REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Oppmerksomt nærvær

Oppmerksomt nærvær, «mindfulness», handler om å være tilstede, å akseptere og møte virkeligheten med nysgjerrighet og undring.

Det handler om å være tilstede her og nå. Å akseptere ting slik de er, og møte det som oppstår med nysgjerrighet og undring.

Tekst: Jenny Micko, foto: Silje Katrine Robinson
Første gang publisert i VI OVER 60 juni 2014

Pusten vår er ankeret som holder oss i nuet. Hvis vi hele veien lever i fortid og fremtid fører det lett til stress. Det er ikke enkelt, men alle har det i seg. Kall det en treningssak, sier psykolog Renate Scholz.

Mindfulness har sitt opphav i 2500 år gammel buddhistisk lære og meditasjonspraksis. Den moderne metoden er utviklet i USA av Jon Kabat-Zinn. Selve begrepet mindfulness kommer fra sanskrit, på norsk kan det oversettes med oppmerksomt nærvær.

MINDFULNESS
• Mindfulness er en form for bevisst, våken tilstedeværelse i øyeblikket. Med åpent sinn og hjerte erfarer og aksepterer vi det som skjer, uten å bli fanget i tankene og følelsene som oppstår.
• Et mindfulness-kurs går over åtte uker med to timer per gang, og bygger på en kombinasjon av meditasjons­teknikker og psykologi. Primære elementer er yogaøvelser, kroppsbasert avspenning, undervisning, refleksjon i gruppe og meditasjon.
• Mindfulness kan hjelpe mot stress og angstlidelser. Øvelsene kan bidra til å gi økt oppmerksomhet og konsentrasjon, bedret selvinnsikt og egenomsorg.

– De siste ti årene har interessen for mindfulness økt i hele den vestlige verden. Metoden er tatt inn i helsevesenet, men brukes også i arbeidslivet og i militæret. Spesifikke problemstillinger kan være depresjon, angst, spiseforstyrrelser og smertemestring, forklarer Renate Scholz. Hun er utdannet lærer i mindfulness-baserte terapier og driver Mindfulness Bergen. Gerd Michaelsen er også psykolog, og hun fant kurset hos Renate så givende at hun selv utdannet seg til instruktør.

– Det er viktig å være nærværende i eget liv. Særlig når jobben min er å hjelpe andre, sier hun og legger til: – Du må ikke ha store problemer for å være i målgruppen. De fleste føler til tider stress og bekymringer.

Hode og kropp
Begge kvinnene ligger flate på ryggen på hver sin yoga-matte. Øynene er lukket. Rommet er stort med hvite vegger og lyst tregulv. En åpen balkongdør slipper inn fuglesangen. De utfører nå det som kalles en kroppsskann, der de retter oppmerksomheten mot hver enkelt kroppsdel. Pusten skal være fri og uanstrengt, slik det kjennes naturlig akkurat nå.

– Slik ligger du gjerne i en halv time. Du lar oppmerksomheten gå fra tærne og opp gjennom hele kroppen til tinningene. Du opplever at du kan forflytte oppmerksomheten din. Du lærer å møte grublingen din, slippe den og vende tilbake til pusten og kroppen. Slik blir følelsene mer håndterbare, og du får en forståelse for tankene og følelsenes forgjengelighet. Det er viktig å skjønne at hode og kropp hører sammen, sier Gerd Michaelsen.

Under et kurs er det opp til 20 deltakere som sitter, ligger og står sammen med instruktøren i en ring. Til øvelsene bruker de matter, puter og stoler. Etterpå reflekterer de sammen i gruppen om sine opplevelser. Til tider kommer sterke følelser opp til overflaten. For å kunne takle det på riktig måte, har de fleste instruktører helsebakgrunn.

Tilbake til nuet
– Mye oppstår i hodet når du sitter eller ligger i ro. Du kan føle utålmodighet, kjedsomhet, tretthet eller frustrasjon. Tankene vandrer og det kan være vanskelig å holde fokus. Plutselig ligger du der og planlegger morgendagen. Da må du føre deg selv tilbake til nuet. Det går nemlig an å føle på en følelse uten å handle, forklarer Renate Scholz.

– Tanker og følelser kommer og går. Du kan identifisere dem uten å gå inn i dem. Bare registrer at de er der og vis romslighet og vennlighet innenfor det du opplever. Så kan du igjen finne fokus, utdyper kollegaen.

De har nå satt seg opp i en tilpasset lotusstilling. – Det handler om å finne en sittestilling som kroppen din føler er behagelig. De fysiske oppmerksomhetsøvelsene vi gjør passer alle kropper, og du trenger hverken stå på hodet eller bruke trang trikot, smiler Renate Scholz, som har et ­vakkert heklet sjal over skuldrene.

Viktig og uviktig
Gerd Michaelsen har lenge drevet med tradisjonell yoga. – I mindfulness får jeg, i tillegg til de fysiske øvelsene, også samtalene og refleksjonen. Det er godt å få et filter mellom deg selv og det som skjer, og lære hva som er viktig og uviktig i livet. Mennesker kommer gjerne til den innsikten etter en krise, men det kan du også gjøre gjennom trening. Jeg har fått mer overskudd både mentalt og kroppslig, og føler at jeg står stødigere i forhold til meg selv, mine nærmeste og i jobben med andre mennesker, forteller Gerd. Hun står på et bein og balanserer gjennom å strekke ut armene. De vide ermene på tunikaen i duse farger ser ut som vinger. Hun har funnet et punkt å fokusere på og finner likevekten. – Jeg finner den indre stillheten gjennom å konstatere hvordan jeg har det, uansett om det er bra eller dårlig. Hvis jeg aksepterer at jeg er urolig, kan det faktisk føre til at jeg blir roligere, forklarer hun.

For å få lov å jobbe som instruktør må du praktisere selv, og delta i alle øvelser under kurset. På den måten forlanger ikke kurslederen noe av deltakerne som hun ikke er villig til å gjøre selv.

– Vi mennesker er så vanestyrt. Vi går på autopilot. Sannheten er at vi har mer kontroll enn hva vi tror. Tør vi bryte mønstre og gjøre ting anner­ledes, får vi tilgang til vår indre visdom. Slik får den indre kritikeren mindre plass, avslutter Renate Scholz.