ANEMI – et varsel om sykdom

Ikke vent med å gå til lege ved lav blodprosent, og gi deg ikke før legen har funnet årsaken. Anemi er et sikkert tegn på at du ikke er frisk.

Tekst: Geir Hølleland, foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 desember 2014

Blodet består av en væske vi kaller blodplasma, og tre typer blodceller: blodplater, røde og hvite blodlegemer. Nesten halvparten av blodets volum utgjøres av de røde blod­legemene. Disse cellene er full av hemoglobin, et protein med en unik evne til å binde til seg oksygen. I laboratoriet måler man hvor mange gram hemoglobin det er per desiliter blod. Denne analysen blir kalt hemoglobin. Folk flest kjenner prøven best under navnet blodprosent. Anemi er definert ut fra hvor mye hemoglobin det er i blodet.

Verdens helseorganisasjon har definert at voksne, ikke-gravide kvinner har anemi ved hemoglobin under 12,0 g/dl og menn når hemoglobin er under 13,0 g/dl. En lett anemi betyr at hemoglobin er fra nedre normale grense og ned til 10 g/dl og ved en alvorlig anemi verdier under 7-8 g/dl.

Hemoglobinverdien har svært stor betydning i diagnostikken av en rekke ulike sykdommer. Hemoglobinmåling er den viktigste av de medisinske testene.

Konsekvenser av anemi
Anemi medfører at kroppen sliter med å transportere nok oksygen til cellene. De som er syk fra før tåler anemi dårligst. De vanligste symptomene på anemi er slapphet, svakhet, tung pust og svimmelhet. Anemi gir også dårligere muskelfunksjon, hvilket medfører dårligere balanse, fall og flere beinbrudd. For lite blod reduserer oksygentilførselen til hjernen. Dette synes å øke risikoen for depresjon og forvirring. Anemi er av ulike årsaker spesielt uheldig for personer med svakt hjerte. Angina og hjertesvikt blir verre og faren for hjerteinfarkt øker. Summen av dette blir at anemi i verste fall kan bidra til for tidlig død.

Røde blodceller og blodprosent
De røde blodcellene lages i beinmargen. De store knoklene har et skall av hardt beinvev ytterst og et hulrom fylt av beinmarg innerst. Beinmargens oppgave er å produsere blodceller. Det er normalt ca. 1000 milliarder celler i beinmargen. Hver dag sender margen 200 milliarder røde blodceller, 100 milliarder hvite blodceller og 400 milliarder blodplater ut i blodet. Og reservekapasiteten er enorm. Produksjonen av røde blodlegemer kan økes opp til åtte ganger det normale.

For at det skal lages nok røde blodlegemer kreves en rekke byggesteiner. Oftest oppstår det mangel på jern, vitamin B12 og folsyre. Uten disse næringsstoffene bremses blodproduksjonen og man kan bli blodfattig.

De røde blodcellenes oppgaver er å transportere oksygen (surstoff) fra lungene og ut i kroppen, og deretter frakte avfallsgassen CO2 tilbake til lungene der den blir pustet ut. I nyrene har vi spesialiserte celler med evne til å måle oksygenmengden i blodet. Ved lave oksygennivåer sender disse cellene ut hormonet erytropoietin som stimulerer beinmargen til å produsere mer hemoglobin. Dette er bakgrunnen for at hemoglobin blir unormalt høy under høydetrening. I flere tusen meters høyde er det lite surstoff. Nyrene pumper da ut store mengder erytropoietin og mengden hemoglobin stiger.

Utbredelse og årsaker
En omfattende undersøkelse av anemiforekoms­ten i Norge ble publisert i 2005. I Tromsø hadde forskere målt blodprosenten på 26.530 personer. For menn økte forekomsten av anemi fra 0,6 % i aldersgruppen 25–34 år til 29,6 % i gruppen over 85 år. For kvinner gikk forekomsten av anemi ned fra 9,1 % i aldersgruppen 35–44 år til 2,2 % i gruppen 55–64 år. Deretter steg forekomsten til 16,5 % for kvinner over 85 år.

Er hemoglobin svært lav kan årsakene påvises i over 80 % av tilfellene. Legen har en rekke enk­le blodprøver til rådighet som raskt fører ham på riktig spor.

Er årsaken jernmangel må man finne hva som gir jernmangel. Hovedmistanken går i slike tilfeller mot blødninger fra spiserør, mage eller tarm. Med gastroskopi kan spiserør, magesekk og tolvfingertarm undersøkes. Med coloskopi ser man hele tykktarmen og siste del av tynntarmen. Årsakene til blødningen kan være sår, betennelser, polypper eller kreft.

Mangel på vitamin B12 kan også gi anemi. Det oppstår vanligvis ved at kroppen ikke klarer å ta til seg B12 fra maten. Tilstanden er lett å påvise med blodprøver. Mangel på folinsyre skyldes oftest dårlig kosthold, gjerne kombinert med for mye alkohol.

En stor andel av de som ikke har nok jern, B12 og folsyre, har kroniske sykdommer. Ulike betennelser og mange kreftformer kan gi lett anemi. Blodprosenten vil først bli normal når man blir kvitt den bakenforliggende sykdommen.

Sjeldnere årsaker til anemi er kronisk nyresvikt og sykdommer i beinmargen. I sistnevnte tilfelle må man til spesialist i indremedisin eller blodsykdommer. Det vil bli tatt beinmargsprøve fra brystbeinet eller fra hoftekammen, og denne blir mikroskopisk undersøkt.

Jern og jerntilskudd
Jern er en viktig del av hemoglobinet. Jernet i kroppen gjenvinnes og resirkuleres, men hver dag taper vi litt. Derfor må vi få i oss jern gjennom maten vi spiser. I Norge er de viktigste jernkildene grovt brød og kjøtt. Andre matvarer med mye jern er blodmat, innmat, leverpostei og grønne grønnsaker.

Garvesyre i kaffe og te binder seg til jernet i maten og hindrer noe av opptaket i tarmen. C-vitamin i appelsinjuice, frukt og grønnsaker øker opp­taket av jern.

De fleste får nok jern gjennom hverdagskosten og har ingen nytte av jerntabletter. Slike tabletter kan forårsake forstoppelse, diaré, kvalme og magesmerter. Et overfylt jernlager kan i seg selv være skadelig.

Små blødninger fra kreftsvulster i magesekk og tarm medfører anemi etter en tid. Anemien gir symptomer som fører til legebesøk. Tar man jerntabletter går det lenger tid før man får anemi og kreften utvikler seg lenger før den oppdages.

Noen må ha jern for å unngå anemi. Det gjelder først og fremst en del blodgivere og de som har operert bort deler av magesekken eller tynntarmen. Jerntilskudd er også nødvendig dersom man spiser svært lite eller jernfattig kost. Jernmangel utvikles også etter større eller langvarige blødninger.

Spesielt den eldre befolkningen bør se på jerntabletter som medisin som skal forordnes av lege hvis blodprøver viser lave jernlagre eller jern­mangel­anemi.

Ha ikke jerntabletter lett tilgjengelig av hensyn til de minste. 15-20 tabletter kan medføre livs­truende forgiftninger.

Alder og anemi
Ekspertene er ikke enig om aldringsprosessen i seg selv kan medføre anemi, og dette gjelder antagelig en svært liten gruppe. Selv etter grundig utredning hos spesialister står det igjen noen tilfeller med ukjent årsak. Andelen pasienter med uforklart anemi blir større desto eldre pasientene er. Årsaken er for det meste tilstander som er vanskelig å påvise. Vi vet at stamcellene i beinmargen svekkes i høy alder. Hos menn synker nivået av testosteron. Dette følges gjerne av et lite fall i hemoglobin. Lavgradig betennelse er vanlig i høy alder og bidrar til anemi. Andre forhold av betydning kan være skjult alkoholbruk, dårlig kosthold og bruk av medisiner som senker hemoglobinet.

Man må alltid lete grundig etter årsaken til anemi. Høy alder kan kun brukes som forklaring etter omfattende undersøkelse.

BLODETS «HISTORIE»
1628: Den engelske legen William Harvey oppdager blod­sirkulasjonen.
1901: Østerrikeren Karl Landsteiner (1868–1943) oppdager blodtype­systemet AB0. For dette fikk han Nobelprisen i 1930. Han blir regnet som blodoverføringens «far».
1934: George H. Whipple, George R. Minot og William P. Murphy får Nobel­prisen for oppdagelsen av leverbehandling for den dødelige syk­dommen perniciøs anemi. På denne tiden visste man ikke at sykdommen skyldes mangel på vitamin B12.
1948:Kjemikerne Karl A. Folkers og Alexander R. Todd påviser at mangel på B12 er årsak til perniciøs anemi.
1959: Molekylær­biologen Max Perutz ved universitetet i Cambridge beskriver molekyl­strukturen til hemoglobin. Han fikk Nobel­prisen i kjemi i 1962.
1985: Den første hiv-testen blir laget og raskt tatt i bruk ved blod­bankene for å unngå overføring av hiv-infisert blod.
2004: Fransk forskergruppe fremstiller røde blodlegemer fra stamceller. Forskningen på «industriell» produksjon av «naturlig» blod skyter fart.

Anemi i historien
En tilstand som sannsynligvis var anemi grunnet jernmangel er omtalt i egyptiske skrifter rundt 1500 år før Kristus. På 1600-tallet gjorde man de første forsøk på blodoverføring. Selv om behandling med jern har vært i bruk i flere hundre år, var det omdiskutert frem til det 20. århundre.

Millioner av mennesker har gjennom historien dødd av anemi som vi i dag behandler med enk­le midler. Dette gjelder spesielt behandling med jern, vitamin B12 og blodoverføring.

Blod fra andre kilder
Verden mangler blod til blodoverføringer. Fors­kerne har i mange år arbeidet for å finne produkter som kan erstatte blod. I Sør-Afrika er det høy forekomst av hiv-positive og man har behov for et blodprodukt som ikke kommer fra mennesker. I 2001 tok Sør-Afrika, som første land i verden, i bruk det kunstige blodproduktet Hemopure (som betyr «rent blod»). I 2010 ble det godkjent i Russland. Hemopure er kjemisk bearbeidet kublod, og det er registrert som et medikament.

En rekke andre kunstige blodprodukter blir i dag prøvd ut. Men det forskes også på å få stamceller til å utvikle seg kun til røde blodlegemer. I 2004 klarte en fransk forskergruppe dette i et dyreforsøk. Noen eksperter tror det om 10-20 år vil bli brukt industrifremstilt blod ved blodoverføringer.

Hvem kan gi blod?
Det finnes ingen klart definert øvre aldersgrense for å gi blod. Nedre aldersgrense er satt til 18 år. Førstegangsgivere over 60 år kan godkjennes «på grunnlag av skjønn foretatt av blodbankens lege».

Etter fylte 65 år kan man fortsette å gi blod «med tillatelse hvert år fra blodbankens lege». I «blodforskriften» er det listet opp en rekke sykdommer, situasjoner og seksualadferd som medfører permanent eller tidsavgrenset utelukkelse fra blod­givning.

Del innlegg