REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Drikk vann – det er helse i hver dråpe

Uten vann dør vi i løpet av dager. Hvordan vet vi at vi får i oss nok? Er det farlig å drikke mye vann? Er tørstesansen til å stole på?

Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Uten vann dør vi i løpet av dager. Men kan vi være sikre på at vi får i oss nok? Er det farlig å drikke mye vann? Er tørstesansen virkelig til å stole på?

Tekst: Geir Hølleland, foto: Thinkstock, Shutterstock
Første gang publisert i VI OVER 60 mai 2013

Vanninnholdet i kroppen varierer fra 50 prosent og helt opp til 70. Fett inneholder bare 25 prosent vann, muskler hele 80 prosent. Overvektige har altså mindre vann enn muskuløse – og eldre har mindre vann enn yngre. Kvinner har 52–55 prosent vann, mens menn har cirka 60 prosent.

Vann inne i cellene utgjør cirka 30-40 prosent av kroppsvekten, vannet som omgir cellene om lag 20 prosent og vannet i blodplasma er på cirka tre liter.

Vann og varme
Under hardt fysisk arbeid og trening, og når det er ekstremt varmt i været, tapes mye væske. Maksimalt vanntap gjennom svette er cirka fire liter per time. Så mye svette klarer vi ikke å lage over lang tid. Under hard kondisjons­trening i et passe varmt klima vil væsketapet være om lag én liter per time, men kan stige til to liter i timen ved ekstrem varme. Prestasjonene går ned om vi taper mer enn to prosent av kroppsvekten. Aktivitet i et svært varmt klima krever at vi passer på både salt- og væskeinntaket.

Vanntap og vanntilførsel
Vi avgir vann fra kroppen hele tiden. Fordampning fra huden og gjennom luften vi puster ut, er cirka 0,9 liter per døgn i det «norske klimaet». I avføringen tapes knapt 0,1 liter per døgn. Minimal urinmengde hos en frisk, yngre person er rundt en halv liter i døgnet. Blir urinvolumet lavere, klarer ikke kroppen å kvitte seg med avfallsstoffene og det oppstår nyresvikt. Under «gunstige» værforhold kan vi altså klare å begrense det daglige vanntapet til 1,5 liter. I praksis vil vi da føle oss tørst hele tiden. Eldre klarer ikke å konsentrere urinen så mye som yngre, og må tisse mer enn 0,5 liter i døgnet for å «rense kroppen».

Vi får tilført vann fra flere kilder. Kroppen danner selv vel 0,3 liter vann per døgn gjennom om­setning av karbohydrater, fett og protein. Vanninntaket gjennom fast føde varierer, men er trolig i snitt cirka en liter per døgn. Mest vann er det i frukt (73–80 prosent), grønnsaker (90–96 prosent) og bær (81–92 prosent). I agurk er vanninnholdet hele 96 prosent.

I 1977–1978 drakk amerikanere 1,7 liter per døgn fordelt på 0,7 liter vann, 0,4 liter kaffe, 0,15 liter te, 0,17 liter melk og cirka 0,3 liter annet. I 1994–1996 hadde inntaket økt til 2,2 liter per døgn. Økningen var høyest for leskedrikker og vann.

Vanndrivende medisin
Det finnes flere typer medisiner som fjerner vann fra kroppen. De mest kjente og effektive av disse blir kalt slyngediuretika (f.eks. Diural®, Furosemid®, Burinex®). Disse medisinene er ikke primært vanndrivende, men saltdrivende. Likevel blir det mange toalettbesøk. Nyrene kan nemlig ikke kvitte seg med store mengder salt uten at mye vann følger med. Slyngediuretika blir brukt mot sykdommer der kroppen holder tilbake salt og vann, f.eks. hjerte- og nyresvikt. Uten behandling kan slike sykdommer medføre at det hoper seg opp store mengder saltholdig væske i kroppen – oftest først i føttene og oppover mot knærne (ødem). Slyngediuretika er svært effektive og kan fjerne litervis av væske i løpet av få dager.
Legene har lenge etterspurt en medisin som kun er vann­drivende og som ikke også øker salttapet. I 2005 ble den første intravenøse medisinen med en slik virkning registrert i USA og i 2009 kom den første tabletten (Samsca®). Medisinen brukes nesten ikke i Norge – trolig på grunn av den høye prisen (over 1000 kroner per tablett).

Fra Tyskland har vi en stor studie fra 2005 av personer eldre enn 65 år. Ingen av de undersøkte var i institusjon. I snitt drakk menn knapt 1,6 liter og kvinner 1,4 liter. Vanninntaket gjennom maten var cirka 0,8 liter for begge kjønn. Dette ga en viss bekymring for væskeinntaket blant de eldste.

Vannbalansen
Når vannbalansen er «negativ» kan friske, unge nyrer redusere urinvolumet til 0,5 liter i døgnet. I tillegg slås tørstesansen på og vi prøver å skaffe oss noe å drikke. Drikker vi altfor mye, kan vannutskillelsen øke til 10-15 liter i døgnet.


Nyrene er kroppens «tappekran» for vann. Når hjernen merker at kroppen har for lite vann, går det en beskjed til hypofysen om å sende ut mer antidiuretisk hormon (ADH) og til bevisstheten om å finne noe å drikke. ADH blir transportert i blodet til nyrene der det «stenger» for vannutskillelsen. Vi får en mørk og konsentrert urin. Kroppen sparer på vannet.

Drikker du uten å være tørst én liter vann i løpet av ti minutter, vil du etter få minutter øke urin­produksjonen og etter en time har du tisset ut hele literen. Kroppen kan ikke lagre vann for senere bruk, men vi har gode muligheter for å spare på vannet når det kniper.

Drikk et ekstra glass vann når du tar deg en kopp kaffe eller te.

Drikk et ekstra glass vann når du tar deg en kopp kaffe eller te.

Vanndrivende kaffe
Koffein i kaffe og teofyllin i te har en svakt vanndrivende effekt. Man har derfor anbefalt å unngå disse drikkene til dem som er utsatt for uttørking. Av samme grunn har man heller ikke regnet kaffe med ved utregning av væskeinntaket hos pasienter. Nyere forskning støtter ikke dette. Det er vist at kroppen venner seg til den vanndrivende effekten. Dette gjelder dem som drikker moderate mengder kaffe daglig. Økning av urinproduksjonen ser man hos dem som drikker kaffe sjelden og dem som drikker svært mye, dvs. flere kopper tett etter hverandre. Mange skrøpelige eldre drikker av forskjellige grunner altfor lite. De bør selvsagt supplere kaffen med annen drikke.

I et «passe varmt» klima og med en rolig til­værelse taper vi knapt to liter vann per døgn. Vi får tilført cirka 0,3 liter gjennom stoffskiftet og i gjennomsnitt cirka én liter gjennom maten. Res­ten må vi drikke. Det betyr at vi trenger å drikke minst 0,7 liter per døgn. Dette forutsetter minimal svetting, at nyrene fungerer normalt, at vi ikke tar inn vanndrivende stoffer og ikke har sykdommer som medfører økt væsketap. Men ikke ta dette som et råd om væskeinntak! Lytt til kroppen og bruk hodet!

Er det sunt å drikke mye vann?
I USA har begrepet 8×8 blitt vannfast. Det betyr at folk rådes til å drikke et glass vann som inneholder 8 oz (= 240 ml) åtte ganger om dagen. Dette tilsvarer ca 1,9 liter.

Det er selvsagt sunt og nødvendig å drikke mye vann når kroppen trenger mye vann, for eksempel når vi har diaré, kaster opp, svetter mye, oppholder oss i høyden eller reiser langt med fly. Men er det sunt å overkjøre tørstefølelsen og tvinge i oss et visst volum væske?

I 2002 gjorde den amerikanske fysiologen Heinz Valtin et omfattende arbeid for å finne dokumentasjon for 8×8-regelen. Han konkluderer med at det ikke finnes gode studier som viser en positiv helseeffekt av et så høyt vanninntak. Det finnes heller ikke undersøkelser som viser at det er sunt å drikke mindre. Vi kan konkludere med at rådet om at alle bør drikke minst 1,9 liter i døgnet er «tatt ut av luften». Hovedregelen er at vi kan stole på tørstesansen og nyrene – de passer på oss.

Ved noen sykdommer kan det være riktig å drikke mye vann. Eksempel er tilbakevendende nyrestein og urinveisinfeksjoner. Men dokumentasjonen er ikke spesielt god.

Usunt å drikke mye vann?
Friske mennesker har gode mekanismer for å fjerne «overskuddsvann». Men ikke alle har denne evnen. Sykdommer og medisiner kan medføre konstant (usunt) overskudd av vann i kroppen. De som har det slik, bør ikke drikke for mye vann. Her må legen spørres.

Det er uheldig at mange tror at absolutt alle skal sippe på en vannflaske. For mye vann kan hos noen medføre alvorlig forstyrrelse i saltbalansen – og en sjelden gang kan det ende med akutt, alvorlig sykdom, sågar død. For andre kan et unødvendig høyt væskeinntak gi mer bagatellmessige problemer. Overskuddsvannet renner ut igjen som urin. Et stort væskeinntak medfører mange toalettbesøk – dag og natt. For de som er inkontinente er dette av stor betydning. Mye vann inn betyr mye lekkasje.

Uttørking
Tørstesansen svekkes noe med alderen og ulike former for nyresvikt er vanlig hos de eldste. Syke, skrøpelige og demente er svært utsatt for uttørking – spesielt dersom de blir akutt syk. En helt sent­ral oppgave for omsorgspersoner er å tilby disse personene drikke – lite om gangen, men ofte.