Hjernetrim mot demens

Mental trening kan påvirke hjernens aldringsmønster. Så vekk med huskelappene! La hjernen gjøre jobben. Ta heller i bruk noen smarte triks for å hjelpe hodet på vei.

Tekst: Trine-Lise Gjesdal, foto: Siri J. Egeland
Første gang publisert i VI OVER 60 september 2014

Har du problemer med å holde styr på koder og passord? Er du distré og glemmer helt enkle ting i hverdagen? Hva med å huske nye navn? Hukommelsen svikter fra tid til annen enten man er 40 eller 80 år. Men det trenger ikke være slik. Det finnes teknikker som kan gi de mest glemsomme super­hukommelse på 1-2-3.

Fortsett lesningen og vær med på leken. Du vil bli imponert over egen prestasjon og fascinert over hvordan hjernen faktisk fungerer.

Hemmeligheten
Oddbjørn By (33) er tre ganger norsk mester i hukommelse. I tillegg har han verdensrekord i memorering av tall. Oddbjørn har samlet de beste hukommelsesteknikkene og utgitt flere bøker om emnet. Han mener alle kan trene seg opp til å huske det mest utrolige. Hemmeligheten ligger i langtidshukommelsen.

– Mennesker drømmer ikke i tekst, men i bilder. Om vi lager bilder av det vi skal huske, blir det mye enklere å huske det senere. Plasserer man disse bildene i kjente omgivelser (langtidshukommelsen), gir dette enda bedre effekt. Du kan praktisk talt bruke langtidshukommelsen som knagger til å feste ny informasjon på, forteller Oddbjørn.

Teknikk 1, Reiseruteteknikken
Variasjoner av denne teknikken kan blant annet brukes i forbindelse med studier eller jobb. Start med å velge en kjent rute. Det kan være barndomshjemmet ditt, feriehuset, veien til skolen, jobben, butikken eller andre ruter du kjenner godt.

Er reiseruten i ditt eget hus kan første stoppested være inngangsdøra. Nummer to kan være i gangen, tredje på kjøkkenet og så videre. Det er viktig at reiseruten er mest mulig logisk. Velg til sammen ti stoppesteder. Du må gjerne gå gjennom vegger eller ut av huset på reisen, om det er naturlig for deg. Skriv ned ruten i form av ti punkter. Når du er ferdig snur du arket og tester om du husker rekkefølgen på reisen. Legg så vekk penn og papir.

Nå skal du bruke reiseruten til å huske ti nye ting. Velg deg symboler og assosiasjoner på nye ting du skal huske. I dette tilfellet har vi valgt Vladimir Putin. Ikke skriv det ned. Bare se for deg Putin som står og vinker til deg ved inngangsdøra, om dette er første stoppested i reiseruta. Ord nummer to er en gås. Se for deg gåsa på neste punkt, og gjerne med bevegelser. Kanskje gåsa hopper opp og ned. Fortsett videre på listen over ting og plasser dem i samme rekkefølge som reiseruten din:

1. Vladimir Putin
2. Gås
3. Mikke Mus
4. Kinakål
5. Kaffe
6. Kenguru
7. Indianer
8. Maradona
9. Kasserolle
10. Alarmklokke
Nå som du har sett for deg de ti ordene i reiseruta kan du gjerne lese gjennom ordene en gang til mens du ser for deg bildene på nytt. Etterpå skriver du ned så mange du klarer.

Fasit
Det er ikke tilfeldig hvilke ord du nå har memorert. Du har memorert assosiasjoner for de ti ­største landene i verden etter areal. Rekkefølgen er Russland, Canada, USA, Kina, Brasil, Australia, India, Argentina, Kasakhstan og Algerie. Alarmklokke har ikke noe med Algerie å gjøre, men det starter med samme bokstaver.

Teknikk 2, Et skritt videre med reiseruten
Reiseruten kan brukes til å koble – og huske – flere ting samtidig. Nå skal du tenke på en slektning som har et stort hus. Har du en i tankene? Denne gangen skal du ikke reise. Du skal forflytte deg i landskapet.

• I huset skal du se for deg bokhylla. Her er nemlig en rød isøks hugget inn i bokhylla.
• Så ser du for deg et skap på badet. I skapet er det fullt av høy.
• Gå videre til barnerommet. Her ligger det et horn.
• Tenk på hagen. Der ligger det en haug med lister (treverk).
• I badekaret er det fullt av asparges.
• Se for deg peisen eller varmeovnen i huset. Her ser du en stor tordivel.
• Se ut av vinduet og over til naboen. Huset til naboen brenner.
• På tv-en henger det en stor hvitveis. Eller kanskje du ser hvitveisen på skjermen. Det bestemmer du.
• Forestill deg søppelbøtta. Her ligger det en tom Tine melkekartong.
• Tenk på arbeidsrommet, eller kontoret i huset. Her er en ropert og en Sony Ericsson (mobil).
• Finn alarmen i huset. Du ser at det henger en innerlomme på alarmen.
• I garasjen ser du Olsenbanden. De står og soler seg.
• Postkassen ute er fylt av Melange (margarin).
• I kommoden er det fullt av sand.

Fasit
Det du nå har memorert er den nye regjeringen.
• Bokhylla symboliserer kunnskap. Kunnskapsministeren heter Røe Isaksen. (Rød isøks).
• Helse- og omsorgsdepartementet (medisin­skapet). Høye (høy).
• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (barnerom). Horne (horn).
• Landbruks og matdepartementet (hage). Listhaug (haug med lister).
• Fiskeriminister (badekar). Aspaker (asparges).
• Olje- og energidepartementet (peis/ovn). Tord Lien. (Ligner litt på tordivel).
• Utenriksdepartementet (naboen). Brende (brenne).
• Kulturdepartementet (tv). Thorhild Widvey (Widvey = hvitveis. Stor = Thor).
• Klima- og miljødepartementet (søppelbøtta). Tina Sundtoft (Tine kartong).
• Arbeids- og sosialdepartementet (arbeidsrommet). Robert Eriksson (ropert og Sony Ericsson).
• Forsvarsdepartementet (alarm). Ine Erikssen Søreide (ligner litt på ordet «innerlomme»).
• Samferdselsdepartementet (garasje). Solvik-Olsen (soler seg).
• Næringsminister (postkasse og melange er begge deler næring). Mæland (ligner på melange).
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kommode). Jan Tore Sanner (sand).
• Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen fant vi ingen god huskeregel for. Men kanskje du husker ham bare av den grunn. Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg trenger vi forhåpentligvis ingen symboler for.

Navn og fjes
Mange har problemer med å huske navn, men som regel husker vi hvor vi møtte vedkommende første gang. Dette er et poeng å dra nytte av. La oss si at du hilser på en ny dame i garderoben på trening. Hun presenterer seg som Kathrine. Da kan du visualisere at garderoben er full av katter, siden navnet hennes begynner på «kat». Når du møter henne senere vet du hvor i hukommelsen du skal lete for å huske navnet hennes: I garderoben på trening. Da vil du også se for deg garderoben med masse katter og huske at hun heter Kathrine.

Tall og passord
Det kan være fristende å bruke det samme passordet flere steder, men det er en god idé å variere med flere passord. Lag heller et system som er enkelt å huske, men nesten umulig å gjette: Her er et eksempel: Tenk på en kjendis + et verb + en gjenstand: For eksempel: Elvis Hopper på et Strykejern. Så tar du de tre første forbokstavene for å lage passordet: Elvhopstr. Det er flere fordeler med passordet: Elvis som hopper på et strykejern er bare et bilde, og ganske enkelt å huske – og det gir deg et komplekst passord. Passordet kan du bruke på flere nettsider. Da kan du for eksempel legge til de tre siste bokstavene på nettsiden. Skal det være passordet for gmail, legger du til ail (Elvhopstrail). For Facebook blir passordet Elvhopstrook.

Ute av syne, ute av sinn
Hukommelsen svikter også på ting vi bør huske i fremtiden. Et brev som skal postes, ringe banken eller huske en bursdag.

Forsøk å unngå «ute av syne». Men er man nødt kan man rokere litt på vanene slik at man får en påminnelse senere. Skal du gratulere en venn som fyller år så legg for eksempel et eple på sengen. Når du senere kommer hjem – og ser eplet – blir du minnet om vennens bursdag. Det kan være at du er på vei til lunsj og vet at du må ta en viktig telefon når du er tilbake. Sett tastaturet på skrått, og du vil huske at du må ringe noen.

Poenget er at du alltid har et verktøy for hånden. Flytter du på ting og skaper uorden i dine egne omgivelser, gir du deg selv visuelle hint om at du skal huske noe spesielt.

Av og på med autopilot
For å innarbeide nye vaner er det lurt å knytte dem til gamle rutiner. Skal du begynne å ta vitaminpiller kan du siden du allerede har rutine for å børste tennene morgen og kveld, plassere pillene sammen med tannbørsten. Eller du kan legge pillene oppå kaffetrakteren om du er vant til å trakte kaffe hver morgen. Du kan også gå ut av autopiloten for å bli påminnet om noe. Om du kjører den samme veien til og fra jobb hver dag, er det lett å glemme å poste brevet eller hente klær på renseriet. Men kjører du en annen rute enn du pleier, er det lettere å huske at du har et ærend å utføre.

Hjernetrim mot demens
Forskere har studert om mental trening kan påvirke hjernens aldringsmønster. Resultatene viser at hjernetrim hjelper. Effekten er til og med synlig i hjernebarken.

Når vi eldes blir det ytterste laget av hjernen – hjernebarken – gradvis tynnere. Hos mennesker med demenssykdommer som Alzheimers, er hjerne­barken tynnere enn gjennomsnittet. Ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo fant de at eldre, friske voksne som fulgte et åtte­ukers systematisk hukommelsestreningsprogram, hadde et annet aldringsmønster enn andre jevnaldrende.

– Hjernebarken ble ikke tynnere i samme grad, og i enkelt områder ble den også tykkere. Det ser ut som om hjernen er plastisk og lar seg forme av hvordan vi lever, også etter fylte 40 år, forteller fors­keren Andreas Engvig. Studien ble gjennomført i 2010, men i juli i år publiserte Engvik og hans kolleger nye resultater. Ny forskning viser at pasienter med hukommelsesproblemer får positive resultater tilsvarende friske personer når de trener hukommelsen. Men andre ord – hjernetrim er bra for hjernen!

Del innlegg