Mye av prisveksten er kommet som følge av oppgradering av eldre hytter og en generell kvalitetshevning. Vi ser store variasjoner fra kommune til kommune. Beliggenhet er avgjørende for prisnivået, sier Øye.

– Hyttene arves fra generasjon til generasjon fordi folk er knyttet til dem. De kan selge huset, men aldri hytta, sier seniorforsker Bjørn Petter Kaltenborn.

Trenden
Forsker Birgitta Ericsson ved Østlandsforskning sier at motivene for å kjøpe en fritidsbolig vil påvirke både hva som er aktuelle lokaliseringssteder og hvilke egenskaper den fremtidige fritidsboligen vil ha.

Hun har delt hyttebrukerne opp i fem grupper. En gruppe består av de yngre og moderne med urbane verdier. De søker seg mot konsentrerte fjellandsbyer. Denne gruppen vil ha alpinanlegg, golf, svømmeanlegg, kafeer, butikker, og kjøper leiligheter i de nye sent­rene.

– De bruker naturen mer som en kulisse og utgjør den nye trenden sammen med den fleksible og profesjonelle gruppen som må ha bredbånd og alle hjelpemidler for å kunne jobbe noen dager på hytta, forklarer Ericsson.

Den tradisjonelle gruppen liker å gå lange turer i vakker natur og har ikke samme krav til standard. Den naturorienterte gruppen er opptatt av å høste av naturen. De jakter, fisker og foretrekker hytter så langt borte fra andre som mulig. De har verken behov for tilrettelagt vei, strøm eller innlagt vann.

Til sist har vi gruppen med sosial forankring til stedet hvor de har hytte. For dem går hyttene i arv og har gjerne sitt utgangspunkt ved en gård der foreldregenerasjonen vokste opp. Da er lokaliseringen gitt på forhånd.

– De fleste eierne av hytter er voksne mennesker over 50 og 60 år, noe som enkelt kan forklares med at de fleste hytter går i arv. Over 90 prosent av eierne i vårt forskningsmateriale er over 45 år. Vi ser også at de fleste brukerne av hytter er voksne mennesker med god råd og tid til å nyte til­væ­rel­sen på sine hytter, sier Birgitta Ericsson.

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, drømmer store deler av året om tid på sin hytte på Røst.

– Hytteliv er nam-nam. Det er fiske, forelskelse, god mat og godt drikke. Det er frihet og lykke som ikke må forstyrres av en ny helse­målestokk. Hytta må ikke bli et helsestudio. Fri og bevare meg for sunnhetshysteriet, sier han.


Fakta
• Det ble omsatt i overkant av 2.800 bebygde fritidseiendommer i 4. kvartal 2010. Sammenlignet med samme kvartal året før var det en økning på åtte prosent.
• Gjennomsnittlig kjøpesum per omsetning for disse eiendommene var på knapt 1,3 millioner kroner. Vestfold er det fylke som hadde den høyeste gjennomsnittlig kjøpesum med 2,2 millioner kroner, etterfulgt av Vest-Agder med 1,9 millioner kroner. Deretter kommer Buskerud og Telemark som begge har en gjennomsnittlig kjøpesum på nesten 1,7 millioner kroner. Østfold hadde en gjennomsnittspris på 1,6 millioner kroner, Oppland hadde 1,4 millioner kroner og Hordaland 1,3 millioner kroner i gjennomsnitt. På bunnen kommer Finnmark med en pris på 520.000 kroner.
• Sammenlignet med 4. kvartal 2009 ble det omsatt 15 prosent færre fritidseiendommer med en kjøpesum på over tre millioner kroner i 2010. Omsetning av hytter og fritidshus på festet tomt inngår ikke i disse tallene.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Del innlegg