Hagen skal brukes

Er hagen blitt til mer arbeid enn glede? Kanskje det er på tide å la hagesaksen hvile litt og slippe naturen løs.

Tekst: Jenny Micko, Foto: Jenny Micko og Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2016

Naturen har en nesten magisk innvirkning på oss. Ifølge amerikanske forskere blir vi faktisk bedre mennesker av å omgi oss med blomster og grønt. Men hagen kan også virke mot sin hensikt. Mange finner det beroligende å grave, plante, luke og klippe, men kanskje bør vi også tilrettelegge for å kunne lene oss tilbake, lese en god bok eller leke med barnebarna.

Bak et høyt gjerde et sted i California, USA, skjuler det seg en unik oase. En eventyrlig hage som vekker barnebarnas lyst til å gå på oppdagelsesferd. En hage som, på tross av mangel på rette linjer og nøye klipte busker, innbyr til avslapping, og utfordrer din oppfatning om hva som er stygt og vakkert. Viltvoksende trær, busker og blomster blandes med rustne gjenstander, store fotografier, speil og et piano! På tross av at vi befinner oss i et alminnelig villastrøk, føles det som om vi er midt i naturen, og det gjør godt.

paa-lag-med-naturen-4

Utenfor hageboksen

Ro Davidson har sammen med ektemannen skapt denne utradisjonelle hagen.

– Vår hagefilosofi går ut på at hagen skal brukes. Hagen skal være et ekstra rom utendørs der vi kan lese, spille spill, underholde venner eller bare slappe av. Den skal behandles med kjærlighet og en varsom hånd, men uten å stjele for mye av vår tid. Å leve omgitt av natur gir en herlig følelse.

Ekteparet liker å tenke utenfor hageboksen, å leke med ting som ikke er typiske for en hage. De blander afrikansk kunst med industrielle gjenstander – det myke mot det harde – men også gammelt med nytt. Speil skaper spennende illusjoner, men de passer på at speilene ikke er til fare for fugler. En enkel bue, laget av armeringsjern, blir en port inn til noe uventet.

– Vi vil at vår hage skal overraske og at besøkere alltid skal finne noe nytt å utforske, eller å hvile øynene på, sier Ro Davidson.

paa-lag-med-naturen-2

Naturlig sunnhet

Vi blir påvirket av omgivelsene våre på måter vi ikke er klar over.

– Folk burde benytte alle muligheter til å omgi seg med planter, ting og bilder fra naturen når de er inne, sier den amerikanske forskeren Netta Weinstein i en pressemelding fra University of Rochester. Ifølge meldingen finnes det flere studier som tyder på at nærkontakt med naturen ser ut til å gjøre oss friskere, lykkeligere og mindre stressede. Etter en smule kontakt med grønne omgivelser bryr vi oss mer om samfunnet og vennene våre, og vi blir til og med mer gavmilde. Naturen hjelper oss å komme i kontakt med vår sanne jeg, mener de amerikanske forskere.

Hageentusiast Arvid Dalseth Iversen bor på Nesodden og har fire mål «uperfekt» hage.

– Det er viktig å definere hva som menes med perfekt. Hvis vi tenker perfekt i betydningen at alt skal være helt «strikt», så tror jeg det medfører mer arbeid enn glede. Å holde styr på naturen og måten blomster og planter vokser på er ingen lett oppgave, og plutselig har man ikke tid til å nyte hagen. Naturen har få rette linjer, den er lekenhet og nytelse. Ikke prøv å bekjempe eller overvinne den, men heller spille på lag med den. Men om du med perfekt mener den perfekte hagen for meg, så liker jeg uttrykket.

Hageentusiast Arvid Dalseth Iversen på Nesodden har stor hage, som rådyrene har vært veldig glad i. Han har bygget en pergola av armeringsnett og gjerder rundt deler av hagen for å holde rådyrene unna.

Hageentusiast Arvid Dalseth Iversen på Nesodden har stor hage, som rådyrene har vært veldig glad i. Han har bygget en pergola av armeringsnett og gjerder rundt deler av hagen for å holde rådyrene unna.

Lage soner

– Hvordan kan vi skape en naturlig hage som inviterer til lek og avslapping?

– Mitt tips er først og fremst å lage soner i hagen. Noen der lek og oppdagelse er i fokus, og andre som kun er der for nytelse og stillhet. Barn liker også stillhet. Hvordan denne inndelingen skjer, er avhengig av hagens utforming. Noen forslag er levegger, gamle planker som blir til et gjerde, klatrestativ for planter, vegger av tøy i friske farger eller seilduker. I mitt hode er alt lov, og kun fantasien setter stopp. Noe som er spennende i en slik oppdagelsehage, er vann. Det kan være så enkelt som å grave ned en murerbøtte med vann og en liten fontene i, der du kan få besøk av frosk og padder. Solcellelamper lager magi i skumringen, mens oljelamper som brenner om kvelden, steiner og trestubber som sitteplasser, vil være med på å skape stimulans i hagen.

Hage hele året

Hvilke planter du velger avhenger av hvor mye plass du har.

– En pallekarm med urter er spennende og lite plasskrevende. Piletrær kan plantes slik at de nærmest vokser sammen til en hytte der barnebarna kan gjemme seg, og hengeselje er kjekt å sitte under. Men ikke glem det spiselige; jordbær og poteter kan for eksempel dyrkes rett i en murerbøtte. Har du mer plass er plomme- og epletrær kjekt å følge med på.

– Hvordan kan vi holde hagen levende også i vinterhalvåret?

– Det avhenger litt av om du bor på et snørikt sted eller ikke. Men hagen kan brukes uansett. Lag islykter, pynt trærne med lys og lag middag i et bålfat. Følg med når de første spirene og skuddene kommer og snakk om det som skjer nedi jorden, anbefaler hageentusiasten.

Usunn perfeksjon

Hagedyrking sees ikke på som noe tvangsmessig, eller en plikt, men som en syssel som gir ro gjennom arbeid og vedlikehold. Men hvis perfeksjonisten i oss får fritt spillerom, kan hagen fort bli et slit. Psykolog Cecilie Benneche forklarer hva usunn perfeksjonisme er.

– Vi må skille mellom det å være ordentlig, og det å føle at du aldri kan bli nøye nok. Det første er en del av et personlighetstrekk der du er samvittighetsfull og opptatt av det vi kan kalle orden og systematikk. Det er verken positivt eller negativt i seg selv. Om du derimot utvikler det vi kan kalle overdrevent kritiske og strenge standarder for deg selv, kan det bli et problem. Dette er altså to ulike ting. Mens det første betyr at det kjennes godt å ha en viss orden, er det andre en vond opplevelse av at det du gjør aldri føles godt nok. Da er det som om alle krefter går til selvkritikk og streben etter uoppnåelig perfeksjon, og det blir svært vanskelig å nyte. Perfeksjonismen blir her en type selvstraff – en evig kamp.

– Har vi godt av å slippe taket og la det være litt rotete, eller er det slik at ryddige omgivelser skaper et ryddig hode?

– Her er det både-og. Det er alltid godt å sjekke med seg selv: Gjør jeg dette fordi jeg aldri blir fornøyd? Er jeg opptatt av å tilfredsstille andre? Driver jeg meg selv for hardt nå? Hvis svaret er ja, kan det være lurt å øve seg på å slippe taket. Samtidig er det å skape trivelige omgivelser med på å øke livskvaliteten. Orden kan skape trivsel for noen, mens andre puster bedre omgitt av litt rot og lettere kaos. Men det å skape det hyggelig rundt seg er, uansett form, det samme som å gi seg selv og andre omsorg – altså en god ting.

paa-lag-med-naturen-3

Estetiske behov

Professor ved psykologisk institutt ved NTNU, Arnulf Kolstad mener at ingen er upåvirket av omgivelsene. Men hva foretrekker vi å se på?

– Det vakre og tiltalende tilfredsstiller våre estetiske behov, slik mat og drikke tilfredsstiller kroppens behov for næring og energitilførsel.

– Finnes det former, farger og mønstre som oppfattes som mer behagelige og vakrere enn andre?

– Det vi liker, bestemmes i stor grad av hva vi er oppdratt til å like, og det er vanskelig å formulere mer generelle designelementer alle vil foretrekke uavhengig av kulturell eller sosial bakgrunn.

Følelsene våre henter sitt «råstoff» fra omgivelsene, også fra de estetiske kvalitetene. Vi formes altså av det sosiale og det fysiske miljøet vi utsettes for.
Undersøkelser viser at folk flest foretrekker former med middels kompleksitet og orden.

– Det velkjente og enkle blir kjedelig, fenger ikke oppmerksomheten og utløser ingen emosjonelle reaksjoner. Det helt uvante eller veldig kompliserte er uforståelig og er heller ikke så godt likt. Det er når kompleksiteten og gjenkjennelsen er sånn midt på treet at folk liker det best, avslutter Kolstad.

Hagefakta

  • 8 av 10 norske husholdninger har bolig med egen hage
  • Fire av ti nordmenn eier eller har tilgang til fritidsbolig
  • Nordmenn er på topp når det gjelder pengebruk på hagen

Kilde: Statistisk sentralbyrå, dinside.no

Del innlegg